Offentlig tjenestepensjon i KLP og SPK: slik virker den

Hvem som har offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon er pensjonen du får fra jobben i stat eller kommune, i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. Statsansatte er medlemmer av Statens pensjonskasse, og reglene står i statens-pensjonskasseloven. Kommuneansatte har pensjonen i KLP eller i en kommunal pensjonskasse. De ordningene har ikke en lov som SPK, men følger tilsvarende regler gjennom tariffavtale og vedtekter. Når KLP oppgir satsene for påslagspensjonen, er de de samme som i SPK-loven.

Det viktigste skillet går ved fødselsåret. Kapittelet om påslagspensjon i SPK-loven gjelder medlemmer født i 1963 eller senere (§ 26 a). Kapittelet om bruttopensjon gjelder dem som er født i 1962 eller tidligere (§ 20 a). Hvilken ordning du er i, avgjør nesten alt: hvordan pensjonen tjenes opp, når den kan tas ut, og om folketrygden trekkes fra.

Født 1963 eller senere: påslagspensjon

For deg som er født i 1963 eller senere, bygger pensjonen seg opp som en beholdning. Fra 1. januar 2020 tjener du opp 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget (i hovedsak fast lønn) opp til 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden (12 G), og i tillegg 18,1 prosent av den delen av lønnen som ligger mellom 7,1 og 12 G. Du tjener opp til og med måneden du fyller 75 år. Beholdningen reguleres hvert år fra 1. mai med lønnsveksten.

Ved uttak deles beholdningen på delingstallet på uttakstidspunktet. Du kan ta ut fra og med måneden etter at du har fylt 62 år. Pensjonen kan tas ut helt eller delvis, med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent, og den kan kombineres med arbeid uten at den blir avkortet. Er den ikke tatt ut når du fyller 75, utbetales den fra måneden etter (§ 26 c).

Til påslagspensjonen kommer to andre deler. Betinget tjenestepensjon gis til dem som ikke har rett til AFP, og tjenes opp med 3 prosent av lønn opp til 7,1 G fram til 62 år. AFP i offentlig sektor er en livsvarig pensjon som søkes hos tjenestepensjonsordningen, og som har egne vilkår om jobbhistorikk. Har du tjenestetid før 2020, har du dessuten en oppsatt pensjon for den tiden, som er beregnet etter eldre regler.

Påslagspensjonen ligger oppå folketrygden. Den samordnes ikke, altså trekkes den ikke ned fordi du får alderspensjon fra Nav. Det kommer vi tilbake til under bruttoordningen, der samordning er en sentral del av regnestykket.

Født 1962 eller tidligere: bruttoordning

For de eldre årskullene er pensjonen en ytelsespensjon (en pensjon som regnes ut som en andel av lønnen). Med 30 års tjenestetid eller mer er full pensjon 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, og med kortere tid blir pensjonen så mange trettideler av dette som du har tjenesteår (§ 22). Pensjonsgrunnlaget er lønnen din ved fratreden, begrenset til 12 G.

Pensjonen kalles brutto fordi folketrygden regnes inn. Tjenestepensjonen reduseres med et samordningsfradrag som svarer til alderspensjonen fra Nav, slik at du ikke får begge fullt ut oppå hverandre. Det er også denne ordningen som har aldersgrense og regler om fratreden. Du kan gå av tidligst tre år før aldersgrensen hvis alder og tjenestetid til sammen er minst 85 år, eller du har fylt 67 (§ 21).

Pensjonen levealdersjusteres fra 67 år. Det betyr at den justeres for at befolkningen lever lenger, og for noen kull gir det lavere pensjon enn 66 prosent hvis du går av ved 67. For de eldste kullene er det en garanti som fyller opp mot 66 prosent, og for kullene 1959 til 1962 gjelder en synkende andel av garantien (§§ 24 b og 24 c).

Slik tar du ut, og hvem du melder fra til

Pensjonen kommer ikke av seg selv. Du må melde fra til pensjonsordningen din når du vil ta ut, og pensjonen gis ikke tilbake i tid. For påslagspensjon er det tidligste uttak måneden etter fylte 62 år, men ikke før måneden etter at du har meldt fra. Statsansatte melder fra til SPK, og kommuneansatte til KLP eller den kommunale kassen. Alderspensjonen fra folketrygden søker du om hos Nav, og den søknaden er en annen enn den du sender til pensjonsordningen.

Du trenger ikke ta ut tjenestepensjonen og folketrygden samtidig. Påslagspensjonen kan tas ut for seg, og du kan også kombinere den med arbeid. Tjenestepensjon etter bruttoordningen er tettere knyttet til fratreden fra stillingen og til folketrygden.

Vil du vite hvor mye du har tjent opp, kan du se oversikt hos pensjonsordningen din og på Norsk Pensjon. Der vises pensjonen fra både nåværende og tidligere arbeidsgivere. Hos Nav ser du folketrygden. For å få et riktig bilde av hva du får til sammen, må du se begge deler.

Særaldersgrense og alderen i folketrygden

Noen stillinger har lavere aldersgrense enn den vanlige, for eksempel i politiet og brannvesenet. For medlemmer født i 1963 eller senere er det fra 1. januar 2026 egne regler om tidligpensjon og særalderspåslag i kapittel 5 b i SPK-loven. Der kreves blant annet minst ti år i stilling med særaldersgrense de siste femten årene.

Alderspensjonen fra folketrygden følger egne regler om uttak mellom 62 og 75 år. Stortinget har foreslått å knytte pensjonsalderen til levealderen, men det er ikke vedtatt i lov, og det er ikke bestemt når en slik endring eventuelt skal gjelde. De reglene som gjelder nå, er de du kan regne med.

Forskjellen mellom statlig og kommunal ordning

I staten er reglene gitt i lov, og Stortinget kan endre dem. I kommunene er de et resultat av tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet, som så er skrevet inn i vedtektene til KLP eller den kommunale pensjonskassen. I praksis ligner ordningene hverandre mye, men detaljene kan avvike fra ordning til ordning.

Det betyr at du bør lese vedtektene eller forsikringsvilkårene hos ordningen din når det gjelder en konkret detalj. De store linjene gjelder begge steder: fødselsåret avgjør ordningen, påslagspensjonen har de samme satsene, og uttak kan skje fra 62 år.

Hva du bør sjekke før du tar ut

Før du tar ut tjenestepensjon, er det noen få ting som er nyttige å ha oversikt over. Hvilken ordning er du i, og hvilke deler har du? Har du tjenestetid før 2020, har du en oppsatt pensjon som følger andre regler enn påslagspensjonen. Har du jobbet i både stat og kommune eller i privat sektor, kan du ha pensjon flere steder. Er du aktuell for AFP, må vilkårene oppfylles både når du fyller 62 og når du tar ut.

Du bør også se på hva du har rett til hos Nav. Vilkårene for samtidig uttak er ikke like for alle deler av pensjonen, så sjekk dem for hver del.

Kort oppsummert

• Offentlig tjenestepensjon virker ulikt for kullene født 1963 eller senere og 1962 eller tidligere.
• Født 1963 eller senere: påslagspensjon med 5,7 og 18,1 prosent, uttak 62 til 75 år, kan kombineres med jobb.
• Født 1962 eller tidligere: bruttoordning med 66 prosent etter 30 år, samordnet med folketrygden.
• SPK har lovfestede regler, mens KLP og kommunale kasser følger tilsvarende regler gjennom tariffavtale og vedtekter.
• Oppsatt pensjon, betinget tjenestepensjon og AFP er egne deler med egne vilkår.