Oppholdsrett og oppholdstillatelse: forskjellen for EØS-borgere
EØS-borgere har oppholdsrett direkte etter loven når vilkårene er oppfylt, og de søker ikke om noen tillatelse. Borgere fra land utenfor EØS trenger en oppholdstillatelse som utlendingsmyndighetene gir ved vedtak. Oppholdsretten faller bort av seg selv når vilkårene ikke lenger er oppfylt, mens en tillatelse varer til den utløper eller blir tilbakekalt. Forskjellen får praktisk betydning for registrering, familie, varig opphold og utvisning.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Oppholdsrett følger av loven
EØS-borgere omfattes av kapittel 13 i utlendingsloven. Utlendingsloven § 111 gir oppholdsrett i inntil tre måneder til den som har gyldig pass eller ID-kort, og § 112 gir oppholdsrett utover tre måneder til arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, tjenesteytere, den som har nok midler og sykeforsikring, og studenter.
Retten oppstår når vilkårene er oppfylt. Ingen myndighet treffer et vedtak om at du har den. Du har derfor ingen søknad å vente på, og du får ikke et avslag å klage på. Det du gjør, er å registrere deg hos politiet når du skal bli lenger enn tre måneder, jf. § 117.
Oppholdstillatelse gis ved vedtak
En borger fra et land utenfor EØS trenger i utgangspunktet en oppholdstillatelse for å bo i Norge. Den søkes om, og UDI eller politiet avgjør saken. En midlertidig tillatelse gis for en bestemt tid og på et bestemt grunnlag, for eksempel arbeid, studier eller familie. Den har en utløpsdato, den må fornyes, og den kan tilbakekalles. Søker du om noe og får avslag, kan du klage.
Oppholdsrett og oppholdstillatelse: forskjellene på en rad
- Grunnlag: oppholdsrett følger direkte av loven. Tillatelse bygger på et vedtak.
- Søknad: for oppholdsrett er det ingen søknad, bare registrering. For tillatelse er det søknad med gebyr og dokumentasjon.
- Bevis: registreringsbeviset viser at du har meldt deg. Det er ikke i seg selv et bevis for at du har oppholdsrett. En tillatelse dokumenteres med oppholdskort.
- Bortfall: oppholdsretten bortfaller når vilkårene ikke lenger er oppfylt, uavhengig av om du har registreringsbevis, jf. utlendingsforskriften § 19-13a. En tillatelse varer til den utløper, eller til UDI tilbakekaller den.
- Varig opphold: etter fem års sammenhengende lovlig opphold får EØS-borgere varig oppholdsrett etter § 115. Permanent oppholdstillatelse etter § 62 stiller blant annet krav om bestått norskprøve og prøve i samfunnskunnskap og om selvforsørgelse, noe § 115 ikke gjør.
- Utvisning og bortvisning: EØS-borgere kan bare bortvises eller utvises etter reglene i kapittel 13, jf. forskriften § 19-5.
- Inntektskrav ved familie: kravet til inntekt for familieinnvandring (3,2 G) gjelder ikke når familien kommer etter EØS-reglene.
Familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere
Oppholdsretten gjelder også familie. Ektefelle, samboer, barn under 21 år og forsørgede slektninger kan følge en EØS-borger, også når de selv er borgere av et land utenfor EØS. De har oppholdsrett etter utlendingsloven § 110 og § 114, men får ikke en oppholdstillatelse. I stedet får de et oppholdskort som dokumenterer retten. Plikten til å skaffe kortet står i § 118.
Forskjellen betyr at familien til en EØS-borger ikke må oppfylle inntektskravet for familieinnvandring. Til gjengjeld er retten avhengig av at EØS-borgeren selv har oppholdsrett. Mister EØS-borgeren retten, kan familien også miste sin, med unntak for noen situasjoner som skilsmisse, dødsfall og barn i skole, som er regulert i §§ 113 og 114.
Når en EØS-borger likevel kan søke om tillatelse
En EØS-borger kan velge å søke om oppholdstillatelse etter de vanlige reglene, for eksempel som faglært arbeidstaker. Det følger av utlendingsforskriften § 19-3. Innvilges tillatelsen, kan hun beholde registreringsbeviset, og tillatelsen erstatter kravet om registrering. Perioder med oppholdsrett kan telle med når hun senere søker om permanent oppholdstillatelse, hvis hun har en tillatelse som gir grunnlag for permanent opphold.
Familiemedlemmer til en EØS-borger kan derimot ikke få tillatelse som familiemedlemmer etter kapittel 6 med mindre EØS-borgeren selv har en oppholdstillatelse etter kapittel 3 eller 4.
Marta og Andrés flytter til Oslo
Marta er spansk statsborger og får fast jobb i Oslo. Hun har oppholdsrett som arbeidstaker og registrerer seg hos politiet etter to måneder. Ektemannen Andrés er colombiansk statsborger. Han får et oppholdskort som familiemedlem. Marta trenger ingen tillatelse, og Andrés trenger ingen tillatelse. Ingen av dem må oppfylle inntektskravet på 3,2 G.
Ingeborg er norsk statsborger og gifter seg med colombianske Mauricio. Han må søke om oppholdstillatelse som ektefelle etter reglene om familieinnvandring. Ingeborg må dokumentere inntekt og bolig, og Mauricio får tillatelse for en bestemt periode. Parene ligner hverandre, men regelsettet er et annet. Marta bruker retten til fri bevegelse som EØS-borger, og det har ikke Ingeborg gjort.
Kort oppsummert
- Oppholdsrett følger av loven for EØS-borgere som oppfyller vilkårene. Oppholdstillatelse gis ved vedtak til andre.
- EØS-borgere registrerer seg hos politiet etter tre måneder. Registreringen bekrefter ikke i seg selv at du har oppholdsrett.
- Oppholdsretten faller bort når vilkårene faller bort. En tillatelse varer til den utløper eller tilbakekalles.
- Familie til en EØS-borger får oppholdsrett og oppholdskort, ikke tillatelse, og slipper inntektskravet på 3,2 G.
- Varig oppholdsrett krever fem års lovlig opphold. Permanent oppholdstillatelse krever blant annet norskprøve og selvforsørgelse.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.