Barnelova

§ 61 — Rettens mektige verktøykasse under barnefordeling

Hvordan fungerer en barnefordelingssak i retten? Dette er paragrafen som styrer alt. Lær hvordan dommeren bruker psykologer, barnevern og test-perioder for å finne ut hva som er best for barnet.

Kort svar

En rettssak om barn handler om å finne den beste løsningen. Derfor har dommeren fått en stor verktøykasse. I stedet for en vanlig rettssak, starter man med "saksforberedende møter". Her kan dommeren kalle inn en barnepsykolog (sakkyndig), be foreldrene prøve ut en ny samværsavtale, snakke med barnet, eller be barnevernet om en rapport. Alt for å unngå en brutal dom.

Paragraftekst

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført. 1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg. 2. Retten kan vise partane til mekling hos godkjend meklar eller annan person med innsikt i dei tvistepunkta saka gjeld. §§ 52 og 53 gjeld tilsvarande. Dersom meklaren kjem fram til at partane ikkje kan nå fram til ein avtale gjennom vidare mekling, skal han straks melde frå til retten om dette. 3. Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig. 4. Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine. Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til. 5. Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne. 6. Retten bør innhente fråsegner frå barnevernet og sosialtenesta der det trengst. 7. Retten kan gje partane høve til å prøve ut ei førebels avtale for ei nærare fastsett tid. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å rettleie foreldra i prøvetida. 8. Retten kan gje dom utan hovudforhandling så framt partane samtykkjer til det og retten ser det som forsvarleg. Staten ber kostnadene til dei tiltaka som er nemnde i første stykket nr. 1, 2, 3, 4, 5 og 7. Sakkunnig som vert oppnemnd etter første stykket skal godtgjerast etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. Dersom det skal oppnemnast ein advokat for barnet etter første stykket nr. 5, har barnet rett på fri sakførsel utan behovsprøving jf. rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 6. Departementet kan ved forskrift fastsetje reglar om godtgjering til andre som gjer teneste etter paragrafen her. Sakkunnig som vert oppnemnd av domstolen etter denne paragrafen, skal leggje fram politiattest som nemnd i politiregisterloven § 39. Det same gjeld advokatar eller andre som blir oppnemnde som representantar for barnet. Hastar oppnemninga, kan oppnemning skje før det er innhenta politiattest.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Glem alt du har sett av amerikanske advokatskuespillere i rettssalen. Når du sender en barnefordelingssak til tingretten, er det § 61 som bestemmer hva som faktisk skjer.

Dommeren bruker det vi kaller "den konfliktdempende modellen". Målet er å unngå en full rettssak. I stedet kaller dommeren inn deg, eksen og advokatene deres til et "saksforberedende møte". Dette er ofte et litt uformelt møte rundt et bord inne i tinghuset.

For å finne ut hva som er barnets beste (se § 48), gir loven dommeren 8 konkrete verktøy:

1. Den sakkyndige psykologen: Dommeren kan be en psykolog om å bli med på møtet. Denne psykologen kan (hvis dere godtar det) dra hjem til dere for å se hvordan dere samhandler med barnet, og gi råd til dommeren. 2. Mer mekling: Dommeren kan sende dere tilbake til en terapeut hvis dommeren tror dere egentlig kan bli enige. 3. Full psykologisk utredning: Hvis du anklager eksen for vold, rus eller alvorlige psykiske problemer, kan dommeren be en sakkyndig om å gjøre en full utredning for å sjekke om anklagene stemmer. 4. Snakke med barnet: Loven krever at barn over 7 år skal bli hørt (se § 31). Dommeren eller psykologen snakker med barnet i enerom, og må etterpå fortelle barnet hva dommeren bestemte og hvorfor. 5. Egen advokat for barnet: Hvis foreldrene kriger så hardt at barnet utsettes for fare, kan barnet få sin helt egen advokat betalt av staten, for å sikre at noen står på barnets side mot gale foreldre. 6. Rapport fra barnevernet: Hvis barnevernet kjenner familien, kan dommeren hente ut alle mappene deres. 7. Prøveordninger: Hvis dommeren er usikker på hvem som har rett, kan han si: "Vi prøver ut fars forslag i tre måneder, så møtes vi her igjen i oktober og ser hvordan det gikk for barnet." En psykolog vil overvåke hvordan det går i denne prøveperioden. 8. Skriftlig dom: Er dere helt enige på slutten, kan dommeren bare skrive en dom eller godkjenne forliket uten noen videre prosess.

Fungerer ingenting av dette? Hvis dere har hatt tre slike saksforberedende møter over ti måneder og fremdeles hater hverandre like mye, pakker dommeren vekk verktøykassen. Da kaller dommeren inn til en hovedforhandling (vanlig rettssak), hører på alle bevisene, og feller en endelig dom.

Alt av psykologer og barnets advokat betales hundre prosent av staten, uansett inntekten din.

Eksempel

Eksempel · Hvordan prøveordningen reddet familien

Tom og Lise er i tingretten. Lise vil ha barna 100 % fordi Tom angivelig ikke takler stresset med to småbarn. Tom vil ha 50/50. Dommeren bruker § 61 nr. 7. Han bestemmer at de skal ha en prøveordning: "I tre måneder skal Tom ha barna 50/50. Den oppnevnte barnepsykologen skal besøke Tom to ganger og se hvordan han håndterer stresset." Tre måneder senere møtes de i tingretten igjen. Psykologen legger frem en rapport som viser at Tom var en ypperlig, rolig far, og at barna stortrivdes med 50/50. Lise innser at bekymringen hennes var ubegrunnet, og de inngår et frivillig rettsforlik (enighet) i retten der Tom får 50/50. De slapp en grusom rettssak.

Vanlige feil

Nekte å la den sakkyndige psykologen besøke hjemmet ditt eller snakke med barnet fordi du er "redd de skal vri på ordene". (Å motarbeide sakkyndig vurderes nesten alltid som et enormt svakhetstegn og ødelegger troverdigheten din).
Bryte reglene i prøveordningen. Gjør du det, beviser du at du ikke evner å samarbeide, og du vil tape hovedsaken.

Hva bør du gjøre?

Ditt viktigste fokus i de saksforberedende møtene er å virke lyttende, rolig og barn-orientert. Dommeren og psykologen ser på alt du gjør. Tilbyr dommeren en "prøveordning" (selv om den ikke er akkurat slik du vil ha den), er det ofte smart å godta den for å vise at du er fleksibel. Pass på å samarbeide godt med den sakkyndige psykologen; dommeren hører nesten alltid på hva den sakkyndige anbefaler.

Dumme spørsmål

Får barnet vite hva jeg har sagt om dem til dommeren?

Nei, barnet blir skånet for skittkastingen. Barnet har en uformell samtale med dommeren eller psykologen, og de voksne får et referat av hva barnet har sagt. Mange dommere og psykologer er svært forsiktige for å ikke presse barnet til å "velge".