Kort svar: Bidragsevnevurderingen er NAVs beregning av hva du maksimalt kan betale i barnebidrag – etter at du har trukket fra skatt, boutgifter, eget livsopphold og eventuell forsørging av andre barn i husstanden din. Bidraget settes aldri høyere enn bidragsevnen, og heller aldri høyere enn 25 % av bruttoinntekten.


Lovgrunnlaget: § 71

Barnelova § 71 fastslår at bidraget «skal likevel ikkje fastsetjast til eit høgare tilskot enn at tilskotspliktige har att fastsette midlar til eige underhald mv. (bidragsevnevurderinga)».

Bidragsevnevurderingen er et tak, ikke et gulv. Den sier: uansett hva beregningen av underholdskostnaden og inntektsfordelingen tilsier, betaler du aldri mer enn du faktisk kan klare.


Steg-for-steg: slik beregner NAV bidragsevnen

NAV bruker sjabloner fastsatt av Barne- og familiedepartementet i forskrift. Alle sjabloner justeres med virkning fra 1. juli hvert år.

Steg 1: Bruttoinntekt NAV tar utgangspunkt i din beregnede bruttoinntekt (lønn, trygd, næringsinntekt, kapitalinntekt over visse terskler). NAV kan fastsette inntekten skjønnsmessig dersom du tjener vesentlig under din reelle evne.

Steg 2: Trekk skatt og trygdeavgift Sjablon for skatt beregnes basert på inntekten din og gjelder skatt på alminnelig inntekt + gjennomsnittet av trinnskatt trinn 1 og 2 (etter lovendring fra 1. januar 2026 legges faktisk fradragssats til grunn for barnetilsyn).

Steg 3: Trekk boutgifter Sjablon for boutgifter: én sats for deg som bor alene, én lavere sats for deg som bor med partner (delt boutgift). Satsene baseres på SSB-statistikk og justeres 1. juli.

Steg 4: Trekk eget livsopphold Sjablon for hva du trenger til eget underhold: mat, klær, transport, helse og lignende. Fast beløp, uavhengig av faktiske utgifter.

Steg 5: Trekk underhold av egne barn i husstanden Har du andre barn boende fast hos deg, trekkes sjablonsats for disse.

Steg 6: Restbeløp = bidragsevne Det som er igjen, er din maksimale bidragsevne.


De to absolutte maksgrensene

Uavhengig av bidragsevneberegningen gjelder to absolutte tak:

  1. Maks 5/6 (83,3 %) av underholdskostnaden – du betaler aldri mer enn 5/6 av hva det koster å forsørge barnet
  2. Maks 25 % av bruttoinntekten – du betaler aldri mer enn en fjerdedel av bruttoinntekten til barnebidrag

Eksempel: bidragsevneberegning

Lars har bruttoinntekt på 480 000 kr per år = 40 000 kr per måned.

Post Beløp (sjablon, illustrativt)
Bruttoinntekt 40 000 kr
- Skatt og trygdeavgift (sjablon ca. 28 %) - 11 200 kr
- Boutgifter (alene) - 7 800 kr
- Eget livsopphold - 8 400 kr
Bidragsevne ca. 12 600 kr

Sjablonene er illustrative – sjekk gjeldende satser på nav.no. De oppdateres 1. juli hvert år.

Lars' bidrag for ett barn (9 år) beregnes ut fra underholdskostnad og inntektsfordeling til f.eks. 4 200 kr. Dette er under bidragsevnen på 12 600 kr – bidraget fastsettes til 4 200 kr.


Flere barn – forholdsmessig fordeling

Har Lars bidragsplikt overfor to barn og bidragsevnen er 12 600 kr, fordeles dette mellom barna: hvert barn får en forholdsmessig andel av bidragsevnen, ikke bare en halvpart av det beregnet bidrag pr. barn.


Den vanligste misforståelsen

Mange tror at bidragsevnevurderingen er en generell «råd til å betale»-sjekk, og at NAV godtar enhver oppgitt utgift. Det er feil. NAV bruker faste sjabloner – ikke dine faktiske utgifter. Har du dyre boutgifter, høye lånebetalinger eller store private utgifter, er dette irrelevant for bidragsevneberegningen.


Hva gjør du nå?

  • Bruk NAVs barnebidragskalkulator (nav.no) for et estimat av bidragsevnen
  • Mener du at beregnet inntekt er for høy (for eksempel pga. endret inntekt): søk NAV om endring (§ 70)
  • Sjekk at NAV har brukt korrekte sjabloner: be om innsyn i beregningsgrunnlaget

Artikkelen er basert på barnelova § 71 (LOV-1981-04-08-7), fastsettelsesforskriften og NAV.no. Sjabloner oppdateres 1. juli hvert år.