Partneren tok opp lån i mitt navn — rettighetene dine
Anne oppdaget tilfeldig at det står tre forbrukslån på i overkant av 300 000 kroner i hennes navn, tatt opp av samboeren uten at hun noen gang har signert eller godkjent noe, en form for økonomisk vold som er mer vanlig enn mange tror. Slike lån kan være ugyldige overfor Anne fordi hun aldri har inngått avtalen selv, og det er banken som må sannsynliggjøre at det faktisk var henne som signerte og mottok pengene. Anne har flere veier videre: bestride gjelden overfor banken, anmelde forholdet til politiet, og søke hjelp både til den økonomiske og den personlige situasjonen hun står i.
Lån tatt opp uten samtykke kan være ugyldig for deg
Har noen tatt opp lån i navnet til Anne uten at hun har signert, godkjent eller på annen måte medvirket til det, er utgangspunktet at avtalen ikke binder henne. En låneavtale krever at den som står oppført som låntaker faktisk har inngått den, enten med egenhendig signatur, BankID eller tilsvarende identifikasjon. Er dette gjort av noen andre, uten Annes viten, mangler avtalen selve grunnlaget for å være gyldig overfor henne. Les mer om hva du kan gjøre hvis noen har tatt opp lån i ditt navn.
Dette gjelder selv om pengene er brukt av personen hun bor sammen med, og selv om vedkommende har hatt tilgang til telefonen, BankID-appen eller andre hjelpemidler som er nødvendige for å signere elektronisk. Tilgang er ikke det samme som samtykke.
Denne typen sak er ikke uvanlig i relasjoner der en part har hatt tilgang til den andres telefon, passord eller BankID over tid. Det avgjørende rettslig er ikke hvordan tilgangen ble oppnådd, men om Anne selv har gitt sitt samtykke til at nettopp disse lånene skulle tas opp i hennes navn.
Bankens bevisbyrde, hvorfor det er de som må sannsynliggjøre avtalen
Bestrider Anne at hun har inngått avtalen, er det banken som må sannsynliggjøre at det faktisk var henne som signerte og mottok lånet. Les mer om hvordan du går videre ved id-tyveri og inkassokrav. Bankene har egne rutiner og loggsystemer for elektronisk signering, og disse kan i praksis brukes til å undersøke om signeringen faktisk skjedde fra Annes egen enhet, på et tidspunkt og sted som stemmer med hennes forklaring.
Er det tegn på at noen andre har brukt hennes identitet, for eksempel avvik i IP-adresse, enhet eller mønster i signeringen, styrker det Annes sak betydelig. Bankene tar denne typen henvendelser alvorlig, nettopp fordi identitetsmisbruk rammer både kunden og bankens egen troverdighet.
Anne bør be banken om en skriftlig oversikt over hva slags dokumentasjon de har liggende for signeringen, i stedet for bare å vente på et svar, siden dette gir henne bedre grunnlag for å vurdere om bankens egen vurdering faktisk er holdbar.
Får Anne ikke gehør hos banken selv, kan hun bringe saken videre til Finansklagenemnda, som behandler nettopp denne typen tvister mellom privatkunder og finansforetak uten at hun må gå til domstolene direkte. Dette er normalt en gratis og noe raskere vei enn å reise sak for retten.
Å bestride gjelden og anmelde forholdet
Anne bør sende en skriftlig bestridelse til hver av bankene så snart hun oppdager lånene, der hun tydelig forklarer at hun ikke har inngått avtalen og ber om at innkrevingen stanses inntil saken er avklart. Parallelt bør hun vurdere å anmelde forholdet til politiet, siden det å ta opp lån i en annens navn uten samtykke kan utgjøre et straffbart forhold. En anmeldelse er noe mer enn et formelt skritt overfor politiet, den kan også styrke Annes sak overfor bankene.
Til anmeldelsen bør Anne ta med det hun har av dokumentasjon: lånedokumentene fra banken, egne kontoutskrifter som viser at pengene ikke kom henne til gode, og eventuell kommunikasjon som kan belyse hva som skjedde. Politiet vurderer selv hvordan saken skal følges opp, men grundig dokumentasjon gjør det lettere for dem å komme videre.
Det er forståelig at dette kan oppleves som et stort skritt å ta mot noen man bor sammen med eller har vært nær. Anne bestemmer selv tempoet, men jo lenger hun venter med å bestride gjelden overfor banken, desto lenger kan det ta før innkrevingen stanses.
Krisesenter, gjeldsordning og praktisk hjelp videre
Lån tatt opp uten samtykke skjer ofte i relasjoner preget av økonomisk kontroll, der den ene parten bevisst holder den andre uvitende om eller uten innflytelse på økonomien. Er dette situasjonen Anne kjenner seg igjen i, kan et krisesenter være et sted å henvende seg, ikke bare for akutt bosituasjon, men også for veiledning om hvordan hun kan sikre seg selv økonomisk fremover. Krisesentertilbudet er gratis og finnes i alle deler av landet.
Krisesenteret kan også bistå med å tenke gjennom sikkerheten rundt selve prosessen, dersom Anne er bekymret for hvordan samboeren vil reagere når bankene og eventuelt politiet blir involvert. Dette er en del av det de har erfaring med, uavhengig av hvor i prosessen hun står.
Blir gjelden stående helt eller delvis, for eksempel fordi noe av lånene faktisk lot seg spore tilbake til hennes eget samtykke på et tidspunkt hun angrer på, kan gjeldsordning være en vei videre for å få kontroll over en økonomi som har kommet ut av hennes egne hender.
Kort oppsummert
Er det tatt opp lån i navnet ditt uten at du har samtykket, er avtalen som hovedregel ikke bindende for deg, og det er banken som må sannsynliggjøre at det faktisk var du som signerte. Bestrid gjelden skriftlig overfor banken, vurder å anmelde forholdet, og bruk krisesenteret hvis situasjonen er preget av økonomisk kontroll. Gjeldsordning kan være veien videre for den delen av gjelden som eventuelt blir stående.