Kort svar: Ja. Barnelova § 61 første ledd nr. 5 gir retten mulighet til å oppnevne en særskilt representant – normalt en advokat – for barnet i de mest alvorlige barnefordelingssakene. Retten dekker kostnadene. Representanten har fri sakførsel og taler barnets sak uavhengig av foreldrene.
Lovteksten: § 61 nr. 5
Barnelova § 61 første ledd nr. 5:
«oppnemne ein særleg representant for barnet i saker der det er påstått at barnet har vore utsett for overgrep eller der barnet av andre årsaker har eit særleg behov for å få ivareteke sine interesser.»
To vilkår (alternativt): 1. Det er påstått at barnet har vært utsatt for overgrep 2. Barnet har av andre årsaker et særlig behov for å få ivaretatt sine interesser
Hvem kan oppnevnes som representant?
Normalt oppnevnes en advokat med barnerettskompetanse. Representanten er ikke en sakkyndig psykolog – det er to ulike roller. Representanten er barnets juridiske talsmann i prosessen.
Hva gjør barnets representant?
- Taler barnets interesser overfor retten, uavhengig av begge foreldrenes standpunkter
- Kan prosedere på vegne av barnet
- Kan kreve tiltak og avgjørelser som er til barnets beste
- Snakker med barnet og formidler barnets perspektiv til retten
- Kan ta imot rettsdokumenter på vegne av barnet
Representanten er ikke foreldrenes advokat og er ikke bundet av hva foreldrene ønsker.
Fri sakførsel: ingen kostnad for partene
Barnets representant etter § 61 nr. 5 har fri sakførsel (rettshjelploven § 16 første ledd nr. 4 og barnelova § 61 andre ledd). Staten dekker kostnadene. Foreldrene betaler ikke for barnets representant.
Når brukes ordningen?
Ordningen er forbeholdt de mest alvorlige sakene. Det er ikke et rutineverktøy: - Saker med alvorlige overgrepspåstander der det er behov for noen til å tale barnets sak uavhengig av de som er anklaget/anklagerne - Saker der barnet er i en svært vanskelig situasjon og foreldrenes interesser er i direkte konflikt med barnets - Saker der den normale sakkyndigrollen ikke er tilstrekkelig for å ivareta barnet
BSK-årsrapporten 2024 viser at ordningen brukes i en liten andel av totalt antall barnelovsaker.
Representanten vs. sakkyndig psykolog: forskjellen
| Barnets representant (§ 61 nr. 5) | Sakkyndig psykolog (§ 61 nr. 3) | |
|---|---|---|
| Rolle | Juridisk talsmann | Faglig rådgiver |
| Funksjon | Prosederer barnets sak | Utredning og anbefaling |
| BSK | Nei | Ja – rapporten til BSK |
| Fri sakfø. | Ja (§ 61 andre ledd) | Ja (staten betaler) |
| Hvem | Advokat | Psykolog |
Eksempel: overgrepspåstand
En sak innbefatter alvorlige påstander om seksuelle overgrep mot barnet (8 år) fra far. Mor fremmer disse påstandene. Far avviser. Dommeren vurderer at barnet har et særlig behov for å få ivaretatt sine interesser uavhengig av begge foreldre. En barnevernsadvokat med barnerettserfaring oppnevnes som barnets representant. Hun snakker med barnet på barnets premisser og fremfører barnets synspunkt til retten.
Den vanligste misforståelsen
Mange foreldre tror at barnets representant er «deres» advokat for barnet – noen de kan instruere. Det er feil. Barnets representant er uavhengig av begge foreldrene og taler kun barnets interesser.
Hva gjør du nå?
- Mener du at din sak er alvorlig nok til at barnet bør ha en representant: ta det opp med din advokat, som kan anmode retten om oppnevning
- Det er retten som avgjør om vilkårene er oppfylt – du kan ikke «bestille» en representant
- Ordningen brukes sjelden og er forbeholdt de mest alvorlige sakene
Artikkelen er basert på barnelova § 61 første ledd nr. 5 og § 61 andre ledd (LOV-1981-04-08-7), og BSK årsrapport 2024 (sivilrett.no).