Hva må jeg opplyse om når jeg selger hunden min privat?
Når du skal selge hund privat, må du opplyse om vesentlige forhold ved hunden som du kjente eller måtte kjenne til, og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få vite. Det gjelder blant annet sykdom, skader, bittepisoder og atferdsproblemer. Står det «solgt som den er» i annonsen, fritar det deg ikke fra denne plikten. Fortier du noe vesentlig, kan kjøperen kreve prisavslag, heve kjøpet eller kreve erstatning.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Skal du selge hunden din på Finn eller via en bekjent, gjelder kjøpsloven mellom deg og kjøperen, så lenge du ikke driver salg som næring. Loven stiller et krav til hva du må fortelle. Det er mer enn å svare ærlig på det kjøperen spør om.
Hva loven krever av deg som selger
Etter kjøpsloven § 19 foreligger det en mangel ved dyret hvis selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk, som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få vite. Det gjelder bare hvis unnlatelsen kan antas å ha påvirket kjøpet.
Tre vilkår må altså være oppfylt: forholdet er vesentlig, du kjente til det eller måtte kjenne til det, og kjøperen hadde grunn til å regne med å få vite det. For en hund vil det typisk dekke sykdom, skade, atferd som kan være farlig, og forhold som påvirker hvordan hunden kan holdes.
I tillegg har du en regel om å gi nødvendig informasjon om forhold av betydning for dyrets velferd etter dyrevelferdsloven § 27. Den som selger eller overlater dyr til andre, skal gi den som overtar dyret slik informasjon.
Hva som i praksis bør opplyses om
Listen er ikke uttømmende, men disse forholdene er ofte vesentlige:
- Kjente sykdommer og skader, også de som er behandlet eller kommer tilbake, som ørebetennelser, allergier, hofteleddsdysplasi eller epilepsi.
- Bittepisoder, knurring ved mat eller leker, aggresjon mot mennesker eller andre hunder.
- Alvorlig separasjonsangst, redsel eller andre atferdsproblemer som krever spesiell håndtering.
- Medisinering eller faste behandlinger.
- Hvis hunden har vært avvist eller avslått av dyreforsikringsselskap på grunn av en lidelse.
- Om merking eller registrering mangler.
- At hunden ikke har papirer, hvis kjøper kan tro noe annet.
Det som er normalt for rasen eller alderen, trenger du som regel ikke fortelle, men er du i tvil, er det tryggere å nevne det.
«Som den er» fritar deg ikke
Mange skriver «solgt som den er» i annonsen. Det gjør at du tar mindre ansvar enn ved et vanlig kjøp, men ikke at du slipper det helt. Kjøpsloven § 19 sier at det foreligger mangel selv om tingen er solgt «som den er», når den ikke svarer til opplysninger du har gitt, når du har forsømt å opplyse om vesentlige forhold, eller når den er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med ut fra prisen.
Det betyr to ting for deg som selger. Opplysninger du gir, må være riktige. Og er det noe vesentlig du vet, må du si det, uansett hva annonsen sier.
Hva kjøperen selv må gjøre
Kjøperen kan ikke klage på det han kjente til ved kjøpet. Har han undersøkt hunden før kjøpet, eller uten rimelig grunn unnlatt å følge din oppfordring om å undersøke den, kan han ikke gjøre gjeldende det han burde ha oppdaget da, med mindre du har handlet grovt aktløst eller i strid med redelighet og god tro, jf. kjøpsloven § 20. Det gjelder ikke hvis du har handlet grovt aktløst eller i strid med redelighet og god tro, for eksempel ved å skjule noe aktivt.
Opplysninger du har gitt, er en måte å beskytte deg på. Skriv ned hva du har fortalt, og la kjøperen få en kopi av veterinærjournalen. Da er det mye vanskeligere å hevde senere at du skjulte noe.
Hva skjer hvis du har fortiet noe
Har hunden en mangel fordi du har forsømt å opplyse om noe vesentlig, kan kjøperen etter kjøpsloven kreve retting, prisavslag, heving og erstatning, jf. § 30. Retting betyr som regel at du betaler for behandlingen. Prisavslag og heving er alternativer hvis rettingen ikke fører frem. Kjøperen må reklamere innen rimelig tid etter at han oppdaget mangelen, og senest to år etter overtakelsen. Når selgeren har opptrådt grovt aktløst eller i strid med redelighet og god tro, kan kjøperen gjøre mangelen gjeldende selv om fristene er utløpt, jf. § 33.
Skal du selge, bør du ikke vente med å fortelle om bittepisoder, sykdom eller atferd. Det er ikke sikkert kjøperen trekker seg. Mange vil gjerne ha en hund med en kjent utfordring, og prisen kan justeres for det.
Jan Erik og labradoren Bjørk
Jan Erik Dahl vil selge labradoren Bjørk, fem år, for 8 000 kroner. Bjørk har hatt ørebetennelse fire ganger de siste to årene og har knurret mot barn som kom nær matskålen. Annonsen sier: «Snill og sosial familiehund, solgt som den er.»
Kjøperen, Mia, har to barn. Etter tre uker knurrer Bjørk igjen ved matskålen, og Mia sier fra til Jan Erik. Han svarer at han ikke hadde noen plikt til å nevne det, siden hunden var solgt som den er.
Det stemmer ikke. Jan Erik kjente til knurringen mot barn, Mia hadde grunn til å regne med å få vite det, og opplysningen kunne ha påvirket kjøpet. Annonsen sa også noe annet enn det han visste. Mia kan kreve prisavslag eller heve kjøpet.
Eksemplet bruker oppdiktede navn og tall.
Kort oppsummert
- Som privat selger av hund må du opplyse om vesentlige forhold du kjente eller måtte kjenne til, og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få vite.
- Det gjelder blant annet sykdom, skader, bittepisoder og atferdsproblemer.
- «Solgt som den er» fritar deg ikke fra å gi riktige og vesentlige opplysninger.
- Fortier du noe vesentlig, kan kjøperen kreve prisavslag, heving eller erstatning.
- Skriv ned hva du har opplyst om, og gi kjøperen veterinærjournalen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.