Norskprøven og statsborgerprøven: kravene for statsborgerskap

Hvem norskkravet for statsborgerskap gjelder

Statsborgerloven § 8 første ledd er kort: «Søkere mellom 18 og 67 år skal ha oppnådd minimum nivå B1 på muntlig prøve i norsk og ha bestått statsborgerprøve.» Kravet er et av vilkårene i § 7 for å få statsborgerskap etter søknad, på linje med botid, klarlagt identitet og vilkårene for permanent opphold.

Aldersgrensene avgjør om kravet gjelder deg i det hele tatt:

• Er du under 18 år når søknaden fremmes, gjelder ikke kravet. Loven sier uttrykkelig at 18-årsgrensen regnes fra søknadstidspunktet.
• Er du over 67 år, gjelder heller ikke kravet.
• Er du mellom 18 og 67, skriver UDI at prøvene må være bestått når du leverer søknadsdokumentene hos politiet.

Det siste punktet betyr at du ikke kan søke først og ta prøvene etterpå. Har du ikke resultatet ennå, bør du vente med å bestille time.

Statsborgere av Danmark, Finland, Island og Sverige er unntatt fra kravene hvis de forstår norsk eller samisk (statsborgerforskriften § 4-3). UDI skriver at det holder å vise en bekreftelse fra for eksempel arbeidsgiver eller skole.

For andre EU- og EØS-borgere gjelder kravene fullt ut. En polsk eller tysk borger som har bodd her lenge, må altså bestå de samme prøvene som en søker fra et land utenfor Europa. Det samme gjelder den som er gift med en norsk statsborger og bruker den kortere botiden for ektefeller.

Muntlig norsk på B1: hva som kreves

Kravet gjelder bare muntlig norsk. Norskprøven har fire delprøver: leseforståelse, lytteforståelse, skriftlig framstilling og muntlig kommunikasjon (integreringsforskriften § 34). Det er resultatet på den muntlige delprøven UDI ser på. Hvor godt du leser eller skriver, har ikke betydning for statsborgerskapet.

B1 er det tredje av de seks nivåene i det felles europeiske rammeverket for språk, som går fra A1 til C2. På B1 kan du snakke om kjente temaer, fortelle om opplevelser og begrunne meninger enkelt. Prøvebeviset viser nivået for hver delprøve for seg.

UDI godtar den muntlige delen av Norskprøven fra HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) og fra tidligere Kompetanse Norge og Vox. Eldre prøver kan også brukes, blant annet den muntlige delen av Norskprøve 3 og av Bergenstesten. Prøve i tegnspråklig kommunikasjon er likestilt.

Kravet om B1 gjelder for søknader levert fra 1. oktober 2022. For søknader levert før denne datoen holdt det med A2.

Statsborgerprøven eller samfunnskunnskap på norsk

Den andre delen av kravet er kunnskap om det norske samfunnet. Loven bruker ordet statsborgerprøve, men statsborgerforskriften § 4-2 sier at bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk etter integreringsloven også oppfyller kravet. Du velger selv hvilken av dem du tar.

Prøven i samfunnskunnskap kan tas på mange språk, men for statsborgerskap teller den bare hvis du har bestått den på norsk. UDI skriver også at samfunnskunnskapsprøven på norsk er vanskeligere enn statsborgerprøven. Har du bestått samfunnskunnskap på et annet språk, må du derfor ta statsborgerprøven i tillegg.

Begge prøvene tas på data, og resultatet er bestått eller ikke bestått. For prøvene i norsk og samfunnskunnskap sier integreringsforskriften § 39 at du må være fysisk til stede i prøvelokalet, og at ingen hjelpemidler er tillatt.

Slik skiller kravene seg fra kravene til permanent opphold

Mange tar prøvene første gang for å få permanent oppholdstillatelse. Kravene der er lavere. Etter utlendingsforskriften § 11-9 og § 11-10 holder det med muntlig norsk på A2 og bestått samfunnskunnskap på et språk du forstår.

