Når kan jeg nekte håndverkeren å rette og bruke en annen?
Forbrukeren kan nekte håndverkeren å rette en mangel bare når det er særlig grunn til å motsette seg arbeidet, eller når retting vil gi vesentlig ulempe for deg. Loven gir ikke noen liste over hva som er særlig grunn, så det vurderes konkret. Nekter du uten gyldig grunn, kan du miste retten til prisavslag. Er grunnen god, kan du bruke en annen og kreve kostnaden fra den første.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: håndverkeren får første sjanse til å rette
Når en håndverker har levert arbeid med en mangel, er første krav fra deg at feilen rettes. Det står i håndverkertjenesteloven § 24. Retting skjer for håndverkerens regning. Du skal altså ikke betale for å få gjort om det som var feil.
Loven går også andre veien. Selv om du ikke har krevd retting, kan håndverkeren rette feilen på eget initiativ. Vilkårene er at det kan skje uten vesentlig ulempe for deg, og at du heller ikke ellers har særlig grunn til å motsette deg arbeidet. Det er denne siste setningen som er svaret på om du kan nekte.
Det er ofte billigst for alle at den som gjorde feilen, får rette den. Derfor tåler loven at du sier nei bare når du har en grunn som holder.
Når har du særlig grunn til å si nei?
Loven definerer ikke «særlig grunn». Det er en skjønnsmessig vurdering som tar utgangspunkt i hvor alvorlig feilen var, hvordan håndverkeren har opptrådt, og hvor mye retting vil plage deg. Noen situasjoner peker tydelig i retning av at du kan nekte.
Den første er at tilliten er borte etter grove feil. Har håndverkeren gjort så dårlig arbeid at du rimelig kan tvile på at han klarer å rette det, er det lettere å si nei. Det samme gjelder når han har vist at han ikke tar deg på alvor: han har holdt avtaler tilbake, brukt trusler eller nektet å innrømme feil som er åpenbare.
Den andre er at selve rettingen ville gi deg en reell ulempe. Skal han bryte opp et nytt bad som du er avhengig av hver dag, kan ulempen veie tungt. Loven snakker her om «vesentlig ulempe», og bare små ubehageligheter holder ikke.
Den tredje er at tidligere forsøk har feilet. Har han rettet to ganger uten at feilen er borte, har du et godt argument for at et tredje forsøk ikke er noen løsning. Loven setter ingen grense for hvor mange forsøk han får, så du må kunne vise hva som faktisk har skjedd.
Et dårlig forhold i seg selv er ikke nok. Det må være noe konkret som du kan forklare.
Hva skjer hvis du nekter uten gyldig grunn?
Her ligger den største risikoen. Etter § 25 kan du kreve prisavslag dersom mangelen ikke rettes. Men regelen gjelder ikke hvis du har avslått retting som du plikter å motta. Slår du døren igjen for en håndverker som hadde rett til å rette, kan du stå uten prisavslaget.
Det betyr at du trenger å være trygg på vurderingen før du bytter. Er du i tvil, er det tryggere å gi håndverkeren en klar frist og la ham rette under dokumenterte forhold. Har du selv grunn til å være skeptisk, kan du be om en skriftlig beskrivelse av hva han vil gjøre, og la en uavhengig fagperson se på arbeidet etterpå.
Slik bytter du håndverker uten å miste kravet
Har du god grunn og velger å la en annen utføre rettingen, bør du gjøre dette i en bestemt rekkefølge.
- Skriv til håndverkeren hva som er feil, og hvorfor du ikke vil la ham rette.
- Dokumenter feilen med bilder og gjerne en rapport fra en uavhengig fagperson, før noe røres.
- Be om tilbud fra en annen håndverker og behold alle fakturaer.
- Send regningen eller kravet til den første håndverkeren, med henvisning til prisavslag etter § 25 eller erstatning etter § 28.
Prisavslaget settes normalt til det det ville koste deg å få mangelen rettet. Er kostnadene urimelige i forhold til hvor mye feilen betyr for deg, skal avslaget svare til feilens betydning. Det er altså ikke gitt at du får dekket alt som den nye håndverkeren tar.
Husk også reklamasjonen. Du må si fra til håndverkeren innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget feilen. Ved arbeid på fast eiendom er den ytterste fristen fem år fra oppdraget ble avsluttet.
flislegging som ble gjort om to ganger
Nora Haugen lot et firma legge fliser på kjøkkengulvet for 68 000 kroner. Etter to uker løsnet flere fliser. Firmaet kom og limte på nytt, men etter en måned var halvparten av gulvet like ille. En fagperson fant at underlaget aldri var høvlet ordentlig.
Firmaet tilbød en tredje retting. Nora svarte skriftlig at hun ikke ville gi dem mer tid. Hun viste til at de allerede hadde forsøkt to ganger, at årsaken var en grunnleggende feil, og at hun ikke lenger stolte på arbeidet. Hun fikk tilbud fra et annet firma på 41 000 kroner for å ta opp og legge nytt gulv.
Nora sendte kravet på 41 000 kroner til det første firmaet. De mente hun hadde plikt til å gi dem en tredje sjanse. Spørsmålet blir da om to mislykkede forsøk og en feil i selve grunnarbeidet er særlig grunn til å si nei. Fordi Nora hadde dokumentert hele forløpet, stod hun sterkt. Hadde hun nektet allerede etter første feil uten begrunnelse, ville hun stått svakere.
Kort oppsummert
- Du kan nekte håndverkeren å rette bare når det er særlig grunn eller retting gir deg vesentlig ulempe.
- Mistet tillit etter grove feil og tidligere mislykkede forsøk kan være gyldige grunner, men må kunne dokumenteres.
- Nekter du retting du plikter å motta, kan du miste retten til prisavslag etter § 25.
- Skal du bruke en annen håndverker, skriv til den første om hvorfor, dokumenter feilen og behold alle regninger.
- Du kan kreve prisavslag eller erstatning for kostnaden, men ikke nødvendigvis hele regningen fra den nye håndverkeren.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.