Bostyreren krever tilbake lønn og utbytte – hva kan de faktisk ta?
Martin drev entreprenørfirmaet sammen med kona i ti år, og hun sto på lønningslisten som prosjektleder de siste tre. Da selskapet gikk konkurs, var beskjeden fra boet klar: bostyrer krever tilbake hennes lønn de siste to årene, med begrunnelsen at den lå langt over det arbeidet var verdt. Det bostyrer faktisk kan ta tilbake, er penger og verdier som er tatt ut av selskapet uten dekning eller til en pris som er urimelig gunstig for mottakeren, ikke enhver utbetaling til noen i familien. Er lønnen dokumentert og står i forhold til arbeidet som faktisk ble utført, står den seg.
Hva bostyrer krever tilbake, og hva som er ordinær lønn
Bostyrer ser på om lønnen står i et rimelig forhold til stillingen og arbeidsmengden, sammenlignet med hva en ekstern i samme rolle ville fått i tilsvarende bransje. Var kona reelt prosjektleder med ansvar, timer og leveranser som kan dokumenteres gjennom timelister, prosjektregnskap og e-postkorrespondanse, er lønnen en ordinær driftskostnad selv om beløpet i utgangspunktet var høyt for en liten bedrift. Er derimot lønnen satt opp for å flytte penger ut av selskapet før en varslet konkurs, uten at arbeidsinnsatsen står i forhold til beløpet, regnes overskytende del som en utdeling boet kan kreve tilbake, uavhengig av hva den kalles på lønnsslippen eller i regnskapet.
Ulovlig utbytte trenger ingen ond vilje for å kunne kreves tilbake
Ulovlig utbytte er penger tatt ut uten dekning i fri egenkapital, og regelen rammer objektivt: bostyrer trenger ikke bevise at noen visste uttaket var ulovlig da det skjedde. Har selskapet delt ut mer enn regnskapet tålte, kan kravet rettes mot den som mottok pengene, selv om beslutningen formelt ble fattet av generalforsamlingen, se også hvordan styreansvar vurderes i lignende saker. For en ektefelle som satt i styret eller eide aksjer, er dette ofte det tyngste punktet i bostyrers krav, fordi beløpene gjerne er større enn i lønnstvisten og fordi ansvarsgrunnlaget er strengere.
Mellomregningskontoen som avslører for mye uttak
Mange små selskaper fører en mellomregningskonto der eier og selskap låner av hverandre løpende gjennom driftsåret. Blir denne kontoen stående i selskapets disfavør over tid, uten renter og uten en reell nedbetalingsplan, ser bostyrer det gjerne som et skjult lån eller en utdeling som ikke ble behandlet riktig etter reglene. Det er en av de første tingene en bostyrer henter ut av regnskapet, og differansen kan kreves inn som et ordinært krav i boet uavhengig av om lønnstvisten løses i familiens favør eller ikke.
Slik forsvarer du deg mot kravet
God dokumentasjon slår gode argumenter. Timelister, styreprotokoller som begrunner lønnsnivået, sammenligning med hva bransjen betaler for tilsvarende stilling og bevis for at beslutningen ble tatt før økonomien ble kritisk, er det som normalt avgjør saken. Vil du lese mer om hvilke andre krav som kan følge deg etter en konkurs, se kravene som kan følge eieren personlig. Er beløpet stort og bostyrer fastholder kravet, ender mange slike tvister med at partene finner et forlik et sted mellom det bostyrer opprinnelig krevde og det familien mener er riktig, fordi begge parter har noe å tape på å føre saken helt til doms.
Fristen for å reagere løper fra kravet kommer
Får Martin og kona et skriftlig krav fra bostyrer, bør de svare innen fristen som er satt, selv om svaret bare er en kort tilbakemelding om at kravet bestrides og hvorfor. Stillhet blir lett tolket som at kravet aksepteres, og et forlik er langt lettere å oppnå tidlig i prosessen enn etter at bostyrer har brukt tid og ressurser på å forberede søksmål. Har familien fortsatt tilgang til dokumentasjonen fra driftsårene, er det denne som bør samles først, framfor å bruke tiden på å diskutere hva som er rimelig uten noe å vise til.
Hva skjer om partene ikke blir enige
Fører forhandlingene ikke fram, kan bostyrer ta ut søksmål for å få kravet fastslått ved dom, og da er det domstolen som til slutt avgjør både om lønnen var rimelig og hvor mye som eventuelt skal tilbakebetales. En slik prosess koster tid og penger for begge sider, og de fleste bostyrere veier nøye om et usikkert krav er verdt kostnaden ved å føre saken helt fram, sett opp mot hva boet realistisk kan hente inn selv om det vinner. Martin og kona bør derfor ikke la seg presse til å akseptere et krav bare fordi bostyrer truer med søksmål, men heller vurdere styrken i egen dokumentasjon nøkternt før de bestemmer seg for hvor mye de er villige til å strekke seg i et forlik. Går saken likevel til retten, er det sjelden hele beløpet som er omtvistet, oftest dreier tvisten seg om en avgrenset del av perioden eller et bestemt uttak, noe som gjør at partene har mer å vinne på å avgrense uenigheten enn å la hele forholdet stå åpent.
Kort oppsummert
- Bostyrer krever tilbake det som mangler dekning i regnskapet, ikke enhver lønn eller ethvert utbytte til familien.
- Lønn som står i forhold til dokumentert arbeidsinnsats, regnes som en ordinær driftskostnad selv om den var høy.
- Ulovlig utbytte kan kreves tilbake uten at bostyrer må bevise at mottakeren visste det var ulovlig.
- En mellomregningskonto i selskapets disfavør uten nedbetalingsplan blir ofte sett som en skjult utdeling.
- Svar skriftlig på kravet innen fristen, og samle dokumentasjon på arbeidsinnsats og beslutninger før du diskuterer beløpet.