Hva er en referanseperson i en familieinnvandringssak?
En referanseperson er den personen i Norge som søkeren vil bo sammen med eller bli gjenforent med. Det kan være en ektefelle, en samboer, en forelder eller et barn. Mange av kravene i en familieinnvandringssak stilles til referansepersonen, blant annet krav til tillatelse, inntekt og noen ganger fire års arbeid eller utdanning i Norge. Referansepersonen må også samtykke i at søkeren får tillatelse.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva er referanseperson: definisjonen i loven
Ordet står i utlendingsloven § 39: referansepersonen er «den personen som søkeren ønsker å bli gjenforent med eller å etablere familieliv med». UDI forklarer det enklere. Søkeren er den som vil flytte til Norge. Referansepersonen er den som allerede bor her.
Det er altså ikke snakk om en rolle man søker om, eller et skjema man fyller ut for å bli det. Den som søkeren skal bo hos, blir referanseperson i saken automatisk.
Referansepersonen kan ha mange slags forhold til søkeren:
- ektefellen eller den registrerte partneren
- samboeren eller forloveden
- forelderen, når søkeren er et barn
- barnet, når søkeren er en forelder som skal bo med et barn i Norge
Referansepersonen kan være norsk borger, nordisk borger eller utlending med oppholdstillatelse her.
Kravene som stilles til referansepersonen
En familieinnvandringssak handler om to personer, men mange av vilkårene gjelder den som bor i Norge.
Det første kravet gjelder status. Referansepersonen må være norsk eller nordisk borger som bor eller skal bosette seg i Norge, ha permanent oppholdstillatelse, ha en tillatelse som kan bli permanent eller ha kollektiv beskyttelse. Det følger av § 40 første ledd.
Referansepersonen må også som hovedregel vise at familien kan forsørges. Kravet er 3,2 G, både fremover og for fjoråret. UDI henter inntekten fra Skatteetaten.
Noen må i tillegg ha fire års arbeid eller utdanning bak seg. Har referansepersonen selv kommet som flyktning, med kollektiv beskyttelse, på humanitært grunnlag eller som familieinnvandrer, og familien er etablert etter innreisen, må referansepersonen som hovedregel ha arbeidet eller studert i Norge i fire år.
Ved ekteskap og samboerskap må begge parter normalt ha fylt 24 år. Det kravet gjelder altså både søkeren og referansepersonen.
Referansepersonens samtykke
Søkeren kan ikke få tillatelse mot referansepersonens vilje. Etter § 51 annet ledd kan søknaden avslås hvis referansepersonen, når UDI spør, ikke samtykker i at søkeren får tillatelse.
Referansepersonen kan også trekke samtykket skriftlig mens saken er til behandling. Da blir saken ikke henlagt, slik den blir når søkeren selv trekker søknaden. UDI behandler den, avslår den og skriver i vedtaket at samtykket er trukket. Gebyret blir ikke betalt tilbake.
Det samme gjelder når den som har fullmakt fra søkeren, vil trekke søknaden etter et samlivsbrudd. Søknaden blir da behandlet og avslått.
Hvem som leverer søknaden
Det er søkeren som søker, ikke referansepersonen. Som hovedregel kan ikke et familiemedlem i Norge levere søknaden på vegne av søkeren. Søkeren registrerer søknaden, betaler gebyret og møter selv opp ved en ambassade, et søknadssenter eller hos politiet.
Det finnes unntak for barn. Foreldre i Norge kan i noen tilfeller søke for et barn i utlandet, når begge foreldrene bor i Norge med oppholdstillatelse og har foreldreansvar, eller når én forelder bor her og klart har foreldreansvaret alene.
Referansepersonen har likevel en aktiv rolle. Han eller hun kan bli kalt inn til intervju hos politiet. Intervju er særlig aktuelt når referansepersonen er under 25 år.
Ingvild er referanseperson for Otieno
Ingvild er 34 år, norsk og bor i Trondheim. Hun traff Otieno fra Kenya da hun jobbet i Nairobi, Ingvild flyttet hjem i 2023 og jobber nå som lektor. De giftet seg i Nairobi under et besøk i 2025.
Otieno er søker og registrerer søknaden på UDIs nettsider. Han leverer dokumentene ved søknadssenteret i Nairobi. Ingvild er referanseperson. Hun trenger ikke søke om noe selv, men UDI kontrollerer at hun er norsk og bor i Norge, og at inntekten hennes var minst 3,2 G i fjor og vil være det fremover.
Fordi de giftet seg i utlandet etter at Ingvild hadde bosatt seg i Norge, blir hun kalt inn til intervju hos politiet i Trondheim. Fireårskravet gjelder ikke for henne, fordi hun er norsk.
Hadde Ingvild og Otieno gått fra hverandre før vedtaket, kunne Ingvild ha trukket samtykket. Søknaden ville da blitt avslått.
Når referansepersonens situasjon endrer seg
Søkerens tillatelse er bygget på referansepersonen. Etter utlendingsloven § 60 kan den ikke vare lenger enn referansepersonens egen tillatelse, og den får de samme begrensningene. Fornyer ikke referansepersonen, har søkeren heller ikke noe å fornye på.
Tar samlivet slutt, faller grunnlaget for tillatelsen som hovedregel bort. Det finnes unntak, blant annet når søkeren har vært utsatt for mishandling i samlivet. Les mer om det i artikkelen om skilsmisse fra en voldelig ektefelle uten å miste oppholdstillatelsen.
Når det er barnet som er referanseperson
Referansepersonen trenger ikke være voksen. Har et barn fått beskyttelse i Norge, kan foreldrene søke om å bli gjenforent med barnet. Barnet er da referanseperson. Det gjelder egne regler for inntekt når referansepersonen er under 18 år, og UDI lister dette som en egen situasjon.
Kort oppsummert
- Hva er referanseperson: den i Norge som søkeren vil bo sammen med eller bli gjenforent med, jf. utlendingsloven § 39.
- Søkeren er den som vil flytte til Norge, og det er søkeren som leverer søknaden.
- Referansepersonen må ha riktig tillatelse eller statsborgerskap, og som hovedregel oppfylle inntektskravet.
- Noen referansepersoner må også ha fire års arbeid eller utdanning i Norge.
- Søknaden kan avslås hvis referansepersonen ikke samtykker eller trekker samtykket.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.