Kan norsk domstol endre en samværsordning som er fastsatt i utlandet?

Når norsk domstol kan ta saken

Utgangspunktet er hvor barnet bor. Barnelova § 82 sier at en sak om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, hvor barnet skal bo fast eller samvær kan reises for en norsk domstol hvis barnet har vanlig bosted i Norge. Det spiller ingen rolle hvor samværsordningen opprinnelig ble laget, eller hvilket land foreldrene har statsborgerskap i.

Vanlig bosted er der barnet faktisk bor og har sitt daglige liv: skole, venner, lege og hjem. Et kort opphold i Norge gjør ikke Norge til barnets vanlige bosted. Har barnet bare vært på besøk, kan norske domstoler som hovedregel ikke ta en vanlig samværssak. Det finnes ett unntak for midlertidige avgjørelser: de kan tas i Norge i alle tilfeller der barnet oppholder seg her (§ 82 andre ledd).

Første og andre ledd gjelder ikke hvis noe annet følger av en avtale med en annen stat. Er Norge og det andre landet bundet av en konvensjon, kan den gå foran.

Hva skjer med avtalen eller dommen fra utlandet?

Det er to spørsmål. Det første er om norsk domstol kan ta saken, og det svarer § 82 på. Det andre er hvor mye den utenlandske ordningen betyr i Norge.

Barnelova § 84 b sier at en avgjørelse om foreldreansvar, flytting ut av landet, bosted eller samvær bare legges direkte til grunn i Norge når en avtale med en annen stat tilsier det. Foreligger det ikke en slik avtale, er ordningen fra utlandet ikke direkte bindende her. Den kan likevel være viktig som bakgrunn: den viser hva dere har praktisert, og hva en annen domstol har vurdert som best for barnet.

Barnelova § 84 a nevner konvensjonen av 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid om foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn, ofte kalt Haagkonvensjonen av 1996. Bestemmelsen gjelder foreldreansvar, og den viser at konvensjonen er en av avtalene som kan få betydning når et barn har flyttet mellom land. Om akkurat din dom eller avtale omfattes, avhenger av hvilket land den kommer fra.

Når en sak er behandlet av norsk domstol, avgjøres den etter norsk rett (§ 84).

Må dere i mekling først?

Ja, som hovedregel. Foreldre med felles barn under 16 år må legge fram en gyldig meklingsattest for å reise sak om samvær (barnelova § 56). Attesten er gyldig i seks måneder. Det gjelder også når den opprinnelige ordningen er laget i utlandet.

Unntaket er at en forelder kan gå til sak uten attest når den andre er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, eller er overført til tvungent psykisk helsevern eller idømt tvungen omsorg på grunn av slike handlinger. Les mer om hva attesten brukes til i artikkelen om meklingsattestens gyldighet.

Loven krever at foreldrene møter personlig og samtidig til mekling, men den som mekler kan bestemme at dere møter hver for dere hvis det er mer tjenlig (§ 53).

Hva retten ser på når samværet skal endres

Er det en dom, et rettsforlik eller en avtale med tvangskraft som skal endres, krever barnelova at det foreligger særlige grunner. Det følger av § 63. Er ordningen bare en vanlig avtale mellom foreldrene, kan dere endre den hvis dere er enige. Blir dere ikke enige, kan hver av dere reise sak.

Selve flyttingen til Norge er ofte det som har endret forholdene. Samvær hver sommer fra et fjernt land passer dårlig når barnet nå bor i Norge og faren bor like ved. Retten ser på hva som er best for barnet, hører barnet i tråd med alder og modenhet og vurderer hvor stor kontakt barnet har med hver av foreldrene i hverdagen.

Prøver en forelder å holde barnet tilbake i utlandet, eller har barnet blitt ført ut av landet uten samtykke, er det andre regler. De er forklart i artikkelen om barnebortføring og Haagkonvensjonen.

Dariusz, Marta og den svenske dommen

Dariusz og Marta bodde i Sverige med sønnen Filip, og en svensk domstol fastsatte samvær etter at de flyttet fra hverandre. I 2024 flyttet Marta og Filip til Bergen. Dariusz flyttet også til Norge og bor i samme by. Den svenske ordningen sier at Filip skal være hos far i ferier og annenhver helg i Sverige, noe som ikke lenger fungerer.

Dariusz og Marta blir enige om at Filip skal være hos ham annenhver helg i Bergen, men Marta vil ikke at det skal gjelde ferier. Siden Filip nå har vanlig bosted i Norge, kan Dariusz reise sak ved tingretten i Bergen etter § 82. Først må de gjennom mekling og få en attest. Retten bruker norsk rett og vurderer hva som er best for Filip. Hvordan den svenske dommen veier i Norge, avhenger av om en avtale mellom landene gjør at den legges til grunn direkte (§ 84 b). I begge tilfeller kan retten sette en ny ordning.

Kort oppsummert

• Barnelova § 82: norsk domstol kan ta saken om endring av samvær når barnet har vanlig bosted i Norge.
• Bor barnet utenfor Norge, er det som hovedregel ikke norske domstoler som skal behandle saken. Midlertidige avgjørelser kan tas hvis barnet oppholder seg i Norge.
• En utenlandsk avgjørelse legges bare direkte til grunn i Norge når en avtale med den andre staten tilsier det (§ 84 b).
• Dere må ha gyldig meklingsattest før saken kan reises, med de unntakene loven nevner.
• Hva som er best for barnet nå som det bor i Norge, er det retten skal vurdere. Om en dom kan endres etter at den er rettskraftig, er forklart i artikkelen om å endre en rettskraftig dom om samvær.