Påtalemyndigheten anker – kan straffen bli strengere i lagmannsretten?

Hvorfor bildet er annerledes når påtalemyndigheten anker

Beskyttelsen mot at straffen blir strengere gjelder bare når det er domfelte selv som står alene om anken. Er det derimot påtalemyndigheten, her ved statsadvokaten, som anker straffutmålingen fordi den mener reaksjonen har vært for mild, faller denne beskyttelsen bort helt og holdent. Lagmannsretten står da fritt til å vurdere straffutmålingen på nytt, og kan lande på en strengere reaksjon enn den Didrik opprinnelig fikk i tingretten, dersom den er enig med statsadvokaten i at samfunnsstraff var en for mild reaksjon i denne saken. Dette skiller seg fundamentalt fra situasjonen der Didrik selv skulle ha anket alene, siden en anke fra hans side aldri kunne ha ledet til en strengere reaksjon uansett utfall i lagmannsretten.

Hvordan du forbereder deg til den nye runden

Får Didrik en slik anke i fanget, bør han bruke tiden frem til ankeforhandlingen til å samle alt som taler for at den opprinnelige reaksjonen var riktig, for eksempel dokumentasjon på god oppfølging av eventuelle vilkår, jobb, bosituasjon eller annet som viser at samfunnsstraff har fungert etter hensikten. En forsvarer bør gå gjennom statsadvokatens ankegrunnlag konkret, siden argumentasjonen i lagmannsretten må møte nøyaktig det statsadvokaten faktisk anfører, ikke bare gjenta det som ble sagt i tingretten. Er det konkrete momenter statsadvokaten legger vekt på, som at handlingen rammer flere personer eller er gjentatt, bør forsvareren finne ut om det finnes noe i saken som nyanserer akkurat disse momentene, fremfor å bruke tiden på generelle argumenter om at samfunnsstraff som sådan er en god reaksjonsform.

Motanke: å bruke situasjonen til egen fordel

Når påtalemyndigheten uansett har åpnet saken igjen ved å anke, kan Didrik selv fremme motanke og løfte inn egne innvendinger, for eksempel mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet eller andre sider av dommen han er uenig i. Dette er en anledning som ikke ville vært like naturlig å bruke dersom han var den eneste som anket, siden en anke fra ham alene ikke kunne endt med strengere straff uansett. Nå som saken uansett skal opp på nytt, gir motanke ham mulighet til å få prøvd flere sider av saken samtidig. Didrik og forsvareren hans bør derfor gå gjennom hele den opprinnelige dommen på nytt, ikke bare den delen statsadvokaten har pekt på, for å se om det finnes andre punkter verdt å ta opp nå som saken uansett kommer opp igjen.

Sakskostnadene ved en ny runde i retten

En ny ankebehandling betyr også flere spørsmål om sakskostnader. Nøyaktig når retten pålegger domfelte å dekke deler av kostnadene, og om dette avhenger av hvem som anket og utfallet i lagmannsretten, er ikke uttømmende avklart her, men det er kjent at Didrik i en del tilfeller kan bli pålagt å dekke noe av saksomkostningene selv om han domfelles, samtidig som en forsvarer oppnevnt av det offentlige som hovedregel avlønnes av staten uansett. Detaljene om hvem som til slutt sitter igjen med regningen er verdt å sette seg inn i før forhandlingene starter. Didrik bør ikke la usikkerhet om denne regningen alene styre om han velger å møte statsadvokatens anke offensivt, men det er likevel noe han bør ha realistiske forventninger til før saken kommer opp.

Hva som skjer videre etter lagmannsrettens avgjørelse

Blir Didrik uenig i resultatet fra lagmannsretten, gjelder i utgangspunktet de samme reglene for videre anke som etter tingrettens dom, men en anke videre til Høyesterett kan ikke lenger bygge på bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Blir anken fra statsadvokaten derimot avvist av lagmannsretten uten realitetsbehandling, kan det i visse tilfeller også bli et spørsmål om ankesiling, selv om denne mekanismen oftest er omtalt fra domfeltes ståsted. Uansett utfall i lagmannsretten er det verdt for Didrik å huske at hele poenget med runde to er at hele straffutmålingen ligger åpen igjen, både til hans fordel og til hans ulempe, ikke bare det ene punktet statsadvokaten opprinnelig reagerte på. Nettopp derfor lønner det seg for ham å gå inn i den nye runden med et helhetlig blikk på egen sak, fremfor å forsvare seg passivt mot kun det statsadvokaten har fremhevet. Didrik bør også være forberedt på at ankeforhandlingen kan ta noe lengre tid enn den opprinnelige saken i tingretten, ettersom både hans egen motanke og statsadvokatens anke da skal behandles i samme runde. Snakker han åpent med forsvareren sin om hva han egentlig ønsker å oppnå, altså om målet er å beholde samfunnsstraffen eller å få endret andre deler av dommen, blir strategien i lagmannsretten langt tydeligere enn om alt skal avklares underveis i forhandlingen. Har Didrik allerede påbegynt gjennomføringen av samfunnsstraffen, er dokumentasjon på fremdriften der og da noe av det sterkeste han kan legge frem for å underbygge at reaksjonen faktisk fungerer etter hensikten. Møter han i tillegg forberedt med en oversikt over timer og oppmøte, viser det lagmannsretten konkret hvordan hverdagen hans faktisk har sett ut siden dommen falt.

Kort oppsummert

• Anker påtalemyndigheten alene på straffutmålingen, faller vernet mot strengere straff bort.
• Lagmannsretten kan da idømme en hardere reaksjon enn den domfelte fikk i tingretten.
• Domfelte kan møte anken med motanke og få egne innvendinger behandlet i samme runde.
• Sakskostnader kan bli aktuelt uavhengig av hvem som anket, men reglene er ikke uttømmende avklart her.
• Påtalemyndighetens anke betyr at hele straffutmålingen prøves på nytt, ikke bare det domfelte selv har innvendinger mot.