Å skjule prisen bak flere valutalag kan være villedende utelatelse.
Ja, det kan rammes av markedsføringsloven § 8, som forbyr villedende utelatelser av informasjon forbrukeren trenger for å ta en informert kjøpsbeslutning. Selger et spill først «edelstener» for ekte penger, som deretter brukes til å kjøpe «mynter», som igjen kjøper selve varen, kan den reelle kronesummen bli så vanskelig å spore at forbrukeren i praksis mister oversikten over hva et gitt kjøp faktisk koster.
En spiller vil kjøpe en ny rustning til figuren sin. Prisen er oppgitt i «rubiner». For å få rubiner må hen først kjøpe «kroner» for ekte penger, som deretter veksles til «gems», som til slutt veksles til rubiner. Etter tre omregninger er det få som klarer å regne ut hva rustningen egentlig kostet i norske kroner. Konstruksjonen er ikke tilfeldig — jo flere lag, desto vanskeligere blir det å sammenligne prisen med noe annet man kjenner fra hverdagen, og desto lettere blir det å kjøpe mer enn man i utgangspunktet hadde tenkt.
Hva er «flere valutalag», og hvorfor skjuler det prisen?
Flere valutalag betyr at spillet eller appen innfører en eller flere interne, oppdiktede valutaer mellom den ekte betalingen og selve varen. Hver omregning har gjerne en litt annen kurs, og pakkene som selges kommer i runde tall som ikke går jevnt opp mot prisen på det man faktisk vil kjøpe. Resultatet er at forbrukeren må kjøpe mer valuta enn nødvendig, og at det blir tungvint å regne seg fram til den reelle kronekostnaden for en enkelt gjenstand. Jo flere lag, desto vanskeligere blir denne regningen — og desto mindre effektivt blir prisen som informasjon for forbrukeren.
Hva krever markedsføringsloven § 8 av prisinformasjon?
Markedsføringsloven § 8 forbyr villedende utelatelser: at den næringsdrivende holder tilbake eller skjuler vesentlig informasjon forbrukeren trenger for å ta en informert beslutning, eller presenterer informasjonen på en uklar, uforståelig eller tvetydig måte. Pris er en av de klassiske eksemplene på vesentlig informasjon. Er systemet lagt opp slik at det reelle kronebeløpet for en vare praktisk talt blir umulig å finne fram til uten en kalkulator og flere regnestykker, er det nærliggende at presentasjonen rammes av forbudet mot villedende utelatelser, selv om ingen enkeltopplysning i seg selv er direkte usann.
Er dette forskjellig fra ulovlig markedsføring etter § 7?
Markedsføringsloven § 7 forbyr villedende handlinger — altså at det gis uriktige eller villedende opplysninger, for eksempel om pris, egenskaper eller vilkår. § 8 rammer i stedet det motsatte problemet: at relevant informasjon holdes tilbake eller gjøres utilgjengelig. I praksis kan de to bestemmelsene utfylle hverandre i en sak om skjult pris. Har spillet aktivt oppgitt en feilaktig kurs, peker det mot § 7. Har spillet i stedet bare unnlatt å gjøre den reelle kostnaden forståelig, peker det mer mot § 8. Ofte vil begge være aktuelle i samme sak, og forbrukeren trenger sjelden å ta stilling til nøyaktig hvilken bestemmelse som passer best før hen sender en klage.
Hvilken dokumentasjon bør jeg samle hvis jeg vil klage?
Ta skjermbilder av hele kjøpsflyten: prisen på hver enkelt valutaomregning, pakkestørrelsene som tilbys, og prisen på selve varen målt i den innerste valutaen. Regn deretter ut, steg for steg, hva den faktiske kronekostnaden ble for det konkrete kjøpet. Denne utregningen er ofte det som tydeligst viser hvor mye informasjon som gikk tapt underveis, og den er verdifull både i en klage til selskapet og i en eventuell henvendelse til tilsynsmyndighetene. Legg gjerne ved en kort forklaring av selve regnestykket, slik at mottakeren ikke selv må rekonstruere hvordan de ulike valutaene henger sammen — jo enklere du gjør det å etterprøve utregningen, desto raskere kan saken behandles.
Hvem kan jeg klage til om praksisen?
Klag først skriftlig til selskapet selv, med henvisning til markedsføringsloven §§ 7 og 8 og den konkrete utregningen din. Forbrukerrådet kan gi veiledning om videre skritt, og Forbrukertilsynet fører tilsyn med markedsføring rettet mot forbrukere og kan følge opp mønstre som rammer mange, ikke bare enkeltsaker. Er selve kjøpet gjort gjennom en appbutikk, har den ofte egne refusjonsrutiner som kan være raskere enn å vente på en tilsynssak.
Gjelder det noen forskjell mellom valuta man kjøper og valuta man tjener i spillet?
Mange spill har både en valuta man kan kjøpe for ekte penger og en valuta man tjener ved å spille. Denne forskjellen er i seg selv ikke problematisk — det er fullt lovlig å ha en intern spillvaluta som bare tjenes opp gjennom spilling. Problemet oppstår når de to valutatypene blandes sammen i samme system, slik at forbrukeren ikke lenger klarer å se hvor mye av en gitt gjenstand som faktisk kostet penger, og hvor mye som kunne vært tjent gratis. Er varen prissatt i en valuta som i praksis alltid må kjøpes fordi den gratis opptjeningen er urealistisk treg, endrer det bildet: da fungerer «den gratis muligheten» mer som et skalkeskjul enn som et reelt alternativ, og det styrker argumentet om at prisinformasjonen samlet sett er villedende.
Kort oppsummert
Flere valutalag mellom ekte penger og selve varen kan gjøre prisen så vanskelig å spore at den mister sin funksjon som informasjon, og det kan rammes av markedsføringslovens forbud mot villedende utelatelser i § 8, eventuelt sammen med § 7 om villedende handlinger. Den sterkeste dokumentasjonen er som regel en steg-for-steg-utregning av hva et gitt kjøp faktisk kostet i kroner.