Hvem på NAV-kontoret som har plikt til å melde barnevernet
Et NAV-kontor er et samarbeid mellom staten og kommunen. Arbeids- og velferdsetaten og kommunen skal ha felles lokale kontorer, og kontoret løser oppgaver for begge (nav-loven § 13). Når spørsmålet er om NAV skal melde barnevernet, betyr det at to regelsett gjelder samtidig.
Barnevernsloven § 13-2 gir plikt for «enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan». Både den statlige og den kommunale delen av NAV er forvaltningsorganer. En veileder som jobber med dagpenger, og en som jobber med sosialhjelp, har derfor samme plikt.
For de kommunale tjenestene, som økonomisk sosialhjelp, midlertidig botilbud og kvalifiseringsprogram, gjelder i tillegg sosialtjenesteloven § 45. Den har nesten samme ordlyd som barnevernsloven. Den sier også at de ansatte skal være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten. Det er en aktiv plikt til å se etter barna, ikke bare å reagere når noen forteller noe.
Plikten er personlig. Den ligger på den enkelte ansatte, ikke bare på kontoret. Interne rutiner om å drøfte saken med en leder er nyttige, men de kan ikke brukes til å la være å melde når vilkårene er oppfylt.
Når NAV-ansatte må melde: de fem tilfellene i loven
Plikten slår inn i disse situasjonene, etter barnevernsloven § 13-2:
- Det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.
- Det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling.
- Det er grunn til å tro at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring.
- Et barn har utsatt sin utvikling for alvorlig fare gjennom alvorlige eller gjentatte lovbrudd, problematisk rusbruk eller annen utpreget skadelig atferd.
- Det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.
«Grunn til å tro» betyr at du ikke trenger bevis. Det holder at det du har sett eller hørt, gir en konkret og rimelig mistanke. Ren synsing eller rykter er ikke nok, men du skal heller ikke vente til du er sikker. Det er barnevernet som skal undersøke saken.
Meldingen skal sendes «uten ugrunnet opphold». Har du fått mistanke i et møte i dag, bør meldingen normalt gå samme dag eller dagen etter.
Taushetsplikten i NAV viker for meldeplikten
NAV-ansatte har streng taushetsplikt etter nav-loven § 7. Den omfatter også opplysninger som adresse, arbeidssted og sivilstand. Mange er derfor usikre på om de kan si noe til barnevernet.
Svaret står i selve meldeplikten. Opplysningene skal gis «uten hinder av taushetsplikt». Når vilkårene i § 13-2 er oppfylt, bryter du ikke taushetsplikten ved å melde. Det motsatte gjelder: lar du være å melde, bryter du en lovpålagt plikt.
Taushetsplikten gjelder fortsatt for alt som ikke er nødvendig for barnevernet. Meldingen skal handle om barnet og det du har observert. Opplysninger om brukerens gjeld, arbeidshistorikk eller helse tas med bare når de har betydning for bekymringen.
Situasjoner der NAV ikke har meldeplikt
Mange familier som får hjelp fra NAV, har trang økonomi. Lav inntekt, gjeld eller arbeidsledighet er ikke i seg selv omsorgssvikt. Da er svaret å gi den hjelpen NAV kan gi, for eksempel økonomisk stønad eller råd om gjeld.
Det samme gjelder når en forelder er syk eller sliter psykisk, men barna har det trygt fordi den andre forelderen eller nettverket tar ansvar. Meldeplikten handler om barnets situasjon, ikke om forelderens diagnose.
Er du i tvil, kan du drøfte saken med barnevernstjenesten uten å oppgi navn eller andre opplysninger som avslører familien. En anonym drøfting bryter ikke taushetsplikten og gir deg en vurdering fra fagfolk. Mener barnevernet at saken bør meldes, sender du en vanlig melding etterpå. Les mer om forskjellen mellom en anonym drøfting og en anonym bekymringsmelding.
Eksempel
veilederen som ser et barn på kontoret
Synnøve er veileder på et NAV-kontor og har ansvaret for sosialhjelpssaken til Mirela, som er alene med to barn på 4 og 7 år. I løpet av tre uker søker Mirela nødhjelp til mat tre ganger. Den siste gangen har hun med seg den yngste. Gutten har et stygt sår på armen som ikke er stelt, og han sier at han ikke har spist siden dagen før. Mirela lukter alkohol og sier at hun «ikke orker» å gå til legevakten.
Synnøve gir nødhjelp samme dag. Hun drøfter saken kort med lederen sin, og de er enige om at det er grunn til å tro at barna får alvorlige mangler i den daglige omsorgen, og at gutten har en skade som ikke blir behandlet. Synnøve sender melding til barnevernstjenesten før arbeidsdagen er over. Hun skriver hva hun så og hørte, med dato og klokkeslett, og hva NAV har gjort.
Hadde Mirela bare hatt lite penger og bedt om hjelp til strømregningen, ville det ikke vært grunnlag for melding.
Hva NAV får vite etterpå, og når barnevernet kan kreve opplysninger
Fordi NAV er en offentlig melder, har kontoret krav på mer informasjon enn private meldere. Barnevernstjenesten skal innen tre uker bekrefte at meldingen er mottatt og si om den har startet en undersøkelse. Innen tre uker etter at undersøkelsen er avsluttet, skal den gi ny tilbakemelding om den følger opp barnet og familien videre (§ 13-3). Barnevernet kan i noen tilfeller la være å bekrefte, for eksempel når meldingen er åpenbart grunnløs.
Barnevernet kan også kreve opplysninger fra NAV. Etter § 13-4 kan det gi pålegg om å utlevere taushetsbelagte opplysninger i bestemte typer saker, som akuttvedtak og omsorgsovertakelse. Et slikt pålegg må NAV følge.
Loven sier ikke at NAV må varsle forelderen før meldingen sendes. Ofte er det best å være åpen om at du melder, slik at samarbeidet med brukeren ikke brytes. Kan åpenhet sette barnet i fare, for eksempel ved mistanke om vold, bør du la være å si det på forhånd.
Kort oppsummert
- Alle som jobber på NAV-kontoret, statlig eller kommunalt ansatt, har plikt til å melde barnevernet etter barnevernsloven § 13-2.
- For de kommunale tjenestene gjelder også sosialtjenesteloven § 45, som i tillegg krever at de ansatte er oppmerksomme på barna.
- Plikten til at NAV skal melde barnevernet gjelder når det er grunn til å tro at et barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt eller et av de andre tilfellene i loven, og taushetsplikten er ikke til hinder.
- Dårlig økonomi alene er ikke grunn til melding, og ved tvil kan saken drøftes anonymt med barnevernet.
- NAV har krav på tilbakemelding om undersøkelse og videre oppfølging, og må selv gi opplysninger når barnevernet gir pålegg.