Rammeavtale som tilkallingsvikar: slik leser du den
En rammeavtale for tilkallingsvikarer er en avtale om vilkårene for vakter du eventuelt tar, som lønn, tillegg og hvordan vakter tilbys. Loven bruker ikke ordet rammeavtale, så det er innholdet i avtalen som teller. Les særlig om du har plikt til å ta vakter, om arbeidsgiver har plikt til å tilby noen og hvordan vakter kan avlyses. Avtalen kan ikke gi deg dårligere rettigheter enn arbeidsmiljøloven.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en rammeavtale er
Mange virksomheter bruker en avtale som bare fastsetter rammene: hva du tjener per time, hvilke tillegg som gjelder, hvordan vakter tilbys og hva dere gjør hvis en vakt faller bort. Selve vaktene avtales hver for seg. Dette kalles ofte rammeavtale. Ordet står ikke i arbeidsmiljøloven, og det finnes ingen egen lov som regulerer slike avtaler. Likevel er du arbeidstaker hvis du oppfyller vilkårene i arbeidsmiljøloven § 1-8, og da gjelder lovens krav til hva en arbeidsavtale skal inneholde.
Det betyr at en rammeavtale ikke er en frisone. Den som skriver at du ikke har noen rettigheter, har ikke skrevet noe som gjelder. Loven kan ikke fravikes til ugunst for arbeidstaker med mindre noe annet er særskilt fastsatt (§ 1-9).
Punktene du bør lete etter
Gå gjennom avtalen med en penn og sjekk om hvert av disse punktene er beskrevet:
- Hvem partene er, og om en tariffavtale gjelder. Arbeidsavtalen skal opplyse om tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet (§ 14-6 første ledd bokstav n).
- Om du har plikt til å ta vakter, og om arbeidsgiver har plikt til å tilby dem. Står det ingenting, er det uklart.
- Hvordan vakter tilbys, og innen hvilken frist du må svare.
- Hvordan en vakt kan avlyses eller flyttes. Avtalen skal ha ordninger for vaktendringer (§ 14-6 bokstav m).
- Lønn per time, tillegg og når lønnen utbetales. Elementene skal angis hver for seg (bokstav i).
- Når og hvor lenge arbeidet vanligvis foregår. Varierer tiden, skal avtalen si det og gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres (bokstav j).
- Om ansettelsen er midlertidig, og i så fall grunnlaget for det (bokstav e).
- Prøvetid, oppsigelsesfrister og hvordan arbeidsforholdet avsluttes (bokstav f og h).
- Ferie, feriepenger og annet fravær med lønn (bokstav g).
Flere av disse opplysningene kan gis ved å vise til lov, forskrift eller tariffavtale (§ 14-6 andre ledd). Står det «se tariffavtalen» på et punkt, ber du om å få den tariffavtalen.
Det mange rammeavtaler hopper over
Et vanlig hull er stillingsomfanget. Loven krever at fast ansettelse gir et reelt stillingsomfang (§ 14-9 første ledd), og at midlertidig ansettelse har et lovlig grunnlag i andre ledd. En rammeavtale uten noe omfang og uten opplyst grunnlag for at du ikke er fast ansatt, er derfor et dårlig utgangspunkt for arbeidsgiver. Hver vakt kan dessuten regnes som en egen midlertidig ansettelse som må ha grunnlag i § 14-9 andre ledd. Om en avtale uten noe stillingsomfang holder over tid, må vurderes i det enkelte tilfellet. Det er en grunn til å notere hvor mye du faktisk jobber.
Et annet hull gjelder avlysning. Mangler avtalen regler om hva som skjer når en avtalt vakt faller bort, er det ikke avgjort på forhånd hva du kan kreve. Les om dette i tilkallingsvikar uten vakter.
Når avtalen skal være på plass
Du skal ha skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Varer arbeidsforholdet mer enn en måned, skal avtalen foreligge senest sju dager etter at du begynte. Er det kortere enn en måned, skal avtalen inngås umiddelbart (§ 14-5). Arbeidsgiver skal utforme et utkast, og du har rett til å la deg bistå av en tillitsvalgt eller annen representant både når avtalen skrives og når den endres. Endringer skal tas inn i avtalen senest den dagen de trer i kraft (§ 14-8).
Hva du kan be om etter en stund
Har du vært ansatt i mer enn seks måneder og er ferdig med prøvetiden, kan du som midlertidig ansatt eller deltidsansatt be om en ansettelsesform med mer forutsigbare og trygge vilkår. Arbeidsgiver skal da gi skriftlig og begrunnet svar innen en måned. Du kan be om det på nytt først etter seks måneder (§ 14-8 a).
Et eksempel: Jonas og lagerfirmaet
Jonas er 24 og får en rammeavtale fra et lagerfirma. Avtalen sier 238 kroner per time, at vakter tilbys i en app med svarfrist på to timer, og at «arbeidsgiver ikke har plikt til å tilby vakter». Den sier ingenting om tariffavtale, om hvordan vakter avlyses eller om hvor mye han kan regne med å jobbe.
Jonas leser avtalen punkt for punkt. Han mangler opplysning om tariffavtale, om vaktendringer og om omfang. Han skriver til arbeidsgiver og ber om at disse punktene tas inn, og at det oppgis om ansettelsen er midlertidig og på hvilket grunnlag. Han svarer ikke på vakter før han har fått det. Etter åtte måneder, med tre vakter i uka i snitt, ber han skriftlig om en mer forutsigbar ansettelse. Arbeidsgiver må svare skriftlig og med begrunnelse innen en måned.
Kort oppsummert
- En rammeavtale for tilkallingsvikar er ikke et lovbegrep, og avtalen kan ikke stille deg dårligere enn loven.
- Sjekk plikt til å ta og tilby vakter, avlysning, lønn og tillegg, omfang og tariffavtale.
- Avtalen skal være skriftlig, senest sju dager etter at du begynte hvis arbeidsforholdet varer mer enn en måned.
- Mangler det opplysninger du har krav på, kan du be om at de tas inn.
- Etter seks måneder kan du be om mer forutsigbare vilkår og få skriftlig svar innen en måned.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.