Bekymringssamtale hos politiet – må vi møte, og hva brukes den til?

Innkallingen til bekymringssamtale fra den forebyggende enheten

Innkallingen til en bekymringssamtale skal komme skriftlig og opplyse om formålet med møtet, samt tid og sted, normalt med minst tre dagers varsel før selve samtalen. Ester fikk brevet i posten en mandag, med møtetid satt til fredag samme uke, og formålet oppgitt som en bekymring knyttet til en konkret episode sønnen hennes hadde vært involvert i. At innkallingen er skriftlig og forklarer bakgrunnen, gjør det lettere å forberede seg enn om dette bare hadde kommet som en uventet telefon. Er dere usikre på hva som faktisk ligger bak innkallingen, er det fullt mulig å ringe kontaktpersonen som står oppført i brevet og spørre om mer bakgrunn før selve møtet. Ester valgte å gjøre nettopp dette, og fikk vite at bekymringen gjaldt gjentatte meldinger fra andre foresatte om uro rundt en mindre gruppe ungdommer på klubben, ikke en enkelthendelse rettet spesifikt mot sønnen hennes alene.

Hjemmelen i politiloven og hvem den gjelder for

Adgangen til å innkalle til en slik samtale følger av politiloven, som gir politiet mulighet til å pålegge møte når det er grunn til å tro at noen under 15 år har gjort noe som ellers ville vært straffbart, eller at en person under 18 år faktisk har begått en straffbar handling. Denne doble utformingen fanger altså opp både de yngste, som uansett ikke kan straffes, og eldre ungdom som i prinsippet kan det. For Esters sønn, som er fjorten, er det den første delen av bestemmelsen som gjelder, siden han uansett er under den kriminelle lavalderen og aldri kan idømmes noen strafferettslig reaksjon for det som skjedde. Denne aldersgrensen er den samme uansett hvilken politidistrikt eller hvilken by familien bor i, selv om selve praksisen for når en bekymringssamtale faktisk innkalles kan variere noe fra sted til sted.

Møteplikt, men ingen forklaringsplikt

Møteplikten er reell, men den håndteres normalt fleksibelt: politiet inviterer først til frivillig oppmøte, og vurderer avhenting bare dersom familien uteblir uten noen god grunn, og selv da skal dette veies nøye opp mot faren for at avhenting i seg selv oppleves stigmatiserende for et barn. Selve samtalen krever ikke at sønnen til Ester forteller noe han ikke ønsker å si. Han har ingen plikt til å forklare seg, akkurat som i et formelt avhør, selv om selve møtet ikke er det samme som et avhør. Til forskjell fra et formelt avhør, der foreldrenes rett til å være med er lovfestet på en annen måte, er bekymringssamtalen i utgangspunktet tenkt som en mykere inngang til å håndtere en bekymring før den vokser seg større. Ester merket selv at tonen i rommet var tydelig annerledes enn det hun hadde forestilt seg fra tv-serier om politiavhør, mer som en samtale mellom voksne enn et forhør av sønnen hennes.

Hva som skjer med det som blir sagt i rommet

Det som blir sagt under en bekymringssamtale, skal ikke brukes som bevis dersom det senere skulle bli en formell straffesak mot ungdommen. Hensikten med møtet er å kartlegge situasjonen og eventuelt koble på hjelp, ikke å samle inn opplysninger til en senere tiltale. Er saken alvorlig nok til at den også følges videre av barnevernet, kan de samme observasjonene likevel brukes i den sammenhengen, siden barnevernets undersøkelser er en annen prosess enn straffesaken. Har familien først vært gjennom en telefon fra politiet om at barnet er anmeldt for noe mer alvorlig, er en bekymringssamtale ofte et tidligere og mildere steg enn det, ikke en fortsettelse av samme sak.

For en ungdom under den kriminelle lavalderen

For en ungdom under den kriminelle lavalderen henger dette sammen med hvordan politiet håndterer en yngre ungdom tatt for noe konkret, der bekymringssamtale ofte er nettopp det neste steget etter selve hendelsen. For Ester ble møtet en anledning til å høre direkte fra politiet hva de faktisk hadde observert og hvorfor de reagerte, i stedet for å basere seg på sønnens egen, kanskje ufullstendige, versjon av hva som hadde skjedd på ungdomsklubben. Etter møtet fikk hun også en kort oppsummering av hva som var blitt sagt og hvilke eventuelle videre skritt politiet så for seg, slik at familien slapp å gå hjem i uvisshet om hva som egentlig var konklusjonen. Blir sønnen innkalt til en ny bekymringssamtale senere, vil politiet normalt kunne se tilbake på denne oppsummeringen, noe som gjør det enda viktigere at det som faktisk ble sagt og avtalt er korrekt gjengitt fra starten av.

Kort oppsummert

• En bekymringssamtale er ikke et avhør og skal ikke brukes som bevis i en senere straffesak.
• Møteplikten følger av politiloven og gjelder både barn under 15 år og ungdom under 18 år.
• Politiet inviterer normalt til frivillig oppmøte først, og vurderer avhenting bare ved uteblivelse uten god grunn.
• Verken ungdommen eller foreldrene har plikt til å forklare seg under selve samtalen.