Må jeg ta statsborgerprøven hvis jeg har bestått samfunnskunnskapsprøven?

To prøver som kan oppfylle samme krav

Statsborgerloven § 8 sier at søkere mellom 18 og 67 år skal ha «bestått statsborgerprøve». Statsborgerforskriften § 4-2 første ledd bokstav a gjør så et unntak for den som har bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk etter integreringsloven § 37. I praksis betyr det at du kan velge mellom de to prøvene.

Prøvene har ulik bakgrunn. Samfunnskunnskapsprøven hører til opplæringen for nyankomne innvandrere. Den måler grunnleggende kunnskap om det norske samfunnet ut fra læreplanen i samfunnskunnskap (integreringsforskriften § 34). Statsborgerprøven ble laget for dem som søker statsborgerskap, og tas på norsk.

Begge prøvene er bestått eller ikke bestått. Det finnes ingen karakter, og UDI ser ikke på hvor mange poeng du fikk.

Statsborgerprøven eller samfunnskunnskap: språket bestemmer

Samfunnskunnskapsprøven tilbys på mange språk. Integreringsforskriften § 35 sier at prøven skal foreligge på et språk kandidaten forstår, så langt det er praktisk mulig. Mange tar den derfor på arabisk, tigrinja, ukrainsk eller et annet morsmål.

UDI skriver at den avsluttende prøven i samfunnskunnskap må være bestått på norsk for å telle for statsborgerskap. Har du bestått den på et annet språk, er det ikke nok.

Prøvebeviset viser både om prøven i samfunnskunnskap er bestått og hvilket språk den ble tatt på (integreringsforskriften § 41). Se etter språket før du bestiller time hos politiet.

Hvorfor kravet er strengere enn for permanent opphold

For permanent oppholdstillatelse holder det med bestått samfunnskunnskap «på et språk han eller hun forstår», som det står i utlendingsloven § 62 første ledd bokstav e. Utlendingsforskriften § 11-10 sier at kravet gjelder dem mellom 18 og 67 år. Her er morsmålet godt nok.

Ved statsborgerskap har lovgiver valgt et annet utgangspunkt. Statsborgerprøven og samfunnskunnskap på norsk skal vise både kunnskap om samfunnet og at du kan bruke norsk til å forstå den. Derfor holder ikke samme prøvebevis for begge tillatelsene, selv om prøven har samme innhold.

Kravet om bestått statsborgerprøve kom med lovendringen som trådte i kraft 1. januar 2017, og gjelder søknader som er fremmet etter den datoen.

Mange som har hatt permanent opphold i flere år, oppdager først når de skal søke statsborgerskap at prøven deres er tatt på feil språk. Det koster ingenting å sjekke prøvebeviset tidlig, og det kan spare deg for et avslag og et tapt gebyr.

Hvilken prøve bør du velge?

Har du ikke bestått noen av prøvene ennå, kan du velge fritt. UDI skriver at prøven i samfunnskunnskap på norsk er vanskeligere enn statsborgerprøven. UDI peker også på at den som har A2 i norsk, kan klare statsborgerprøven selv om samfunnskunnskap på norsk blir for tungt.

Det kan likevel være lurt å ta samfunnskunnskap på norsk hvis du uansett har plikt til å ta den avsluttende prøven i introduksjonsprogrammet. Da får du dekket to krav på én gang. Kommunen skal sørge for at deltakere med slik plikt får gjennomført prøvene (integreringsloven § 37). Melder du deg opp på egen hånd, betaler du prøveavgift.

Er målet bare statsborgerskap, velger de fleste statsborgerprøven. Den er laget for formålet, og UDI regner den som enklere å bestå.

Når du slipper begge prøvene

Statsborgerforskriften § 4-2 gir også unntak fra kravet til statsborgerprøve for den som kan dokumentere kunnskap på annen måte:

• karakter 2 eller bedre i samfunnsfag fra grunnskolen
• halvårsvurdering, standpunktkarakter eller eksamenskarakter i samfunnskunnskap fra videregående opplæring
• bestått studier i samfunnsfag om Norge på universitet eller høyskole, minst 10 studiepoeng
• studier på norsk eller samisk ved universitet eller høyskole i Norge
• kommunalt vedtak om fritak fra plikten til å ta avsluttende prøve i samfunnskunnskap
• helsemessige eller andre tungtveiende grunner som gjør at du ikke kan bestå

UDI godtar også gjennomført modul 1 i modulstrukturert fag- og yrkesopplæring (MFY) med kompetansebevis. Bygger du på studiepoeng i samfunnsfag, må du legge ved karakterutskrift og emnebeskrivelse, så UDI kan se at emnet dekker det samme som læreplanen i samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Skolekarakterer dokumenterer du med vitnemål eller karakterutskrift.

Nordiske borgere som forstår norsk eller samisk, er unntatt etter § 4-3. Er du under 18 eller over 67 år, gjelder ikke kravet i det hele tatt.

Kort oppsummert

• Statsborgerprøven eller samfunnskunnskap på norsk oppfyller samme krav, og du trenger bare den ene.
• Samfunnskunnskapsprøven teller bare hvis den er bestått på norsk.
• Er den tatt på morsmålet eller et annet språk, må du ta statsborgerprøven.
• UDI regner statsborgerprøven som den enkleste av de to.
• Skolekarakterer, studier på norsk og kommunalt fritak kan gi unntak fra begge.