Varselet skal gi deg tid til å innstille deg på at inntekten endrer seg, og til å forberede en søknad om dagpenger fra NAV.
Hovedregelen: 14 dager
Normalt skal arbeidsgiver gi deg 14 kalenderdagers varsel. Det betyr at det skal gå minst 14 dager fra du får varselet til permitteringen faktisk starter.
Eksempel: Stian får permitteringsvarsel 3. september. Med 14 dagers frist kan permitteringen tidligst starte 17. september. Disse to ukene gir Stian tid til å områ seg.
Varselet skal være skriftlig og bør inneholde:
- Grunnen til permitteringen.
- Hvilken dato den starter.
- Om det er hel eller delvis permittering, og hvor stor grad.
- Forventet lengde, hvis det er mulig å anslå.
Slik bør et godt permitteringsvarsel se ut
For at du skal kunne stole på varselet og bruke det overfor NAV, bør det inneholde noen sentrale opplysninger. Et eksempel på hvordan et tydelig varsel kan være formulert:
- «Du permitteres fra og med 17. september.»
- «Permitteringen er 100 prosent (hel).»
- «Grunnen er bortfall av et større oppdrag, og vi forventer at permitteringen varer i omtrent åtte uker.»
- «Lønnsplikten gjelder i arbeidsgiverperioden, deretter kan du søke dagpenger fra NAV.»
Får du et varsel som er vagt og mangler slike opplysninger, be om å få det presisert. Du har krav på å vite hva som skjer med arbeidsforholdet ditt.
Unntaket: kortere frist ved uforutsette hendelser
Hvis noe uforutsett og akutt skjer som gjør det umulig å drive videre, kan varselet kortes ned – ofte til rundt 2 dager. Dette gjelder hendelser arbeidsgiver ikke kunne planlegge for.
Eksempler på uforutsette hendelser:
- En brann ødelegger produksjonslokalet.
- En vannlekkasje stenger butikken på dagen.
- Et strømbrudd eller havari stanser maskinene.
- En naturhendelse hindrer all drift.
Eksempel: Bakeriet der Hege jobber, får en vannskade som setter hele produksjonen ut av spill over natta. Her kan arbeidsgiver bruke den korte fristen, fordi situasjonen var akutt og umulig å forutse.
Den korte fristen er nettopp et unntak. Vanlig ordretørke eller markedssvikt regnes normalt ikke som «uforutsett» på denne måten – da gjelder hovedregelen om 14 dager.
Hvorfor har du krav på varsel i det hele tatt?
Varslingsfristen finnes for å beskytte deg. En permittering kutter inntekten din fra lønn til dagpenger, og det er en stor endring i hverdagen. De 14 dagene gir deg tid til å:
- Områ deg økonomisk og legge en plan.
- Registrere deg og søke dagpenger hos NAV.
- Eventuelt begynne å se etter annet arbeid.
Uten en slik frist kunne du i prinsippet blitt sendt hjem uten lønn på dagen, og det ville rammet deg urimelig hardt. Fristen er altså et sikkerhetsnett.
Hvordan telles fristen?
Fristen løper i kalenderdager fra du faktisk har mottatt varselet. Derfor er det viktig at varselet leveres på en måte som gjør det lett å dokumentere når du fikk det – for eksempel på e-post eller med signatur.
Eksempel: Får du varselet i hånda fredag 10. mars, begynner de 14 dagene å løpe, og permitteringen kan tidligst tre i kraft etter at fristen er ute.
Hva hvis arbeidsgiver bryter fristen?
Permitterer arbeidsgiver deg uten å gi riktig varsel, kan du ha krav på lønn for den tiden varselet skulle ha dekket. Med andre ord: starter de permitteringen for tidlig, må de i praksis betale deg som om du hadde fått full frist.
Derfor er det lurt å:
- Notere nøyaktig når du fikk varselet.
- Ta vare på selve varselet.
- Sjekke om fristen faktisk er overholdt.
Hva bør du gjøre i varslingsperioden?
De dagene før permitteringen trer i kraft, er verdifulle. Bruk dem til å forberede deg:
- Sett deg inn i dagpengereglene på nav.no, så du er klar til å søke.
- Sjekk din egen økonomi. Hvor lenge klarer du deg med endret inntekt?
- Snakk med tillitsvalgt. Er varselet korrekt? Ble permitteringen drøftet?
- Be om skriftlig bekreftelse på permitteringen, som du kan trenge overfor NAV.
- Avklar feriepenger og andre utestående beløp med arbeidsgiver.
Et praktisk eksempel på hele forløpet
Verkstedet til Olav mister et stort serviceoppdrag. Mandag 1. april drøfter ledelsen permittering med tillitsvalgt og skriver protokoll. Samme dag sender de skriftlig varsel til de berørte. Med 14 dagers frist starter permitteringen tidligst 15. april. De ansatte får dermed to uker på å forberede seg, søke dagpenger og legge en plan. Hadde det i stedet vært en akutt brann, kunne permitteringen startet langt raskere.
Gjelder fristen også når permitteringen forlenges eller endres?
Hvis arbeidsgiver vil øke graden av permittering – for eksempel gå fra 50 til 100 prosent – regnes dette ofte som en ny permittering for den økte delen, og det skal gis nytt varsel. Skal permitteringen forlenges utover det som først ble varslet, bør du også få beskjed i god tid. Får du beskjed om en endring, sjekk om du har fått riktig varsel for den nye situasjonen.
Eksempel: Sigrid ble først permittert 40 prosent. Etter en måned vil bedriften øke til 100 prosent. For den ekstra delen skal hun normalt ha nytt varsel, slik at hun rekker å innrette seg.
Hva hvis varselet er muntlig eller mangelfullt?
Et varsel bør være skriftlig og tydelig. Får du bare en muntlig beskjed i forbifarten, be om å få det skriftlig. Et godt varsel gjør det lettere både å forberede deg og å søke dagpenger, og det er din dokumentasjon hvis det senere oppstår uenighet om når og hvordan du ble permittert.
Kort oppsummert
- Hovedregel: 14 dagers varsel før permittering settes i verk.
- Ved uforutsette, akutte hendelser (brann, vannskade osv.) kan fristen kortes ned, ofte til rundt 2 dager.
- Varselet skal være skriftlig og oppgi grunn, dato, omfang og forventet lengde.
- Brytes fristen, kan du ha krav på lønn for tiden varselet skulle dekket.
- Bruk varslingsperioden til å forberede dagpengesøknad og sjekke at fristen er fulgt.