Kan politiet kreve blodprøve etter en trafikkulykke?
Ja, politiet kan kreve blodprøve etter en trafikkulykke, men bare når det er grunn til å tro at føreren har kjørt påvirket. Etter et trafikkuhell kan politiet først ta alkotest. Viser testen eller andre forhold at du kan være påvirket, kan de fremstille deg for utåndingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse. Nekter du å blåse, skal du som regel fremstilles for blodprøve.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Trinn én: alkotest ved trafikkuhell
Reglene står i vegtrafikkloven § 22 a. Politiet kan ta alkotest, altså foreløpig blåseprøve, og en foreløpig test av om du er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel, i fire situasjoner. Den som med eller uten egen skyld er innblandet i trafikkuhell, er én av dem. De andre er at politiet har grunn til å tro at du har overtrådt promilleforbudet, at du har overtrådt andre bestemmelser som departementet har bestemt kan tyde på påvirkning, eller at du er stanset i en trafikkontroll.
Det betyr at politiet ikke trenger noen mistanke om rus for å be deg blåse etter en ulykke. Det er nok at du var innblandet, også om du ikke var skyld i kollisjonen. Reglene gjelder føreren av motorvognen. Passasjerer og andre involverte omfattes ikke.
Trinn to: blodprøve og klinisk undersøkelse
Gir alkotesten utslag, eller gir andre forhold grunn til å tro at du har kjørt påvirket, kan politiet gå videre. Etter § 22 a annet ledd kan de da foreta en særskilt undersøkelse av tegn og symptomer på ruspåvirkning og fremstille deg for utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersøkelse.
Det er altså ikke slik at enhver ulykke automatisk gir blodprøve. Det kreves grunn til å tro at du har overtrådt reglene. Alkotesten er porten inn. Slik fremstilling skal «i alminnelighet» skje når føreren nekter å medvirke til alkotest.
Utåndingsprøve tas av politiet, i praksis på stasjonen med et eget apparat. Blodprøve og spyttprøve kan tas av lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør. En klinisk legeundersøkelse gjøres når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol, eller når andre særlige grunner taler for det.
Annen rus enn alkohol
Reglene gjelder også andre berusende eller bedøvende midler. Politiet kan ta en foreløpig test av om du er påvirket av slike midler, og kan ta spyttprøve og blodprøve. En klinisk legeundersøkelse gjøres særlig når det er mistanke om andre midler enn alkohol. Overstiger konsentrasjonen i blodet grensene som er fastsatt i forskrift, regnes du som påvirket etter § 22. Dette gjelder ikke hvis overskridelsen skyldes legemiddel du har tatt i samsvar med forskrivning fra lege eller tannlege.
Hva skjer hvis du sier nei
Loven bruker ordet «fremstille». Det betyr at politiet kan bringe deg til prøvetaking når vilkårene er oppfylt. Du bestemmer altså ikke selv om blodprøven skal tas. Nekter du å blåse, fjerner det ikke prøven. Loven sier at fremstilling skal «i alminnelighet» finne sted når føreren nekter å medvirke til alkotest eller foreløpig test.
Hvilke tvangsmidler politiet kan bruke hvis du motsetter deg, sier ikke § 22 a noe om.
Når forbudet mot å drikke etterpå gjelder
Vegtrafikkloven § 22 femte ledd har en egen regel for tiden etter kjøringen. Fører av motorvogn må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timene etter at kjøringen er ferdig, når han forstår at det kan bli politietterforskning, eller viser grov uaktsomhet i så måte. Forbudet gjelder ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas.
Poenget er at ruspåvirkningen ikke skal kunne skjules eller forvrenges ved at du drikker etter kjøringen. Brudd straffes med bot og fengsel etter § 31. Drikker du etter en ulykke uten at politiet har tatt prøve, kan det bli vanskelig å forklare. Les mer om dette i drakk etter at jeg parkerte, hva må jeg bevise.
Marte og kollisjonen i krysset
Marte er 41 år og kjører hjem fra jobb en tirsdag ettermiddag. I et kryss bremser hun for sent og treffer bilen foran. Ingen er skadet, men begge bilene må bort. Politiet kommer til stedet og ber Marte blåse. Hun har ikke drukket noe siden dagen før, og testen er negativ. Politiet har ingen grunn til å gå videre, og det blir ingen blodprøve.
Henrik kolliderer i samme kryss en uke senere. Han hadde vært på et middagsselskap kvelden før og sov dårlig. Han blåser, og testen viser 0,13 milligram per liter i utåndingsluften. Det er over grensen på 0,1 for påvirket. Politiet fremstiller ham for utåndingsprøve på stasjonen og for blodprøve hos legevakten. Han skal ikke drikke alkohol etterpå før prøvene er tatt, for forbudet mot å drikke etter kjøringen gjelder i seks timer.
Henrik mener at utslaget skyldes alkohol fra kvelden før. Prøvene blir likevel tatt, og analysen viser hva han faktisk hadde i blodet. Om hva som kan gi falske utslag på selve alkotesten, kan du lese i snus, munnskyll og alkoholfritt øl.
Pliktene ved ulykken kommer først
Før politiet kommer, har du egne plikter etter vegtrafikkloven § 12. Du skal straks stanse, hjelpe skadde, oppgi navn og adresse til de andre involverte, og sørge for at politiet får beskjed når noen er drept eller skadet. Du kan lese om dette i hjelpeplikten ved en trafikkulykke.
Kort oppsummert
- Politiet kan ta alkotest av alle førere som er innblandet i et trafikkuhell, uavhengig av skyld.
- Blodprøve og klinisk undersøkelse krever grunn til å tro at føreren har kjørt påvirket.
- Nekter du å blåse, skal du i alminnelighet fremstilles for blodprøve.
- Etter ulykken kan det være forbudt å drikke alkohol i seks timer, til prøven er tatt.
- Blodprøve etter trafikkulykke gjelder føreren, ikke passasjerer.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.