Naboen lagrer ting på tomta mi – hva kan jeg gjøre?
Du kan kreve at naboen fjerner tingene han har lagret på tomta di innen en rimelig frist. Loven setter ingen fast frist, så du bestemmer en frist som er realistisk for det som skal flyttes, og skriver den ned. Fjern eller kast ikke tingene selv før fristen er ute og du har tatt bilder, for det kan gi deg et erstatningskrav og i verste fall en straffesak. Står tingene der i flere tiår uten at du reagerer, kan naboen få en rett til å ha dem der.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva du har rett til når naboen lagrer ting på tomta di
Tomta er din, og eierretten innebærer at du bestemmer hva som skal stå på den. Naboloven § 1 sier at lovens regler gjelder så langt noe annet ikke følger av avtale eller særlige rettsforhold. Har du ikke gitt tillatelse, er utgangspunktet derfor at naboen ikke har noen rett til å bruke tomta som lager.
Naboloven § 2 forbyr det som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe på nabotomta, og § 10 gir deg krav på at en slik tilstand blir rettet. Du finner loven samlet på naboloven. I tillegg er det straffbart å bruke andres faste eiendom i strid med eierens rettigheter slik at eieren får tap eller ulempe, eller i strid med eierens uttrykkelige forbud. Bestemmelsen står i straffeloven § 346, og straffen er bot. Den gjelder ikke den som har en avtale med eieren om bruken.
Det ligger altså et klart krav bak at tingene skal bort. Spørsmålet er hvordan du får det gjennomført uten å havne i en dårligere stilling selv.
Slik får du tingene fjernet
Begynn med å fotografere alt, med dato, og noter hva som står der og omtrent hvor mye plass det tar. Si deretter ifra, helst skriftlig. Beskriv gjenstandene, vis at de står på din side av grensen, og sett en frist. En frist på to til fire uker er vanlig for brukte byggematerialer, båthenger eller en stabel kasser. Skal det flyttes tunge ting eller flere tonn, er det rimelig å gi mer tid.
Svarer ikke naboen, send en påminnelse og forklar at du går videre. Det neste er forliksrådet, som behandler de fleste slike krav først. Hva som skjer der, er beskrevet i bør jeg ta nabokonflikten til forliksrådet. Får du medhold, og naboen likevel ikke flytter tingene, kan namsmyndigheten fullbyrde kravet. Reglene om tvangsfullbyrding av krav om annet enn penger står i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13, og første paragraf er § 13-1.
Gjelder det noe som ligner søppel og skrot, kan det også være en nabokonflikt om ulempe, se hva hvis naboen samler skrot og søppel.
Hvorfor du ikke bør fjerne eller kaste tingene selv
Det kan virke opplagt å løfte tingene over gjerdet eller kjøre dem på deponi. Det er det imidlertid grunn til å la være, minst frem til fristen er ute og du har dokumentert alt. Tingene tilhører fortsatt naboen. Går noe i stykker, kan du bli ansvarlig for tapet. Straffeloven § 351 gjør skadeverk straffbart for den som skader eller ødelegger en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen. Å bruke eller forføye over en annens løsøre slik at eieren får tap eller ulempe, kan rammes av § 343.
Du kan derimot flytte det som er til hinder for noe praktisk, hvis du gjør det forsiktig og forteller naboen det samme dag. Ligger det en akutt fare, som drivstoff som lekker ut mot brønnen din, er situasjonen en annen, og du bør dokumentere nøye og si ifra umiddelbart.
Når lagringen kan gi naboen en rett
Lagring på andres tomt kan med tiden bli til en bruksrett. Hevdslova § 7 sier at den som bruker eller har tingen som om han var bruksrettshaver, hevder bruksrett. For rett som ikke viser seg av en fast tilstelling, er hevdstiden 50 år, men loven unntar rett til nødvendig veg og opplagsplass (§ 8), og for opplagsplass er det derfor de vanlige 20 årene som gjelder. I tillegg må naboen ha vært i aktsom god tro (§ 4). Den som vet at plassen ikke er hans, hevder ikke.
Har naboen fått lov til å bruke plassen, gjelder den vanlige regelen om at den som har noe til lån eller leie, ikke kan hevde eiendomsrett (§ 5). Det er et argument for å la tillatelser være skriftlige og tidsbegrensede.
Marit og tømmerstablene
Marit Eide legger merke til at naboen Gunnar Sæther har satt fra seg fire paller med tømmer og en gammel båthenger bak garasjen hennes, tre meter inn på hennes side. Hun tar bilder 3. mars og sender en e-post: tingene må være borte innen 31. mars. Gunnar svarer ikke.
Hun purrer 1. april og forklarer at hun ellers tar saken videre. Da Gunnar fortsatt ikke gjør noe, sender hun inn en klage til forliksrådet med bildene, e-postene og et kart som viser grensen. Dagen før møtet kommer Gunnar og flytter palleene og hengeren. Marit hadde kunnet bli møtt med et krav om erstatning hvis hun selv hadde kjørt hengeren til gjenvinning den første uka, fordi hengeren tilhørte Gunnar og hun ikke hadde fått tillatelse til å kvitte seg med den.
Kort oppsummert
- Naboen har ingen rett til å la ting stå på tomta di uten avtale, og du kan kreve at det fjernes.
- Når naboen lagrer ting på tomta di, gir du en rimelig frist skriftlig, siden loven ikke fastsetter noen bestemt lengde.
- Bruk bilder, brev og kart som dokumentasjon hvis saken går til forliksrådet.
- Fjern eller kast ikke tingene selv, siden skadeverk og ulovlig bruk av andres ting kan være straffbart og gi erstatningskrav.
- Lagring i mange år kan med aktsom god tro gi hevd på opplagsplass etter 20 år, så reager i tide.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.