Er far part i barnevernssaken når han ikke bor med barnet?
En far som ikke bor med barnet, kan være part i barnevernssaken, men det skjer ikke automatisk. Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om hver av foreldrene er part, også når de ikke bor sammen. Det som teller, er om saken direkte gjelder ham, og da ser barnevernet på foreldreansvar, samvær og hvor nær kontakt han har med barnet. Har han foreldreansvar, skal han som hovedregel få informasjon om alle vedtak, men barnevernstjenesten kan unnlate det hvis det kan utsette barnet eller andre for fare eller skade, eller hvis han ikke er tilgjengelig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva det betyr å være part
Part er den en avgjørelse retter seg mot, eller som saken ellers direkte gjelder (forvaltningsloven § 2 bokstav e). Som part får du forhåndsvarsel før vedtak, innsyn i dokumentene, rett til å uttale deg og rett til å klage. I saker for nemnda får du oppnevnt prosessfullmektig og kan møte og forklare deg.
Den som ikke er part, står utenfor alt dette. Derfor er spørsmålet om far er part ofte viktigere enn det ser ut som. Det avgjør om han kan påvirke saken eller bare får høre om den i ettertid.
Partsstillingen vurderes for hver sak. En far kan være part i saken om omsorgsovertakelse, men ikke i en senere sak om et enkelt hjelpetiltak, eller omvendt. Det er innholdet i saken som avgjør, ikke hvilken rolle han hadde forrige gang.
Far part i barnevernssak: det barnevernet vurderer
Barnevernsloven § 12-2 første ledd sier at barnevernstjenesten alltid skal vurdere om foreldrene er part i saken, og at dette også gjelder når foreldrene ikke bor sammen. Regelen er laget nettopp for at forelderen som ikke bor med barnet, ikke skal bli glemt.
Vurderingen er konkret. Barnevernet ser blant annet på:
- om far har foreldreansvar
- om han har samvær, og hvor mye
- hvor nær kontakt han faktisk har med barnet
- om tiltaket berører ham, for eksempel fordi det gjelder samværet eller skal gjennomføres også når barnet er hos ham
- om han kan være et alternativ til omsorgen hvis barnet ikke kan bo hos mor
En far med foreldreansvar og jevnlig samvær vil normalt være part i saker om omsorgsovertakelse. Når nemnda vedtar omsorgsovertakelse, skal den også fastsette samvær mellom barnet og foreldrene (§ 7-2), og det gjelder far like mye som mor.
I mindre saker kan svaret bli et annet. Et vedtak om støttekontakt som bare gjelder hverdagene hos mor, gjelder ikke nødvendigvis far direkte.
I saker for nemnda
Når kommunen sender en sak til barneverns- og helsenemnda, skal begjæringen redegjøre for foreldrenes rettslige og faktiske tilknytning til barnet. Den skal også begrunne forslaget om hvem som er parter (§ 14-9). Kommunen må altså ta stilling til fars stilling skriftlig.
Er far ikke tatt med som part, og mener han at han burde vært det, bør han si fra til nemnda så tidlig som mulig. Nemndlederen tar avgjørelser om saksbehandlingen under saksforberedelsen (§ 14-12), og spørsmålet om hvem som er part, hører med der. Blir han part, oppnevner nemnda prosessfullmektig også for ham.
Far uten foreldreansvar
Ugifte foreldre har som hovedregel felles foreldreansvar etter barnelova § 35, men mor kan ha fått det alene. En far uten foreldreansvar har ikke krav på informasjon om vedtak etter § 12-2 annet ledd.
Han kan likevel være part. Det som teller, er om saken direkte gjelder ham. Har han samvær som blir berørt, eller ønsker han at barnet skal bo hos ham hvis det ikke kan bo hos mor, kan saken gjelde ham så direkte at han er part. Barnevernet skal også vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan bli fosterhjem (§ 9-4).
Vil far styrke stillingen sin, kan han også ta opp spørsmålet om foreldreansvar etter barnelova. Det er en egen sak og løses ikke i barnevernssaken.
Slik sier far fra om at han vil være part
Får far vite at barnevernet har en sak om barnet, bør han ta kontakt skriftlig. Han kan forklare hvilken kontakt han har med barnet, hvilket samvær han har, og hva han mener om situasjonen. Han kan også be barnevernet ta uttrykkelig stilling til om han er part.
Det hjelper å være konkret. En oversikt over samvær det siste året, meldinger med barnet eller skolen og opplysninger om hvor han bor og hva han kan tilby, gir barnevernet noe å vurdere. Sier barnevernet nei, kan han be om en skriftlig begrunnelse.
Kasper blir part i nemnda
Kasper bor i Trondheim. Datteren Selma (9) bor hos moren i Hamar. Moren fikk foreldreansvaret alene da Selma var liten. Kasper har hatt samvær hver tredje helg og to uker om sommeren etter en avtale foreldrene laget selv.
Høsten etter at Selma fylte ni, sendte barnevernet i Hamar en begjæring om omsorgsovertakelse til nemnda. Begjæringen foreslo bare moren som part. Kasper fikk vite om saken av Selma.
Han skrev til nemnda og forklarte at han hadde hatt fast samvær i seks år, og at han ønsket at Selma skulle bo hos ham. Nemndlederen la vekt på at saken gjaldt både samværet hans og et mulig alternativ til fosterhjem. Kasper ble regnet som part og fikk oppnevnt prosessfullmektig. Barnevernet ble bedt om å utrede om Selma kunne bo hos ham.
Kort oppsummert
- Far part i barnevernssak: barnevernet skal alltid vurdere det, også når foreldrene ikke bor sammen.
- Det som teller, er om saken direkte gjelder ham, med vekt på foreldreansvar, samvær, kontakt og om han er et alternativ til omsorgen.
- I saker for nemnda skal kommunen skriftlig begrunne hvem som er parter.
- Far med foreldreansvar skal som hovedregel få informasjon om vedtak (unntak ved fare eller skade, eller hvis han ikke er tilgjengelig), men det gjør ham ikke automatisk til part.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.