Kan politiet bruke bilder jeg har lagt ut på sosiale medier?
Ja, åpent tilgjengelige bilder på sosiale medier kan politiet hente inn og bruke som bevis uten tillatelse fra retten. For lukkede profiler og private meldinger trengs tvangsmidler som beslag eller pålegg om utlevering. Retten vurderer hvem som la ut bildene, når de ble lagt ut og hva de faktisk viser. Slett ikke innlegg etter at du er anmeldt, før du har snakket med forsvareren.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Bilder fra sosiale medier som bevis: åpne innlegg kan politiet bruke fritt
Straffeprosessloven har ingen paragraf som forbyr politiet å se på det alle andre også kan se. Ligger bildene dine åpent på en profil som hvem som helst kan åpne, kan politiet lese, lagre og skrive ut innholdet på samme måte som en journalist eller en nabo kunne gjort. De trenger ingen kjennelse fra retten for det.
Det samme gjelder det du skriver i åpne kommentarfelt, og det andre har lagt ut om deg på åpne sider. Slike bilder og innlegg kan bli en del av saksdokumentene. Politiet må likevel kunne dokumentere hva de fant, når og hvor. En skjermdump uten dato og nettadresse er et svakt bevis.
Lukkede profiler og private meldinger
Har du stilt profilen din til privat, eller sendt bildene i en lukket samtale, er situasjonen en annen. Politiet kan ikke uten videre ta seg inn i profilen din. De må bruke tvangsmidlene i loven. Det mest aktuelle er beslag av telefon eller datamaskin der innholdet ligger (straffeprosessloven § 203), og pålegg om at noen skal utlevere ting som kan være bevis (§ 210). Det er strengere vilkår for slike inngrep enn for å se på det som er åpent.
Det du har sendt til andre, er ikke lenger bare under din kontroll. En mottaker kan vise meldingen til politiet, og den kan bli brukt som bevis. Mottakeren har ikke plikt til å forklare seg for politiet, men som vitne i retten må han forklare seg.
Hva retten legger vekt på
At et bilde finnes på nettet, er ikke nok. Retten spør hvem som la det ut, når, og om det viser det aktoren sier. Et bilde kan være redigert, hentet fra en annen sammenheng eller lagt ut av en annen enn eieren av profilen. Tidsstempler og data om hvor bildet er tatt kan være nyttige, men de kan også mangle.
Et bilde kan være utslagsgivende i en sak, men det kan også gi lite. Viser det at du var på et bestemt sted til en bestemt tid, kan det styrke eller svekke forklaringen din. I begge tilfeller er det rettens oppgave å vurdere hva det er verdt, sammen med alt annet som er ført under hovedforhandlingen (straffeprosessloven § 305).
Skjermbilder du selv tar av andres innlegg, kan også brukes som bevis. Hvordan du sikrer slike bilder, er omtalt i artikkelen om Snapchat og forsvinnende meldinger.
Bilder andre har lagt ut av deg
Bildene trenger ikke komme fra din egen profil. En venn kan ha lagt ut et bilde av deg på festen, eller du kan være merket i et innlegg. Er det åpent, kan politiet bruke det på samme måte. Ber du vennen fjerne det etter at du er anmeldt, kan politiet få inntrykk av at du prøver å påvirke dem som har informasjon. La heller forsvareren vurdere det.
Bilder som kan hjelpe deg
Sosiale medier kan også vise at du var et annet sted enn der handlingen skjedde. Et bilde med tidsstempel fra en kafé i en annen by, eller en story som du la ut midt i det tidsrommet saken gjelder, kan støtte forklaringen din. Sørg for å sikre det før noen sletter det, og gi det til forsvareren. Da kan han be om at politiet tar det med i etterforskingen eller føre det som bevis selv.
videoen fra byturen
Henrik er 28 år og anmeldt for å ha slått en mann i en slåsskamp på bytur lørdag kveld. Samme kveld la han ut en video på en åpen Instagram-profil. Den viser ham klokken 00.40 med blodig kne og teksten «Han begynte, jeg tok igjen». Politiet finner videoen to dager senere, lagrer den og dokumenterer dato og profilnavn.
Forsvareren hans sier at teksten var ment som spøk, og at kneet ble skadet da Henrik falt på fortauet. Aktor mener videoen viser at han var involvert. Retten må ta stilling til om Henrik skrev teksten selv, hva den betyr, og om videoen sier noe om hvem som slo hvem.
Videoen er ett av flere bevis. Det vitnene forteller og eventuelle kameraopptak fra stedet blir viktigere for utfallet. Å slette videoen nå hjelper ikke. Politiet har allerede en kopi, og sletting kan tolkes som forsøk på å skjule noe.
Hva du kan gjøre
Tenk deg om før du legger ut noe om en hendelse som kan bli en sak. Det du har lagt ut tidligere, kan ikke tas tilbake etter at politiet har sett det. Er du anmeldt eller mistenkt, bør du ikke slette gamle innlegg uten å snakke med forsvareren først. Sletting kan oppfattes som forsøk på å fjerne bevis, og det kan i verste fall være en av grunnene til at noen pågripes (straffeprosessloven § 171).
Du kan skjerpe personverninnstillingene dine for framtiden. Det beskytter mot at nye innlegg blir åpne for alle, men det endrer ikke det som allerede er lagret.
Husk også at innlegget i seg selv kan være straffbart, for eksempel en trussel eller en hatefull ytring. Da er innlegget selve handlingen.
Kort oppsummert
- Bilder på sosiale medier kan brukes som bevis uten tillatelse fra retten når de er åpent tilgjengelige.
- For lukkede profiler og private meldinger trengs tvangsmidler som beslag eller pålegg om utlevering.
- Retten vurderer hvem som la ut bildene, når, og hva de faktisk viser.
- Slett ikke innlegg etter at du er anmeldt eller mistenkt, før du har snakket med forsvareren.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.