Nettmobbing mot voksne: når blir det straffbart?

Når er nettmobbing mot voksne straffbart?

Straffeloven har ikke et eget kapittel om nettmobbing blant voksne. Det som teller, er handlingen: hva som ble skrevet eller gjort, hvor ofte, og hvordan det rammet den som mottok det. Noe av det som kalles nettmobbing, er rett og slett ubehagelige ytringer som ikke er ulovlige. Noe er straffbart etter regler som også gjelder utenfor nettet.

Det er dessuten forskjell på hva som er straffbart, og hva som gir rett til erstatning, og hva arbeidsgiver må gripe inn mot. Disse sporene kan gå parallelt.

Hensynsløs atferd, den vanligste bestemmelsen

Straffeloven § 266 rammer den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred. Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år.

Bestemmelsen er bred. Den krever ikke at det finnes trusler, og den krever ikke uttrykkelig at handlingen er gjentatt. I praksis er det likevel gjentakelse som oftest gjør at en handling regnes som plagsom nok. Eksempler er daglige meldinger etter at du har bedt om å bli latt i fred, kommentarer som følger deg fra innlegg til innlegg, eller at noen oppretter nye kontoer hver gang du blokkerer dem. Hvor grensen går i et enkelt tilfelle, vurderer politiet og retten ut fra hele bildet.

En enkelt uvennlig kommentar er sjelden nok. En serie meldinger over tid, særlig etter at du har sagt fra, ligger nærmere.

Trusler og alvorlig personforfølgelse

Hvis meldingene inneholder trusler, kommer straffeloven § 263 inn. Den rammer den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Strafferammen er bot eller fengsel inntil 1 år.

Er det snakk om gjentatte handlinger som truer, følger, iakttar eller kontakter deg på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, gjelder § 266 a om alvorlig personforfølgelse. Strafferammen er fengsel inntil 4 år. Her kreves det altså gjentakelse, og handlingene må være egnet til å skape frykt. Forskjellen mellom de to bestemmelsene er forklart i artikkelen om personforfølgelse fra en tidligere partner.

Hatefulle ytringer og krenkende bilder

Noen ganger er det hvem du er som er målet. Straffeloven § 185 rammer den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig fremsetter en diskriminerende eller hatefull ytring. Det gjelder blant annet ytringer rettet mot noen på grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatt funksjonsevne. Strafferammen er bot eller fengsel inntil 3 år for offentlige ytringer. Dette er en egen vurdering som ikke krever gjentakelse.

Deling av krenkende bilder uten samtykke er straffbart etter § 267 a, og strafferammen er bot eller fengsel inntil 1 år. Offentlig meddelelse som krenker privatlivets fred, rammes av § 267.

Ærekrenkelser og erstatning

Ærekrenkelser, altså utsagn som er egnet til å krenke ærefølelsen eller omdømmet ditt, er ikke lenger straffbare som egen forbrytelse. Du kan likevel kreve erstatning og oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-6 a, som gjelder den som uaktsomt har satt frem en ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme. Oppreisning er et beløp for skade av ikke-økonomisk art. Mer om kravet står i erstatning for sjikane i sosiale medier.

Hva som trekker grensen mot det straffbare

Det finnes ingen fast regel om hvor mange meldinger som skal til. Politiet og retten ser på helheten, og noen forhold går igjen.

Det ene er om mottakeren har sagt fra. En melding er mer plagsom når avsenderen vet at den er uønsket og fortsetter likevel. Å opprette nye kontoer etter en blokkering tyder på at avsenderen vet at kontakten ikke er ønsket.

Det andre er innholdet. Hån og sterke meninger kan være lovlige ytringer, også når de er kritiske eller uvennlige. Trusler, påstander om at noen skal bli skadet, og kommentarer som viser at avsenderen følger med på hvor du er og hva du gjør, ligger langt nærmere det straffbare. Det samme gjelder at noen publiserer opplysninger om hvor du bor, jobber eller har barn i skole.

Det tredje er virkningen. For at noe skal regnes som å «krenke en annens fred», må handlingen være egnet til å skape frykt, uro eller en vedvarende belastning. Om du faktisk føler deg redd, er relevant, men politiet ser på handlingen og omstendighetene samlet.

Det fjerde er hvor mange som ser det. En melding til deg alene er noe annet enn et innlegg i en gruppe med hundrevis av medlemmer. Offentlig spredning kan forsterke krenkelsen, og kan få betydning både for straff og for erstatning.

Når mobbingen skjer på jobben

Er avsenderen en kollega, eller foregår det i en gruppe som arbeidsplassen står bak, kommer arbeidsgiverens ansvar inn i tillegg. Arbeidsgiver har plikt til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø, og trakassering kan også være et brudd på arbeidsmiljølovens regler. Straffesporet og arbeidsrettssporet er uavhengige av hverandre. Du kan melde fra internt uten å anmelde, og du kan anmelde uten å varsle arbeidsgiver. Hva som passer best, avhenger av hva du ønsker skal skje.

Anonyme kontoer og sletting

Mange voksne opplever at den som mobber, er anonym eller skjuler seg bak en falsk profil. Anonymitet gjør ikke handlingen lovlig. Politiet kan i en straffesak be plattformene om opplysninger som kan identifisere kontoen. Det er ikke sikkert det lykkes, særlig ikke hvis kontoen er opprettet med utenlandske tjenester, men en anmeldelse er den eneste veien som åpner for det. Mer om dette finner du i anonyme kontoer som trakasserer.

Å få innlegg slettet er noe annet enn å få mobberen straffet. Plattformene har egne meldefunksjoner, og de bør brukes ved siden av en eventuell anmeldelse.

Slik sikrer du bevis ved nettmobbing

Sikre bevis uten å slette noe. Skjermbilder med dato, brukernavn og lenke er det viktigste. Ikke svar på provokasjoner, for svarene kan brukes til å vise at kontakten var gjensidig. Du kan blokkere og rapportere kontoene til plattformen, men ta skjermbilder først.

Anmeld forholdet hvis meldingene er gjentatte, truende eller gjør deg redd. Politiet avgjør hvilken bestemmelse som passer. Besøksforbud etter straffeprosessloven § 222a kan også være aktuelt hvis noen forfølger deg eller krenker freden din. Er mobbingen skjedd mellom kolleger, har arbeidsgiver et selvstendig ansvar. Det er forklart i artikkelen om trakassering i kollegers Facebook-gruppe.

Kort oppsummert

• Nettmobbing mot voksne er ikke et eget lovbrudd, men kan være straffbart etter flere bestemmelser.
• Hensynsløs atferd etter straffeloven § 266 gir bot eller fengsel inntil 2 år.
• Trusler (§ 263) har ramme på 1 år, og alvorlig personforfølgelse (§ 266 a) på 4 år.
• Nettmobbing er oftere straffbar når den er gjentatt, skremmende og vedvarer etter at du har sagt fra.
• Sikre bevis først, og vurder anmeldelse og besøksforbud ved grovere tilfeller.