Opplysningsplikt i private barnehager forklart
Ansatte i private barnehager har samme opplysningsplikt til barnevernet som ansatte i kommunale barnehager. Plikten står i barnehageloven § 46 og gjelder alle som arbeider etter barnehageloven, uansett hvem som eier barnehagen. Du må melde uten ugrunnet opphold når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt, og i noen andre alvorlige tilfeller. Taushetsplikten hindrer ikke meldingen, og plikten ligger på hver enkelt ansatt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Samme regler i private og kommunale barnehager
En privat barnehage er drevet av et aksjeselskap, en stiftelse, et samvirke eller et foreldrelag. Den er likevel godkjent etter barnehageloven og driver etter den. Derfor gjelder lovens regler om taushetsplikt og opplysningsplikt fullt ut.
Opplysningsplikten i barnehageloven § 46 gjelder «enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven». Det er ingen forskjell på om arbeidsgiveren er kommunen eller et privat selskap. Barnevernsloven § 13-2 har en tilsvarende regel som også omfatter private som utfører oppgaver for kommunen.
Taushetsplikten følger samme spor. Barnehageloven § 44 sier at forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder for alle virksomheter etter loven. En ansatt i en privat barnehage har altså streng taushetsplikt om barna og familiene, og den viker bare der loven sier det, som ved opplysningsplikten.
Opplysningsplikt i privat barnehage: når du må melde
Barnehageloven § 46 lister opp fire situasjoner. Du skal melde til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at
- et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt
- et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling
- et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring
- et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.
Listen er kortere enn i skolens regel. Situasjonen der et barn selv setter utviklingen sin i fare gjennom kriminalitet eller rus, er ikke med, fordi barnehagebarn er små. Ellers er vilkårene de samme.
I tillegg har alle ansatte en oppmerksomhetsplikt. Du skal i arbeidet ditt være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten. Det gjelder i samlingsstunden, i garderoben og i bleieskiftet.
Hvem i barnehagen som har plikten
Plikten gjelder alle som arbeider i barnehagen. Det omfatter styrer, pedagogiske ledere, barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter. Vikarer og ansatte på kort engasjement er også med, fordi de utfører arbeid etter loven mens de er der.
Praksisstudenter og lærlinger som deltar i arbeidet med barna, ser ofte det samme som de faste ansatte. De bør få vite om opplysningsplikten og om barnehagens rutine fra første dag, slik at de vet hvem de skal si fra til.
Mange private barnehager har rutiner om at styrer sender meldinger. Det er ofte en god ordning, særlig i små barnehager der ansatte kjenner foreldrene godt. Men rutinen flytter ikke plikten. Blir meldingen ikke sendt, må den ansatte som er bekymret, sørge for at barnevernstjenesten likevel får beskjed.
En eier eller et styre i et foreldrelag kan ikke bestemme at barnehagen ikke skal melde, for eksempel av hensyn til omdømmet eller forholdet til en familie. Plikten følger av loven og kan ikke avtales bort.
Plikt til å svare når barnevernet ber om opplysninger
Barnehageloven § 46 tredje ledd sier at alle som arbeider i barnehagen, også må gi opplysninger når barnevernet gir pålegg etter barnevernsloven § 13-4. Det gjelder i bestemte typer saker, som akuttvedtak og omsorgsovertakelse. Uten pålegg eller samtykke fra foreldrene gjelder taushetsplikten, og barnehagen kan ikke uten videre fortelle barnevernet om barnet.
Barnehagen har også en egen regel i § 45 om å gi opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten. Den gjelder bare så langt taushetsplikten tillater det, og er noe annet enn opplysningsplikten til barnevernet.
Rahel og den tause treåringen
Rahel (29) er assistent i en foreldreeid barnehage med 32 barn. Oskar (3) har de siste seks ukene blitt stadig mer stille. Han kryper sammen når en voksen løfter stemmen, og har to ganger hatt merker på halsen. Moren sier han har lekt hardt med en fetter.
Rahel noterer det hun ser, med dato, og tar det opp med den pedagogiske lederen. De går sammen til styrer. Styrer er nabo med Oskars familie og vil vente til etter jul. Rahel sier fra om at hun mener det er grunn til å tro at Oskar blir mishandlet, og at hun ikke kan vente fem uker.
Styrer sender meldingen samme dag, med Rahels notater. Hadde styrer nektet, måtte Rahel ha meldt selv.
Rutiner som hjelper de ansatte
Loven krever ikke en bestemt rutine, men barnehager bør ha en skriftlig fremgangsmåte for bekymringer. Den bør si hvem som skal informeres internt, hvordan observasjoner skrives ned, og hvem som sender meldingen. Den bør også si tydelig at hver ansatt har plikten selv. Mange barnevernstjenester tilbyr anonyme drøftinger der barnehagen kan beskrive en situasjon uten å nevne navn. Det hjelper når ansatte er usikre, men erstatter ikke meldingen når vilkårene er oppfylt.
Kort oppsummert
- Opplysningsplikt i privat barnehage er den samme som i kommunale barnehager, etter barnehageloven § 46.
- Plikten gjelder alle ansatte, også assistenter og vikarer.
- Du skal melde uten ugrunnet opphold når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt.
- Styrer kan sende meldingen, men plikten ligger hos hver enkelt, og eieren kan ikke stoppe den.
- Barnehagen må også svare på pålegg fra barnevernet etter barnevernsloven § 13-4.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.