Naboen har satt opp garasje der jeg mener grensen går – hva nå?

Først: hvor går grensen egentlig?

Garasjen kan stå helt riktig. Mange opplever at et nytt bygg «ser ut» til å stå for nær eller på feil side, uten at det stemmer når grensen måles. Gjerder, hekker og murer ligger ofte ikke i selve grensen, og det digitale kartet er ikke alltid presist nok til å avgjøre noe over noen centimeter. Før du skriver et sint brev bør du hente skjøtet, matrikkelbrevet og målebrevet ditt og finne grensemerkene i terrenget.

Mål fra grensemerkene til veggen, ikke fra gjerdet. Er merkene borte, eller målebrevet uklart, trenger du hjelp av en oppmåler. Les mer i spørsmålet om å finne tomtegrensene før du gjør noe mer.

Tre veier til en avklart grense

Den enkleste veien er at du og naboen blir enige. Skriv ned avtalen med et kart og la begge signere. Vil naboen ikke snakke, kan du som eier med grunnboksheimel kreve klarlegging av den eksisterende grensen, som kan matrikkelføres (matrikkellova § 17, se matrikkellova). Det kan være nok når grensen er fastsatt tidligere og bare må settes ut igjen i marka.

Er dere uenige om hvor grensen går, kan jordskifteretten fastsette den (jordskiftelova § 4-2). Retten kan også avgjøre en tvist om eiendomsrett eller bruksrett når det trengs for å avgjøre saken (jordskiftelova § 4-4). Hvordan saken går for seg, står i grensesak i jordskifteretten.

Byggereglene er et eget spor

Selv om garasjen står på riktig side av grensen, kan den stå for nær. Plan- og bygningsloven sier at et byggverk skal ha en avstand fra nabogrensen som er angitt i plan eller forskrift, eller som minst svarer til halve byggverkets høyde og ikke under 4 meter. Kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrensen, blant annet når naboen har gitt skriftlig samtykke, eller ved oppføring av frittliggende garasje, uthus og lignende mindre tiltak (plan- og bygningsloven § 29-4).

Det betyr at en garasje nær grensen kan være lovlig, forutsatt at kommunen godkjenner plasseringen. Er du usikker på om kommunen har godtatt plasseringen, kan du be om innsyn i byggesaken. Spørsmålet om garasje nær grensen er behandlet i garasjen står nær nabogrensen. Står garasjen helt eller delvis på din tomt, er det et spørsmål om eiendomsrett, og da hjelper det ikke at kommunen har sagt ja.

Hvis garasjen står på din grunn

Når det er slått fast at bygget står på din eiendom, har du som eier utgangspunktet på din side. Du kan kreve at naboen fjerner det, med mindre han har fått rett til å ha garasjen der. En slik rett kan komme av avtale med deg eller en tidligere eier, eller av hevd. Hevd forutsetter at han har hatt området som sitt eget i 20 år i sammenheng. Den som vet eller burde forstått at han ikke eier, hevder ikke (hevdslova §§ 2 og 4). En nybygd garasje er derfor sjelden aktuell for hevd, men en gammel kan være det. Hevden stanser dessuten hvis det reises søksmål og saksøkeren får medhold.

Ofte er en forhandling mer fornuftig enn å kreve rivning. Naboen kan kjøpe eller leie arealet, eller dere kan bytte areal. Er plikten til å fjerne fastslått, men naboen ikke gjør det, bestemmer tingretten hvordan det kan fullbyrdes (tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13). Ta ikke saken i egne hender. Skader du bygget selv, kan du risikere å bli erstatningsansvarlig.

Kort oppsummert

• Når naboen har satt opp garasje der du mener grensen går, må du først få klart hvor grensen går.
• Mål fra grensemerkene, ikke fra gjerdet, og be om oppmåling hvis merkene er borte eller målebrevet er uklart.
• Grensen kan avklares ved enighet, klarlegging hos kommunen eller grensefastsetting i jordskifteretten.
• Byggereglene om avstand til nabogrensen er et eget spørsmål, og kommunen kan godkjenne garasjer nærmere grensen.
• Står garasjen på din grunn, kan du kreve den fjernet med mindre naboen har rett til å ha den der, og du bør ikke ta saken i egne hender.