Høyere lønn midt i gjeldsordningen — må jeg betale mer?
Får du vesentlig og varig økt inntekt mens gjeldsordningen løper, plikter du å melde fra til namsmannen, som da vurderer om betalingsplanen din skal endres. Kreditorene har rett til å kreve at overskuddet du nå sitter igjen med utover livsopphold og faste utgifter, i hovedsak går til raskere eller høyere nedbetaling, ikke til et forbruk du ikke hadde rom for tidligere i ordningen. En liten eller midlertidig inntektsøkning utløser normalt ikke endring, mens en fast og vesentlig bedring i inntekten som regel gjør det.
Thomas får fast jobb midt i gjeldsordningen
Thomas hadde vært arbeidsledig i lang tid før han fikk gjeldsordning, og betalingsplanen hans ble satt opp ut fra en lav, midlertidig inntekt. To år ut i den fem år lange perioden fikk han fast jobb med en lønn som var vesentlig høyere enn det planen var basert på. Han lurer på om han nå må gi fra seg hele lønnsøkningen til kreditorene, eller om noe av den blir hans egen.
Den opprinnelige betalingsplanen hans var satt opp med et lavt overskudd hver måned, fordi inntekten på søknadstidspunktet var begrenset til dagpenger. Nå som lønnen er vesentlig høyere, sitter han med et spørsmål mange i samme situasjon deler: om det i det hele tatt lønner seg å komme seg tilbake i arbeid mens en gjeldsordning løper, eller om all gevinsten uansett forsvinner til kreditorene.
Opplysningsplikten når inntekten endrer seg
Så lenge gjeldsordningen løper, har du plikt til å opplyse namsmannen om vesentlige endringer i inntekt og økonomi, ikke bare vente til den årlige gjennomgangen. For Thomas betydde det at han meldte fra om den nye jobben og den nye lønnen så snart ansettelsen var et faktum, i stedet for å vente og se om noen oppdaget det. Unnlater du å melde fra om en vesentlig inntektsøkning, kan det i seg selv bli vurdert som brudd på forutsetningene for ordningen, uavhengig av hva som skjer med selve betalingsplanen.
Hvor mye av den økte inntekten som går til kreditorene
Når inntekten øker vesentlig, beregner namsmannen på nytt hvor mye som er igjen etter livsopphold og faste utgifter, og det er dette nye overskuddet som går til kreditorene gjennom resten av perioden. Thomas beholder fortsatt livsoppholdssatsen han har krav på og de faste utgiftene sine som før, men det økte overskuddet utover dette går i sin helhet til raskere nedbetaling av gjelden, ikke til et høyere forbruksnivå ved siden av. Kreditorene kan kreve en slik ny beregning nettopp fordi ordningen er ment å gi dem den dividenden skyldnerens reelle betalingsevne til enhver tid tilsier.
I praksis betydde det for Thomas at den nye jobben ikke ga ham et bedre liv i form av mer å bruke penger på gjennom resten av gjeldsordningsperioden, men at gjelden hans vil kunne være nedbetalt i et raskere tempo, eller at en større andel av den samlede gjelden faktisk blir dekket innen perioden er omme. For mange oppleves dette som urettferdig i øyeblikket, men det henger sammen med at hele poenget med ordningen er at kreditorene skal få dekket det de kan, ut fra den betalingsevnen skyldneren faktisk har til enhver tid, ikke bare den betalingsevnen som forelå da søknaden ble behandlet.
Når inntektsøkningen er for liten til å utløse endring
Ikke enhver lønnsøkning utløser en ny beregning. Et lite tillegg, en kortvarig overtidsperiode eller en engangsutbetaling som ikke gjenspeiler en varig endring i inntektsnivået, vil normalt ikke lede til at betalingsplanen endres midt i perioden. Namsmannen ser etter om endringen er varig og vesentlig, på samme måte som ved den opprinnelige vurderingen av søknaden. Er du usikker på om din egen situasjon er stor nok til å utløse en ny vurdering, er namsmannens rolle gjennom hele gjeldsordningen beskrevet nærmere i egen artikkel.
Hva det koster å få vurdert saken din
De fleste inntektsendringer avklares direkte mellom deg og namsmannen ved at du legger frem lønnsslipper og en oppdatert oversikt over økonomien. Advokat kan være aktuelt hvis en kreditor mener endringen skulle gitt en større justering enn namsmannen har lagt til grunn, eller hvis du selv mener kravet om økt betaling går lenger enn loven åpner for. Betalingsevnen din avgjør om fri rettshjelp dekker advokatutgiftene i en slik sak, og terskelen endrer seg ikke bare fordi spørsmålet gjelder en inntektsøkning midt i gjeldsordningen. Et sted å starte er gratis veiledning gjennom NAV økonomi- og gjeldsrådgivning før du eventuelt kontakter advokat.
Verdt å merke seg er at en høyere, fast inntekt også kan bety at du ikke lenger fyller de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp, selv om du gjorde det da gjeldsordningen opprinnelig ble fastsatt. Dette er en av flere praktiske konsekvenser av at inntekten din har endret seg, ved siden av selve justeringen av betalingsplanen.
Thomas valgte å ta en uformell prat med namsmannen før han i det hele tatt vurderte advokat, og fikk der en enkel forklaring på hvordan den nye beregningen ville se ut basert på den nye lønnsslippen hans. For de fleste er dette tilstrekkelig, og advokat blir først aktuelt dersom uenigheten om selve beregningen ikke lar seg løse i den løpende dialogen med namsmannen.
Kort oppsummert
- Du har plikt til å melde fra til namsmannen om vesentlige inntektsendringer mens gjeldsordningen løper, ikke bare vente til neste ordinære gjennomgang.
- Kreditorene kan kreve at en vesentlig og varig inntektsøkning fører til at overskuddet utover livsopphold og faste utgifter går til raskere nedbetaling.
- Små, midlertidige inntektstillegg som overtid eller en engangsutbetaling utløser normalt ikke noen ny beregning av betalingsplanen.
- En høyere inntekt kan også bety at du ikke lenger oppfyller kravene til fri rettshjelp, siden dette er behovsprøvd ut fra betalingsevnen din på det aktuelle tidspunktet.