Prosessvarsel: dette må stå i det

De tre tingene loven krever i et prosessvarsel

Innholdet i et prosessvarsel er regulert i tvisteloven § 5-2 første ledd. Varselet skal opplyse om kravet som kan bli fremmet, om grunnlaget for kravet, og oppfordre mottakeren til å ta stilling til kravet og grunnlaget. Det er alt loven sier om innholdet. Mer detaljerte krav, for eksempel til en bestemt overskrift eller en bestemt ordlyd, finnes ikke.

Det betyr at et vanlig brev er nok. Det må bare gå tydelig fram av det at du vurderer å gå til sak, og hva du i så fall vil kreve. Mottakeren skal kunne lese brevet og forstå hva saken gjelder uten å ha hørt din side på forhånd.

Kravet: si nøyaktig hva du vil ha

Kravet er det du ber om at mottakeren skal gjøre. I en pengetvist betyr det et beløp, og gjerne en oppstilling av hva beløpet består av. Krever du rente, kostnader eller erstatning i tillegg til hovedstolen, skriv det og oppgi hvordan du har regnet. I en annen type tvist kan kravet være at en feil skal utbedres, at en avtale skal oppfylles, eller at en gjenstand skal leveres tilbake.

Unngå vage formuleringer som «jeg forventer en løsning». Mottakeren kan ikke ta stilling til noe som ikke er konkret. Er du usikker på om du vil kreve penger eller utbedring, kan du skrive begge alternativer og si hvilket du helst vil ha.

Grunnlaget: fakta og regelen kravet bygger på

Grunnlaget er forklaringen på hvorfor du har krav. Det består av to deler. Den ene er hendelsene: hva ble avtalt, hva skjedde, når og hvem gjorde hva. Den andre er den rettslige begrunnelsen, altså hvilken avtale eller lovregel du mener gir deg kravet.

Du trenger ikke skrive en juridisk avhandling. Det holder å si «kravet bygger på kjøpsavtalen vår 3. mars, der du lovte å betale resten innen 1. mai». Har du en lovregel du støtter deg på, kan du nevne den. Poenget er at mottakeren skal forstå hva hun skal ta stilling til, og at en dommer senere kan se at saken ikke kom brått på.

Mangler grunnlaget, kan mottakeren ikke svare ordentlig, og du har ikke oppfylt plikten. Et krav på 40 000 kroner «fordi du skylder meg penger» sier lite. Et krav på samme beløp «fordi du ikke betalte resten av kjøpesummen etter avtalen 12. april» kan mottakeren ta stilling til.

Oppfordringen: be om svar og sett en frist

Det tredje elementet er en oppfordring til å ta stilling. Her er det nok å skrive noe som «Jeg ber deg ta stilling til kravet og grunnlaget». Det er vanlig å føye til en svarfrist. Loven nevner ingen fast frist, bare at mottakeren skal svare innen rimelig tid, men en dato i brevet gjør det lett å se om fristen er holdt. Hva som er en fornuftig frist, kommer an på hvor omfattende saken er.

Oppfordringen kan også inneholde et forslag til neste steg, for eksempel at dere møtes, eller at du er åpen for et forlik. Det er ikke påkrevd i § 5-2, men det passer med plikten til å søke minnelig løsning.

Hva som ikke hører hjemme i selve varselet

Plikten til å opplyse om viktige bevis står i § 5-3, ikke i § 5-2. Den gjelder likevel samtidig med varselet: den som varsler om et krav, skal samtidig opplyse om viktige dokumenter og andre bevis. I praksis legger du derfor ved en liste over vedleggene eller selve kopiene.

Du trenger ikke argumentere hardt eller liste opp alt som kunne vært sagt. Varselet er ikke stevningen. En stevning har strengere innholdskrav, blant annet påstand og bevisfortegnelse etter § 9-2. Et prosessvarsel er et første brev som gir motparten sjansen til å rette seg før saken går videre.

Når varselet er skrevet: send det riktig

Etter § 5-2 tredje ledd skal skriftlig varsel som hovedregel være på papir til private parter. Unntak er at dere har avtalt noe annet, eller at dere har en løpende forretningsforbindelse der slik kommunikasjon vanligvis skjer elektronisk. Sender du på papir, kan du i tillegg sende en kopi på e-post. Ta vare på bevis for at varselet er sendt, for eksempel en postkvittering, slik at du kan vise hva du sendte og når.

Kort oppsummert

• Prosessvarselets innhold er tre ting: kravet, grunnlaget for det og en oppfordring om å ta stilling.
• Kravet må være konkret, med beløp og oppstilling i pengesaker.
• Grunnlaget består av faktiske opplysninger og avtalen eller regelen kravet bygger på.
• Varselet er ikke en stevning, men det bør gå klart fram hva som kan bli en sak.
• Opplys samtidig om viktige bevis, og ta vare på dokumentasjon for at varselet er sendt.