Fritak fra norskkravet for statsborgerskap: hvem som slipper
Fritak fra norskkravet for statsborgerskap gis til den som allerede kan dokumentere norsk, til den som har kommunalt fritak etter integreringsloven, og til den som av helsegrunner eller personlige forutsetninger ikke kan bestå. Reglene står i statsborgerforskriften § 4-1. Mange av unntakene gir ikke fullt fritak, men et lavere krav om muntlig A2. Fullt fritak for den som ikke kan nå A2 krever tungtveiende grunner.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Tre veier til fritak fra norskkravet for statsborgerskap
Statsborgerloven § 8 krever muntlig norsk på B1 for søkere mellom 18 og 67 år, og gir Kongen rett til å gi regler om unntak. Disse reglene står i statsborgerforskriften § 4-1. Unntakene kan deles i tre:
- Du har vist at du kan norsk på en annen måte enn med norskprøven.
- Kommunen har gitt deg fritak fra prøveplikten etter integreringsloven.
- Du tilhører en gruppe der kravet senkes til A2, eller der det kan falle helt bort.
Å være unntatt er ikke det samme som å ha et lavere krav. Den som har norsk fra skolen, trenger ikke noe prøveresultat i det hele tatt. Den som får unntak av helsegrunner, må som hovedregel fortsatt bestå på A2.
Når du har dokumentert norsk fra skole eller studier
Forskriften § 4-1 første ledd bokstav a til d gir fullt unntak hvis du kan dokumentere ett av disse:
- karakter 2 eller bedre i norsk eller samisk fra grunnskolen
- halvårsvurdering, standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller bedre i norsk eller samisk fra videregående opplæring
- studier i norsk eller samisk på universitets- eller høyskolenivå tilsvarende 30 studiepoeng, i Norge eller i utlandet
- oppfylt inntakskrav for studier på norsk eller samisk ved universitet eller høyskole i Norge
UDI godtar også gjennomført modul 1 i modulstrukturert fag- og yrkesopplæring (MFY) med kompetansebevis. Dokumentasjonen er vitnemål, karakterutskrift eller bekreftelse fra lærestedet. Du legger dokumentene ved søknaden om statsborgerskap, og UDI vurderer dem sammen med resten av saken.
Når kommunen har gitt fritak
Har kommunen fattet vedtak om at du er fritatt fra plikten til å ta avsluttende prøve i norsk etter integreringsloven § 37, jf. § 29, er du også unntatt ved statsborgerskap (forskriften § 4-1 bokstav h). Det samme gjelder vedtak etter den gamle introduksjonsloven.
UDI skriver at dette ikke gjelder alle kommunale fritak. Det gjelder ikke den som er registrert etter EU/EØS-reglene, ikke den som fikk første oppholdstillatelse før 1. september 2005, og ikke den som bare ble fritatt fra karakter i norsk etter opplæringsloven uten et kommunalt vedtak om muntlig prøve. Ta med en kopi av vedtaket fra kommunen.
Helse og personlige forutsetninger
Bokstav g gjelder den som på grunn av «særlige helsemessige årsaker, eller personlige forutsetninger som vedkommende ikke har kontroll over», ikke har mulighet til å bestå på B1. UDI nevner som eksempler lese- og skrivevansker, og at du hadde lite eller ingen skolegang i hjemlandet og kom til Norge som voksen. Sykdom og nedsatt funksjonsevne kan også gi grunnlag, men det må dokumenteres.
Dette unntaket gir et lavere krav, ikke fullt fritak. Etter forskriften § 4-1 andre ledd må du da bestå muntlig på A2, med mindre det er tungtveiende grunner til at du bør slippe helt. Du må derfor forklare to ting: hvorfor du ikke kan nå B1, og om du heller ikke kan nå A2.
UDI ber om tre slags dokumentasjon. Du fyller alltid ut hovedskjemaet selv. Tilleggsskjema 1 fylles ut av lege eller annet helsepersonell hvis grunnen er helse. Tilleggsskjema 2 fylles ut av skole, spesialpedagog, logoped eller PPT hvis grunnen er evnen til å lære. Du trenger ikke en ny utredning hvis du har en fra før.
UDI skriver også at du bør ha forsøkt å ta prøvene nylig. Et prøvebevis som viser at du har prøvd, gir et bedre grunnlag for vurderingen enn en forklaring alene. Får du tilrettelegging på prøven, som ekstra tid eller eget rom, og likevel ikke klarer nivået, styrker det søknaden.
Bashir har nesten ikke gått på skole
Bashir er 49 år og kom til Norge som 38-åring. Han gikk to år på skole som barn og lærte aldri å lese godt på sitt eget språk. Han har fullført norskopplæringen og tatt den muntlige prøven tre ganger, sist i 2025 med eget rom og ekstra tid. Han endte på A2 hver gang.
Bashir er under 55 og har ikke uføretrygd, så de faste A2-gruppene passer ikke for ham. Han søker unntak etter bokstav g og legger ved en uttalelse fra voksenopplæringen om skolebakgrunnen og læringsevnen hans, sammen med prøvebevisene. Hvis UDI godtar at han ikke kan nå B1, er A2-resultatet han allerede har, godt nok. Han slipper å bevise at han heller ikke kan klare A2, fordi han har klart det.
Unntaket gjelder bare norsk. For statsborgerprøven har Bashir bestått på andre forsøk. Hadde han ikke klart den heller, måtte han søkt unntak fra den på samme skjema.
Faste grupper med lavere krav
Uten at du må dokumentere helse eller læringsevne, kan du nøye deg med A2 hvis du er statsløs, hvis du kom som asylsøker eller overføringsflyktning og har fylt 55 år, eller hvis du mottar uføretrygd og har fylt 55 år. Også her gjelder regelen om helt fritak bare ved tungtveiende grunner. Nordiske borgere er unntatt så lenge de forstår norsk eller samisk, og den som er over 67 år, er ikke omfattet av kravet.
Kort oppsummert
- Fritak fra norskkravet for statsborgerskap reguleres i statsborgerforskriften § 4-1.
- Karakter i norsk fra norsk skole, 30 studiepoeng i norsk og kommunalt fritak gir fullt unntak.
- Helse og personlige forutsetninger gir som hovedregel et krav om A2, ikke fullt fritak.
- Søknaden om unntak av helsegrunner krever hovedskjema og tilleggsskjema fra helsepersonell eller skole.
- Du bør ha prøvd å ta prøven nylig før du søker om unntak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.