Registrering på visning: hva megleren bruker opplysningene til

Hvorfor megleren vil ha navn og kontaktinformasjon

Under en budrunde skal megleren legge til rette for en forsvarlig avvikling, og det står i eiendomsmeglingsloven § 6-8 første ledd. Femte ledd sier videre at megleren skal orientere oppdragsgiveren, budgivere og øvrige interessenter skriftlig om mottatte bud. Det gjelder budets størrelse, forbehold og akseptfrist. Megleren skal også så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene er mottatt.

For å kunne gjøre dette må megleren vite hvem de øvrige interessentene er og hvordan de når dem. Det er derfor megleren ber deg skrive navn, telefonnummer og e-postadresse på visningslisten eller i skjemaet på nettet. Du får meldinger om at det er kommet inn bud, hva det lyder på, og når fristen går ut.

Meldingen gjelder bud, ikke budgivere. Du får vite beløp, forbehold og frist, men ikke navnet på de andre.

Hva registreringen betyr og ikke betyr

Å stå på listen er ikke et bud og forplikter deg ikke til å kjøpe. Du kan la være å legge inn bud etterpå uten at det får noen følger.

Eiendomsmeglingsloven har heller ingen regel om at du må registrere deg for å komme på visning. Megleren kan likevel be om det, og uten registrering har megleren ikke noen måte å nå deg på. Da får du ikke melding når det kommer inn bud, og du må selv følge med på annonsen.

Legger du senere inn et bud, må megleren hente inn gyldig legitimasjon og signatur fra deg før budet formidles (eiendomsmeglingsloven § 6-8 fjerde ledd). Det er en egen kontroll, og den er ikke noe du gjør ved registrering på visning.

Hva megleren kan bruke opplysningene til

Megleren er ansvarlig for personopplysningene du oppgir. Det har tre sider.

Du skal få vite hvorfor opplysningene samles inn, hvem som får dem og hvor lenge de lagres. En kort tekst på skjemaet eller en lenke til personvernerklæringen er den vanlige måten å gjøre det på.

Megleren kan bruke opplysningene til det de ble gitt for: å holde deg orientert om salget av akkurat denne boligen. Skal de også brukes til noe annet, som tilbud om lån eller forsikring fra et samarbeidende selskap, eller varsler om andre boliger, skal det gå tydelig fram. Salgsoppgaven skal dessuten opplyse om megleroppdragets samarbeid med eller tilknytning til andre foretak som tilbyr produkter eller tjenester i forbindelse med oppdraget (eiendomsmeglingsloven § 6-7 annet ledd). Et avkrysningsfelt om tilbud fra slike partnere er et valg du tar selv.

Du har rett til å be om innsyn i hvilke opplysninger som er lagret om deg, og til å be om at de rettes eller slettes når formålet er over.

Slik gjør du det

1. Registrer deg gjerne med navn, telefon og e-post. Bruk en e-postadresse du leser daglig.
2. Les hva som står om bruk av opplysningene før du sender inn skjemaet.
3. Ikke kryss av for tilbud fra bank, forsikring eller andre hvis du ikke vil ha dem.
4. Be om å få meldingene på e-post slik at du har dem skriftlig og kan finne dem igjen.
5. Etter budrunden kan du be om at opplysningene slettes hvis du ikke lenger er interessert.

Mener du at du ikke fikk beskjed om et bud du skulle ha hørt om, kan du ta det opp skriftlig med megleren. Du kan også klage til den tvisteløsningsordningen foretaket er tilsluttet (eiendomsmeglingsloven § 2-10).

Kort oppsummert

• Registrering på visning gjør at megleren kan kontakte deg som interessent, blant annet om bud etter eiendomsmeglingsloven § 6-8.
• Registreringen er ikke et bud og binder deg ikke.
• Du får vite budets størrelse, forbehold og akseptfrist, ikke hvem budgiveren er.
• Megleren skal si hva opplysningene brukes til. Tilbud fra samarbeidspartnere er et valg du tar selv.
• Du kan be om innsyn i og sletting av opplysningene etter at budrunden er over.