Har oldebarn arverett etter oldeforeldrene?
Ja, oldebarn har arverett etter oldeforeldrene, men bare når barnet og barnebarnet i samme linje er døde. Livsarvinger arver uten grense nedover, så arven går til neste generasjon i den grenen som har mistet sin forelder. Lever oldebarnets egen forelder eller besteforelder, arver de, og oldebarnet kommer ikke til.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Ingen grense nedover
Arveloven bruker ordet livsarving om barn og barnets etterkommere (arveloven § 2). Etterkommere er ikke begrenset til barnebarn. Barnebarn, oldebarn og tipp-oldebarn er alle livsarvinger.
Etter § 4 deles arven likt mellom barna. Er et barn dødt, går barnets del til barnets livsarvinger, «med lik andel på hver gren». På samme måte arver fjernere livsarvinger. Loven stopper ikke ved en bestemt generasjon.
Oldebarnet er altså ikke en egen gruppe med egne rettigheter. Det kommer inn bare som en etterfølger i en gren. Så lenge noen over det i samme gren lever, tar vedkommende plassen.
I praksis er det sjelden at oldebarn arver oldeforeldre etter loven, fordi oldeforeldre vanligvis dør lenge før barnebarna. Det skjer likevel når en generasjon i linjen dør tidlig, som i eksempelet under.
Slik regnes grenene ut
Tenk deg arvelateren som roten av et tre. Hvert barn er en gren. Hver gren har like stor andel av arven. Hvis grenen er helt borte, faller andelen bort til de andre grenene. Hvis bare toppen mangler, går andelen til neste nivå i den grenen.
Delingen skjer gren for gren, ikke hode for hode. Det betyr at to oldebarn i en gren deler en gren sammen, mens ett barn i en annen gren får like mye som de to til sammen.
Det er derfor oldebarn kan få mer eller mindre enn en fetter i en annen gren. Størrelsen avhenger av hvor mange som deler hver gren, ikke av hvor mange generasjoner de er fra oldeforeldrene.
Gudrun og fire etterkommere
Gudrun (94) dør uten ektefelle og uten testament. Boet hennes er på 3 000 000 kroner.
Hun hadde to barn. Liv (70) lever. Harald døde i 2015 og etterlot to barn: Mona (45), som lever, og Terje, som døde i 2020. Terje etterlot datteren Emilie (17).
Delingen starter med de to barna. Liv får halvparten, 1 500 000 kroner. Haralds halvdel, 1 500 000 kroner, deles mellom hans to grener: Mona får 750 000 kroner, og Terjes gren får 750 000 kroner. Terje er død, så delen går til Emilie.
Emilie er Gudruns oldebarn, og hun arver 750 000 kroner. Hun er mindreårig, så pengene hennes forvaltes etter vergemålsloven til hun blir 18.
Når ektefellen lever
Etterlater Gudrun seg en ektefelle, endres delingen. Etter arveloven § 8 får ektefellen en firedel av arven når det er livsarvinger, men minst 4 G (546 196 kroner). De øvrige tre firedelene deles mellom barna og deres grener, etter samme prinsipp.
Hadde Gudrun hatt en ektefelle og 3 000 000 kroner, ville ektefellen fått 750 000 kroner. Resten, 2 250 000 kroner, ville gått til Liv og Haralds gren, med 1 125 000 kroner til hver. Haralds del ville så blitt delt mellom Mona og Emilie, hver med 562 500 kroner.
Slik blir det i praksis svært sjelden for så gamle arvelatere, siden ektefellen oftest er død. Men tallene viser at oldebarnets andel krymper for hvert ledd som deler, og hver ekstra gren gjør andelen mindre.
Barnebarn og oldebarn i testament og pliktdel
Oldebarn har også pliktdelsarv, men gjennom grenen sin. Etter arveloven § 50 er to tredeler av formuen pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelen er aldri større enn 15 G til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje. 15 G er i dag 2 048 235 kroner, så taket nås ikke i Gudruns bo.
Et testament kan bare gå inn i den frie delen. Gudrun kunne derfor ikke skrevet testament som ga alt til Liv. Pliktdelen er to tredeler av 3 000 000 kroner, altså 2 000 000 kroner, og 1 000 000 kroner av den hører til hvert barns linje. Haralds linje, der Mona og Emilie sitter, har dermed krav på minst 1 000 000 kroner, selv om testamentet sier noe annet.
Er et oldebarn uenig i et testament, må kravet om pliktdel fremmes overfor boet. Det er en egen sak med frister.
Arv direkte fra oldeforeldrene
Loven gir ikke oldebarn arv så lenge mellomleddene lever. Skal du få noe direkte fra oldeforeldrene mens barna og barnebarna deres lever, må oldeforeldrene ha skrevet testament i din favør, eller gitt deg gaver mens de lever. Testamentet kan gi deg noe av den frie delen. Se også om barnebarn som arver direkte, som følger de samme reglene.
Kort oppsummert
- Oldebarn har arverett etter oldeforeldrene hvis barnet og barnebarnet i samme linje er døde.
- Livsarvinger arver uten grense nedover, så generasjonene ender ikke ved barnebarn.
- Arven deles gren for gren, med lik andel på hver gren.
- Oldebarn har pliktdelsarv, begrenset til 15 G per gren.
- Direkte arv fra oldeforeldre mens mellomleddene lever, krever testament.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.