Er psykisk sykdom en funksjonsnedsettelse som gir rett til tilrettelegging?
Ja, en langvarig psykisk lidelse kan regnes som funksjonsnedsettelse og gi rett til egnet individuell tilrettelegging på jobben. Funksjonsnedsettelse omfatter både fysiske, psykiske og kognitive funksjoner. Det som teller, er ikke diagnosen alene, men om tilstanden over tid gjør det vanskeligere å utføre arbeidet uten tilpasninger. Tilretteleggingen må ikke bli en uforholdsmessig byrde for arbeidsgiver.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når psykisk sykdom er en funksjonsnedsettelse
Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse (§ 6). Loven gir ikke en uttømmende liste over hvilke tilstander som regnes med. Begrepet forstås vidt og omfatter både fysiske, psykiske og kognitive funksjoner. En psykisk lidelse kan derfor være en funksjonsnedsettelse etter loven.
Det er likevel ikke slik at enhver psykisk plage gir rett til tilrettelegging. Tilstanden må normalt være av en viss varighet og ha reell betydning for hvordan du fungerer i arbeidet. En kortvarig krise, som går over av seg selv eller med behandling i løpet av få uker, vil ofte ikke regnes. En tilbakevendende depresjon, en angstlidelse, PTSD eller en lidelse som ADHD kan derimot gi vedvarende hindringer.
Diagnosen i seg selv er ikke nok. Det som teller, er konsekvensene: konsentrasjon, energi, evne til å være i store grupper, fleksibilitet i arbeidstiden eller behov for forutsigbarhet. Det er derfor smart å beskrive hva som er vanskelig, ikke bare hva legen har skrevet.
Retten til tilrettelegging på jobb
Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Formålet er at du kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og utvikling og utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre (§ 22).
Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hva tilretteleggingen betyr for å fjerne barrierer, hva den koster og hvilke ressurser virksomheten har. Brudd på plikten regnes som diskriminering (§ 12).
Arbeidsmiljøloven har en parallell regel for dem som har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende. Arbeidsgiver skal så langt det er mulig sette i verk nødvendige tiltak slik at du kan beholde eller få et passende arbeid (§ 4-6). Etter fire ukers fravær skal det utarbeides en oppfølgingsplan, og arbeidsgiver skal innkalle til dialogmøte senest innen sju uker etter at du har vært helt borte.
Hva tilretteleggingen kan bestå av
Tiltakene må være individuelle. Det som passer for én med angst, passer ikke nødvendigvis for en med bipolar lidelse. Eksempler kan være:
- fleksibel arbeidstid, senere oppstart eller flere pauser
- hjemmekontor noen dager i uken
- tydeligere rutiner, skriftlige oppgaver og forutsigbar oppfølging
- færre oppgaver med mye publikumskontakt, eller roligere arbeidsplass
- gradvis opptrapping etter sykemelding
Mange av tiltakene koster lite. Det har betydning for om de er en uforholdsmessig byrde. Arbeidsgiver kan likevel si nei til tiltak som er for omfattende, men da bør alternativer vurderes.
Slik ber du om tilrettelegging ved psykisk sykdom
Si fra til nærmeste leder, helst skriftlig. Det kan være nok å beskrive hva som er vanskelig og hva som hadde hjulpet. Arbeidsgiver kan spørre om dokumentasjon dersom det er nødvendig for å vurdere tilretteleggingen, og en uttalelse fra lege eller psykolog kan da være en hjelp.
Foreslå konkrete tiltak. Be om at avtalen skrives ned. Hvis den ikke følges opp, eller hvis du får avslag, be om begrunnelse. Se avslag på tilrettelegging ved funksjonsnedsettelse.
Marte og kontoret
Marte jobber som saksbehandler i en kommune og har hatt tilbakevendende depresjon og angst de siste tre årene. Hun er i behandling og fungerer godt det meste av tiden, men store åpne kontorlandskap og tette frister gir henne lange perioder med uro og søvnproblemer. Etter en sykemelding på seks uker kommer hun tilbake.
Marte skriver til leder Eirik: «Jeg har en langvarig angstlidelse. Det som hjelper meg, er å jobbe stille to dager i uken og å få frister som ikke endres i siste liten. Kan vi prøve det i tre måneder?» Hun legger ved en uttalelse fra fastlegen som bekrefter at tilstanden er varig og beskriver funksjonsfallet.
Eirik svarer at to hjemmekontordager ikke passer for alle og at han «ikke kan ha forskjellsbehandling». Marte svarer at tilrettelegging er det loven krever for personer med funksjonsnedsettelse, og at forslaget ikke koster noe. Kommunen har et ledig stille rom. De ender med en avtale om én hjemmekontordag og tilgang til det stille rommet de andre dagene, og om at fristene skal varsles tidlig. Hadde Eirik avslått uten å vurdere forslaget, kunne det vært brudd på tilretteleggingsplikten.
Hvis arbeidsgiver sier nei
Vurder om avslaget er begrunnet. Er tiltaket rimelig, og arbeidsgiver ikke har vurdert det eller bare viser til at andre ikke får det samme, bør du ta det opp igjen. Kommer du ikke videre, kan du klage til Diskrimineringsnemnda. Det er gratis. Hvis forholdet ligger mer enn tre år tilbake, kan nemnda avvise saken. Du finner mer i diskriminert på jobben: klage til nemnda.
Kort oppsummert
- En langvarig psykisk lidelse kan regnes som funksjonsnedsettelse etter likestillings- og diskrimineringsloven.
- Du har rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver, så lenge den ikke blir en uforholdsmessig byrde.
- Om du har rett til tilrettelegging på jobb ved psykisk sykdom, avhenger av varighet og konsekvenser, ikke av diagnosen alene.
- Beskriv hva som er vanskelig, foreslå konkrete tiltak og få avtalen skrevet ned.
- Får du avslag uten god begrunnelse, kan du klage gratis til Diskrimineringsnemnda.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.