Kan jeg nekte å godta en påtaleunnlatelse?

Hvorfor du ikke kan nekte påtaleunnlatelse som et forelegg

Et forelegg er et tilbud. Du velger selv om du vil vedta det, og sier du nei, må påtalemyndigheten gå til retten hvis den vil ha deg straffet. En påtaleunnlatelse fungerer annerledes. Den er en beslutning påtalemyndigheten tar alene, og den trenger ikke ditt samtykke for å gjelde.

Beslutningen bygger på straffeprosessloven § 69. Påtalemyndigheten mener at du har begått den straffbare handlingen, men at det finnes særlige grunner til ikke å ta saken videre. Du slipper straff, men saken er avgjort med at skyld anses bevist. Derfor kan den få følger senere, blant annet på politiattesten.

Det er nettopp fordi påtaleunnlatelsen sier at du er skyldig, at loven gir deg en egen rett til å få den prøvd.

Når du kan kreve at saken går til retten

Retten står i straffeprosessloven § 71. Den gjelder når du hevder at du ikke er skyldig i det påtaleunnlatelsen gjelder. Du trenger ikke bevise at du er uskyldig for å bruke den. Det er nok at du bestrider skylden.

Retten gjelder både påtaleunnlatelse etter § 69 og påtaleunnlatelse etter § 70. Den siste brukes når du er straffet eller skal straffes for andre forhold, og en ny straff for dette forholdet ikke ville bety noe.

Har du forklart deg tidligere og innrømmet noe, stenger ikke det for kravet. Det loven spør etter, er hva du mener nå.

Er du derimot enig i at du gjorde det, men misfornøyd med vilkårene i en betinget påtaleunnlatelse, er § 71 ikke veien. Du skal få uttale deg om vilkårene før de settes, og påtalemyndigheten kan endre eller oppheve dem i prøvetiden hvis forholdene dine gir grunn til det. Ta det opp skriftlig med politiet og forklar hvorfor.

Fristen på en måned

Kravet må være satt fram innen en måned etter at du fikk melding om påtaleunnlatelsen og om retten til å kreve saken prøvd. Påtaleinstruksen krever at denne opplysningen står i underretningen du får. Fristen løper fra du mottok meldingen, ikke fra datoen beslutningen ble tatt.

Skriv kravet kort og tydelig: at du ikke er skyldig, og at du krever saken brakt inn for retten etter straffeprosessloven § 71. Send det til det politidistriktet eller den påtalemyndigheten som har gitt deg påtaleunnlatelsen, og ta vare på kopien og datoen.

Kommer kravet for sent, kan det likevel bli tatt under behandling. Loven viser til reglene for anker som kommer etter fristen. Det betyr at et for sent krav kan godtas hvis forsinkelsen ikke bør legges deg til last, for eksempel fordi du var innlagt på sykehus. Kravet må da komme senest to uker etter at hindringen falt bort.

Hva påtalemyndigheten gjør etter kravet

Påtalemyndigheten har to valg. Den kan bringe saken inn for retten, vanligvis ved å ta ut tiltale. Eller den kan frafalle siktelsen, og da blir saken henlagt. Påtaleunnlatelsen faller bort i begge tilfeller.

Mange krav fører til at saken blir sett på én gang til. Påtalemyndigheten må tenke gjennom om bevisene holder i en rettssak, der det kreves at skylden er bevist utover enhver rimelig tvil. Er saken tynn, kan den velge å henlegge.

Går saken til retten, blir den behandlet som en vanlig straffesak. Retten er ikke bundet av at påtalemyndigheten mente skylden var bevist. Den vurderer bevisene på nytt og kan frifinne deg.

Hva du risikerer ved å kreve rettssak

Påtaleunnlatelse er en av de mildeste avgjørelsene en straffesak kan få. Går saken til retten og du blir dømt, får du en straff. Det kan være bot, betinget fengsel eller noe annet, og en dom kan komme med på flere typer politiattest enn påtaleunnlatelsen.

Det kan også ta tid. En rettssak krever forberedelse, og du må møte i retten. Til gjengjeld får du en uavhengig vurdering av bevisene, og blir du frifunnet, er saken avsluttet uten at du er ansett som skyldig.

En annen ting å vite: den fornærmede kan klage på påtaleunnlatelsen hvis hun eller han vil ha deg tiltalt, og overordnet påtalemyndighet kan gjøre om avgjørelsen innen tre måneder. Påtaleunnlatelsen kan altså endres i begge retninger den første tiden, også uten at du gjør noe. Vanlig klage etter § 59 a er derimot ikke veien for deg som siktet når du kan kreve saken prøvd i retten.

Kort oppsummert

• Du kan ikke nekte påtaleunnlatelse slik du kan nekte et forelegg, men du kan kreve saken prøvd for retten hvis du mener du er uskyldig.
• Kravet må komme innen en måned etter at du fikk melding om påtaleunnlatelsen.
• Påtalemyndigheten må da ta saken til retten eller frafalle siktelsen.
• I retten kan du bli frifunnet, men også dømt til en straff som er strengere enn påtaleunnlatelsen.
• Er du enig i skylden, men uenig i vilkårene, ber du påtalemyndigheten endre vilkårene i stedet.