Drakk etter at jeg parkerte – hva må jeg bevise?
Hevder du at du drakk etter at du parkerte, ikke før eller under kjøringen, er dette et anerkjent forsvar mot promillekjøring, men det er du selv som må sannsynliggjøre at det faktisk stemmer. Inger kjørte hjem fra jobb uten problemer, parkerte i innkjørselen, og åpnet en flaske vin mens hun ventet på middagen. En time senere banket politiet på etter en bekymringsmelding om en tidligere hendelse i trafikken, og fant henne beruset hjemme. Forsvaret hennes var at hun ikke var påvirket mens hun kjørte, men at alkoholen kom etterpå, noe som satte henne i en krevende bevissituasjon.
Etterdrikking etter kjøring er et anerkjent forsvar, men det må sannsynliggjøres
At du har rett til å hevde at du drakk etter kjøringen, betyr ikke at påstanden automatisk blir lagt til grunn. Etterdrikking er et forsvar norske domstoler kjenner til og anerkjenner som en reell mulighet, men det stiller krav til at forklaringen din henger sammen og lar seg underbygge med noe mer enn din egen påstand alene. Jo mer tid som har gått mellom kjøringen og at politiet kommer, desto vanskeligere kan det være å dokumentere nøyaktig når alkoholen faktisk ble inntatt, og desto viktigere blir andre bevis som kan støtte opp under forklaringen din. Inger sin sak ble ikke enklere av at det gikk en time fra hun parkerte til politiet kom, en periode der mye kunne skjedd som ingen andre hadde sett. Politiet var åpenbart skeptiske til forklaringen fra første stund, siden det nettopp er en type forsvar de møter jevnlig og som ikke alltid viser seg å stemme når det undersøkes nærmere. Situasjonen kan minne om den politiet mener du kjørte, men du selv husker det annerledes, der det heller ikke holder bare å hevde noe uten å kunne underbygge det.
Hvem som har bevisbyrden når du hevder etterdrikking
Utgangspunktet i strafferetten er at påtalemyndigheten må bevise at du var påvirket mens du kjørte, ikke at du må bevise din uskyld. I praksis fungerer likevel etterdrikking som et forsvar du selv må underbygge, siden det er du som sitter med kunnskapen om når og hvor mye du faktisk drakk etter at bilen sto stille. Klarer du å sannsynliggjøre forklaringen din godt nok, skal retten legge den til grunn dersom det ikke finnes klare motbevis, men jo svakere dokumentasjonen er, desto større er sjansen for at retten i stedet legger til grunn at promillegrensen allerede var overskredet under selve kjøringen. Dette gjør at etterdrikking i praksis er et forsvar som krever aktivt arbeid fra din side for å lykkes, ikke noe som automatisk kommer deg til gode bare fordi du hevder det. Inger forsto etter samtalen med forsvareren sin at hun måtte tenke gjennom hele kvelden på nytt, med tanke på hva som faktisk kunne underbygge tidspunktet for da hun begynte å drikke, framfor å stole på at politiet ville ta forklaringen hennes for god fisk.
Hva som faktisk dokumenterer at du drakk etterpå
God dokumentasjon kan være vitner som så deg drikke etter at du parkerte, kvittering fra butikken som viser tidspunkt for kjøp av alkoholen, eller en tom flaske og glass som stemmer med tidspunktet du oppgir. Har du sendt en melding til noen mens du drakk, eller ringt noen rett etter, kan også dette være med på å underbygge tidslinjen din. Jo tydeligere og mer konkret denne dokumentasjonen er, desto sterkere står forsvaret ditt. I motsatt fall, dersom det kun er din egen forklaring uten noe som helst støtte, blir det vanskeligere for retten å legge avgjørende vekt på påstanden, selv om den i utgangspunktet fremstår troverdig for deg selv. Har du ingen slik dokumentasjon i det hele tatt, betyr ikke det nødvendigvis at forsvaret er tapt på forhånd, men det stiller høyere krav til at resten av forklaringen din henger sammen og virker konsistent gjennom hele prosessen.
Hvorfor tidspress gjør dette forsvaret vanskeligere å bruke overbevisende
Etterdrikking oppstår ofte i situasjoner der du ikke visste på forhånd at politiet ville komme, og dermed heller ikke tenkte på å sikre bevis mens du satt og drakk. Dette gjør forsvaret krevende å bruke i praksis, siden du sjelden har planlagt for å dokumentere noe som i øyeblikket virket helt uproblematisk. Inger hadde ingen kvittering, siden vinen var kjøpt dagen før, men hun kunne vise til en tekstmelding til en venninne sendt rett etter at hun åpnet flasken, noe som i det minste ga en viss støtte til tidslinjen hennes. Er du i en lignende situasjon, er det viktig å tenke gjennom hva du faktisk kan dokumentere så tidlig som mulig, og legge dette fram tydelig for en forsvarer før du gir en detaljert forklaring til politiet. Er du generelt usikker på hvor mye du kan drikke før du er over grensen, er det uansett tryggest å planlegge kjøringen før du begynner å drikke, ikke etterpå. Da slipper du både å måtte huske på å dokumentere noe i etterkant, og den vanskelige jobben med å sannsynliggjøre en forklaring politiet i utgangspunktet møter med en viss skepsis.
Kort oppsummert
- Etterdrikking er et anerkjent forsvar mot promillekjøring, men må sannsynliggjøres, ikke bare påstås.
- Du bærer i praksis bevisbyrden for at alkoholen kom etter at du parkerte, ikke før eller under kjøringen.
- Vitner, kvitteringer og meldinger sendt underveis kan styrke forsvaret ditt betydelig.
- Jo lenger tid som har gått uten dokumentasjon, desto vanskeligere blir forsvaret å underbygge.
- Legg fram det du faktisk kan dokumentere tidlig, gjerne sammen med en forsvarer, før du forklarer deg i detalj.