Registeret for spedbarnsadopsjon: ventetid og hva dere må melde
Godkjente søkere kan registreres for nasjonal adopsjon av spedbarn én gang, og registreringen kan vare i ett år. Registeret er ikke en kø, for adopsjonsmyndigheten velger adoptivforeldre ut fra hvem som har best forutsetninger for det enkelte barnet. Mens du står i registeret, må du melde fra til Bufetat om endringer i familie- eller livssituasjonen. Det gjelder blant annet graviditet, samlivsbrudd, sykdom, arbeidsledighet og flytting.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Venteliste for nasjonal adopsjon: hva registeret er
Et spedbarn kan bare adopteres hvis foreldrene har gitt fra seg den faktiske omsorgen ved fødselen (adopsjonsloven § 14). Adopsjonsmyndigheten velger så adoptivforeldre til barnet ut fra et register over søkere. Det er dette registeret den som søker om nasjonal adopsjon kommer inn i, når utredningen er gjennomført og søkeren er godkjent.
En venteliste for nasjonal adopsjon høres ut som en kø, men slik fungerer det ikke. Ingen rykker oppover i rekken for hver måned som går. Det kan også være lite å vente på. Bufdir opplyser at under ti barn adopteres på denne måten i året, så mange søkere i registeret får aldri tildelt et barn.
Hvor lenge og hvor mange ganger
Forskriften om adopsjon § 9 har to regler om selve registreringen. En søker som er utredet, kan registreres for nasjonal adopsjon av spedbarn én gang, og søknaden kan være registrert i ett år. Etter ordlyden er det altså ikke åpent for å registrere seg på nytt når året er over.
Det er ett unntak. En søker som tidligere har adoptert et spedbarn nasjonalt, kan stå i registeret på nytt.
Det finnes også en regel for dem som er registrert både for nasjonal adopsjon og for adopsjon fra utlandet. Når søknaden sendes til utlandet, skal søkeren melde fra til Bufdir, og da kan vedkommende ikke lenger stå i det nasjonale registeret.
Hvem som velges
Adopsjonsmyndigheten kan ikke ta barn ut fra tid på listen. Etter forskriften § 10 innhentes en uttalelse fra det faglig rådgivende utvalget for adopsjonssaker, og uttalelsen skal tillegges stor vekt (adopsjonsloven § 14). Utvalget gir råd om hvilke søkere som har best forutsetninger for å ivareta barnets behov. Det skal også legge vekt på de opprinnelige foreldrenes ønsker for barnet, og ta hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.
Søkerne kan ikke selv peke ut et barn. De har heller ingen rett til å klage hvis en annen søker blir valgt. Adopsjonsloven § 36 sier at en registrert søker ikke regnes som part i saken om at et barn tildeles en annen søker, og at den som mener seg forbigått, ikke kan klage over at en annen fikk adoptere.
Hva dere må melde fra om
Forskriften § 6 pålegger søkeren å informere Bufetat om endringer i familie- eller livssituasjon mellom søknadstidspunktet og frem til adopsjonen er gjennomført. Listen i forskriften er ikke uttømmende, men nevner blant annet:
- graviditet
- behandling for barnløshet
- at familien har fått et fosterbarn
- endring i sivilstatus, blant annet samlivsbrudd
- sykdom
- arbeidsledighet
- endring i økonomi
- flytting.
Forskriften bruker ikke ordet «vesentlig» om endringene. Det er likevel naturlig å lese plikten slik at alt som kan ha betydning for om dere er egnet som adoptivforeldre, skal meldes. Bufetat avgjør hva det får å si.
Ingeborg og Sven
Ingeborg og Sven blir godkjent og registrert i mars. De har søkt sammen og er begge 36 år. I juni blir Ingeborg gravid, uten at de hadde regnet med det etter flere år med fertilitetsbehandling. De sender melding til Bufetat med en gang, fordi både graviditet og behandling for barnløshet står på listen i forskriften.
I oktober mister Sven jobben i et firma som legger ned. Også det meldes. Bufetat vurderer saken på nytt og kommer fram til at det ikke endrer egnetheten, siden Sven har ny jobb i januar, men det er Bufetat som tar den vurderingen.
Etter årsskiftet går registreringen ut. Ingeborg og Sven har ikke fått tildelt noe barn, og forskriften åpner ikke for ny registrering.
Når et barn er valgt
Er et barn valgt ut til dere, skal dere samtykke skriftlig til adopsjonen av dette barnet (forskriften § 11). Før dere samtykker, skal dere få anonymisert informasjon om barnet og barnets opprinnelse. Når dere har samtykket, innvilger Bufdir adopsjonen. Adopsjonen kan gjennomføres som en anonym adopsjon, som betyr at partene holdes ukjente for hverandre (adopsjonsloven § 37).
Gjelder det i stedet barnet til ektefellen eller samboeren din, er det en annen prosess som ikke går via registeret. Se vilkår og saksgang ved stebarnsadopsjon. Dere kan lese mer om foreldrepenger når barnet er kommet i foreldrepenger ved adopsjon. Selve loven finnes på adopsjonsloven.
Kort oppsummert
- Registeret for nasjonal adopsjon av spedbarn er ikke en kø. Adopsjonsmyndigheten velger adoptivforeldre ut fra hvem som har best forutsetninger for barnet.
- Godkjente søkere kan registreres én gang, i ett år. Den som tidligere har adoptert et spedbarn nasjonalt, kan stå i registeret på nytt.
- Du kan ikke velge barn, og du kan ikke klage hvis en annen søker blir valgt.
- Endringer i familie- eller livssituasjon, som graviditet, samlivsbrudd, sykdom, arbeidsledighet, økonomi og flytting, skal meldes til Bufetat.
- Under ti spedbarn adopteres nasjonalt per år, ifølge Bufdir. Venteliste for nasjonal adopsjon betyr derfor ikke at et barn er garantert.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.