Kort svar: Den sakkyndige psykologen oppnevnes av retten etter barnelova § 61 for å gi faglig bistand. Det finnes tre ulike mandat – fra mekling og veiledning til full utredning. Kun den fulle utredningen (§ 61 nr. 3) må kvalitetssikres av Barnesakkyndig kommisjon (BSK) før den kan brukes som bevis.

Tre mandattyper: helt ulike oppgaver

Barnelova § 61 første ledd gir retten mulighet til å bruke sakkyndig i tre roller:

Nr. 1 – Mekler/veileder (konfliktspor) I saksforberedende møte kan retten oppnevne sakkyndig til å hjelpe partene mot en avtale. Den sakkyndige mekler mellom foreldre, snakker med barna og gir faglige råd underveis. Ingen rapport skrives – notater fra prosessen er ikke bevis. Dette er det vanligste i den tidlige fasen.

Nr. 2 – Begrenset observatørrolle Den sakkyndige kan observere samvær og gi korte notater til retten om hva de har sett. Heller ikke dette er en full rapport og sendes ikke til BSK.

Nr. 3 – Full sakkyndig utredning (bevismandat) Retten oppnevner sakkyndig til å utarbeide en fullstendig psykologfaglig rapport – med intervjuer av foreldre og barn, kartlegging av relasjoner, observasjoner og skriftlige konklusjoner og anbefalinger. Denne rapporten skal til Barnesakkyndig kommisjon (BSK) for kvalitetsvurdering (§ 61 c) før den kan legges frem som bevis i saken.

Barnesakkyndig kommisjon (BSK): hva de gjør

BSK ble utvidet til å gjelde foreldretvister fra 15. august 2022 (jf. barnelova § 61 c, vedtatt ved lov 11. juni 2021). BSK er et uavhengig organ under Sivilrettsforvaltningen.

BSK vurderer: - Om mandatet er besvart - Om det er samsvar mellom informasjonen som er gitt og de sakkyndiges vurderinger - Om fagkunnskap er benyttet på en metodisk akseptabel måte - Rapportens faglige standard generelt

BSK vurderer ikke: - Om konklusjonen er riktig - Sakkyndiges atferd overfor foreldre og barn - Produksjonsprosessen

Frist: BSK skal behandle rapporten innen 12 dager. I 2024 ble denne fristen holdt i 98,4 % av sakene, med gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 5 dager.

Bemerkningssystem: - Ingen bemerkninger (vanligst) - Minore bemerkninger - Betydelige mangler (rapporten har begrenset verdi som bevis)

Kommisjonens uttalelse er ikke bindende – retten avgjør selv hvilken vekt den vil gi rapporten.

Hva kan den sakkyndige konkludere om?

En full sakkyndig utredning kan inneholde: - Psykologfaglig vurdering av begge foreldre som omsorgspersoner - Barnas tilknytning til henholdsvis mor og far - Barnets eget ønske (formidlet gjennom psykologisk samtale tilpasset alder) - Anbefaling om fast bosted, delt bosted og samværsomfang

Anbefalingen er ikke juridisk bindende, men tillegges i praksis betydelig vekt. Det er ikke uvanlig at dommeren følger den sakkyndiges anbefaling.

Eksempel: fra nr. 1 til nr. 3

Hanne og Lars er i barnefordelingssak. I første saksforberedende møte oppnevner dommeren psykolog Olsen som nr. 1 (mekling). Olsen mekler i fire timer, men foreldrene kommer ikke til enighet. Saken berammes til hovedforhandling. Retten oppnevner nå Olsen som nr. 3 (full utredning). Olsen utarbeider en 30-siders rapport, sender den til BSK. BSK gir ingen bemerkninger innen 7 dager. Rapporten legges frem i retten som bevis.

Kan du kreve ny sakkyndig ved anke?

Lagmannsretten gjenoppnevner normalt den samme sakkyndige fra tingretten. Det er sjelden at lagmannsretten oppnevner en ny sakkyndig – og da bare dersom det er påviselige endringer i saken siden tingretten, som nye faktiske opplysninger om barnas situasjon.

Den vanligste misforståelsen

Mange tror at dersom de er uenig i den sakkyndiges konklusjoner, kan de «bestille» en ny rapport. Det kan de gjøre – men de må selv engasjere og betale for en privat sakkyndig. Denne rapporten skal også til BSK (§ 61 c). Retten er ikke forpliktet til å vektlegge den like mye som rettens oppnevnte sakkyndige.

Hva gjør du nå?

  • Har du ikke bidratt aktivt i den sakkyndige prosessen: sørg for å gi relevant informasjon skriftlig til den sakkyndige
  • Er du uenig i konklusjonene: spør advokaten om det er grunnlag for å innhente privat sakkyndig vurdering
  • Les BSKs tilbakemelding om den foreligger i saken – store mangler kan påvirke vekten av rapporten i retten

Artikkelen er basert på barnelova §§ 61 og 61 c (LOV-1981-04-08-7), BSK-årsrapportene 2023 og 2024, og Dalan Advokatfirma/barnerettsbloggen.no.