Det betyr at den som fikk permanent opphold med A2 og samfunnskunnskap på morsmålet, ofte ikke har det som trengs for statsborgerskap. Hun må opp på B1 muntlig og ta statsborgerprøven eller samfunnskunnskapsprøven på norsk. Siden statsborgerloven § 7 krever at du fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse, må du altså oppfylle begge settene med krav. I praksis er det statsborgerkravet som er strengest.

En bestått prøve har ingen utløpsdato. Et resultat fra flere år tilbake kan brukes, så lenge nivået er høyt nok.

Når du kan nøye deg med A2 eller få unntak

Statsborgerforskriften § 4-1 lister opp når du er unntatt fra kravet om B1 muntlig. Unntakene faller i to grupper.

Den første gruppen er dokumenterte norskkunnskaper. Du er unntatt hvis du har karakter 2 eller bedre i norsk eller samisk fra grunnskolen eller videregående opplæring, 30 studiepoeng i norsk eller samisk fra universitet eller høyskole, eller har oppfylt inntakskravet for studier på norsk. Det samme gjelder om kommunen har gitt deg fritak fra plikten til å ta avsluttende prøve i norsk etter integreringsloven.

Den andre gruppen er personer som etter forskriften kan nøye seg med muntlig A2:

• den som kom til Norge som asylsøker eller overføringsflyktning og har fylt 55 år
• den som mottar uføretrygd og har fylt 55 år
• den som av særlige helsemessige årsaker eller personlige forutsetninger ikke har mulighet til å bestå på B1
• den som er statsløs

Også disse må bestå A2 muntlig, med mindre det finnes tungtveiende grunner til at de bør slippe helt.

For samfunnskunnskap gir § 4-2 tilsvarende unntak, blant annet for karakter i samfunnsfag fra grunnskolen, samfunnskunnskap fra videregående og studier på norsk ved universitet eller høyskole. Den som av helsegrunner ikke kan bestå, kan også få unntak. Søknaden om unntak legges ved statsborgersøknaden, på UDIs eget skjema. Utenom forskriftens unntak kan UDI etter statsborgerloven § 19 gjøre unntak fra vilkårene når «særlig sterke grunner» foreligger, men det er en snever sikkerhetsventil og ikke en vanlig vei rundt prøvene.

Tilrettelegging på prøvedagen

Har du lese- og skrivevansker, nedsatt syn eller hørsel eller en annen helseutfordring, kan du be om tilrettelegging i stedet for, eller før, du søker unntak. Kommunen skal sørge for rimelig individuell tilrettelegging (integreringsforskriften § 40). UDI nevner som eksempler at du tar den muntlige prøven uten en annen kandidat, tar statsborgerprøven muntlig, får ekstra tid eller sitter i eget rom.

Søknaden om tilrettelegging sendes til kommunen eller prøvestedet, ofte med uttalelse fra lege, psykolog, PPT eller logoped. UDI skriver at du bør ha forsøkt å ta prøvene nylig hvis du senere søker unntak, fordi det har betydning for vurderingen. Hvordan du melder deg på, står i integreringsloven med forskrift og hos prøvestedet.

Kort oppsummert

• Norskkravet for statsborgerskap gjelder søkere mellom 18 og 67 år: muntlig norsk på minst B1 og bestått statsborgerprøve eller samfunnskunnskap på norsk.
• Prøvene må være bestått når du leverer søknadsdokumentene hos politiet.
• Asylsøkere og overføringsflyktninger over 55, uføre over 55, statsløse og den som ikke kan nå B1 av helsegrunner, kan nøye seg med A2.
• Karakterer fra norsk skole, studier på norsk og kommunalt fritak kan gi unntak.
• Kravene for permanent opphold er lavere, så mange må ta nye prøver før de søker statsborgerskap.