Hvem får pengene når en avdød har skatt til gode?

Tilgodebeløpet er en eiendel i boet

Når en person som har betalt for mye skatt dør, forsvinner ikke kravet. Skattebetalingsloven § 10-60 første ledd sier at når det er betalt for mye skatt, skal beløpet og renter utbetales til den skatte- eller avgiftspliktige så snart som mulig, og senest tre uker etter at vedtaket som medførte tilbakebetaling ble truffet. Når den skattepliktige er død, er den skattepliktige i praksis dødsboet. Se skattebetalingsloven § 10-60.

Det betyr at tilgodebeløpet er en eiendel i boet, på linje med bankinnskudd, bil eller aksjer. Det tilhører ikke den enkelte arving, og ikke den som tilfeldigvis står som kontaktperson. Boet er et eget skattesubjekt etter skatteloven § 2-2 første ledd, og tilgodebeløpet utbetales til boets konto.

Skatt til gode kan komme på flere måter. Det kan være etter skatteoppgjøret, etter at skattemeldingen for dødsåret er behandlet, eller etter at en endring i skattefastsettingen er vedtatt. Utbetalingsfristen regnes ulikt, avhengig av hvordan tilgodebeløpet oppsto. Etter ordinær avregning regnes tre-ukersfristen fra skatteoppgjøret ble sendt, jf. § 10-60 tredje ledd.

Slik får boet pengene

Skatteetaten betaler ut til kontonummeret som er oppgitt for skattyteren eller boet. Er ikke noe kontonummer oppgitt, må boet melde fra om hvilken konto pengene skal gå til. I et dødsbo er det de som representerer boet, som gir slike opplysninger. Det er skifteforvalteren, bostyreren, testamentfullbyrderen eller de selvskiftende arvingene, jf. skatteforvaltningsloven § 8-15 fjerde ledd.

Dukker det opp et tilgodebeløp etter at skattemeldingen for dødsåret er levert og avregnet, bør dere sjekke at kontonummeret i skattemeldingen er riktig. Brukes avdødes egen konto som er sperret eller stengt, kan utbetalingen bli forsinket eller returnert.

Krav på tilbakebetaling av skatt kan ikke pantsettes eller overdras, jf. § 10-1 annet ledd. Du kan altså ikke selge eller overføre skattekravet til noen andre før det er utbetalt. Arv som skjer ved dødsfall er ikke en overdragelse i den forstand.

Fra boet til arvingene

Tilgodebeløpet blir en del av boets midler og fordeles etter samme regler som resten av arven. Har avdøde testament, følger beløpet det. Er det ikke testament, gjelder arvelovens regler, der barn arver først, deretter foreldre og søsken. Skatten dødsboet selv skylder, for eksempel for inntekt etter dødsfallet, må dekkes før det deles.

Er det gjeld i boet, går tilgodebeløpet først til å dekke kostnader og gjeld, slik at arvingene får resten. Dødsboet kan altså ikke vente at hele beløpet havner hos arvingene hvis det er gjeld. Er boet insolvent (gjelden er større enn eiendelene), kommer ikke arvingene til å få noe av det, men det kan få betydning for hvem kreditorene er.

Pengene må gå via boet, også om en av arvingene har lagt ut for kostnadene.

Når tilgodebeløpet dukker opp etter skiftet

Oppdager dere først etter at skiftet er avsluttet at det er skatt til gode, er pengene fortsatt boets. Det er utbetalingen som følger av vedtaket, og det følger av fordelingen i skiftet hvem som har rett. I praksis bør arvingene avtale seg imellom at beløpet deles i samme forhold som arven, slik at ingen blir stående med en uoppgjort rest.

Pass på at avdødes skattemelding og skatteoppgjør er behandlet før dere avslutter skiftet. Det gjør det lettere å fange opp tilgodebeløp. Den enkleste måten å se hva som står til gode, er å se på skatteoppgjøret og kontrollere skattemeldingen for dødsåret.

Har avdøde skattekrav til gode fra flere år tilbake, for eksempel etter endringsmelding, gjelder samme regel: pengene tilhører boet.

Kort oppsummert

• Skatt til gode etter en avdød (tilgode skatt avdød) er en eiendel i dødsboet og fordeles som en del av arven.
• Skatteetaten utbetaler tilgodebeløpet til boet, senest tre uker etter vedtaket, jf. skattebetalingsloven § 10-60.
• Boets gjeld og kostnader dekkes før arvingene får sin del.
• Krav på tilbakebetaling kan ikke overdras eller pantsettes, så pengene må gå via boet.