Naboen fôrer fugler så det kommer rotter. Hva kan jeg gjøre?
Du kan kreve at naboen endrer fôringen. Å fôre fugler er lovlig i seg selv, men når fôrrester trekker til seg rotter og annet skadedyr, kan det være en urimelig eller unødvendig ulempe etter naboloven § 2. Da kan du kreve retting, og erstatning for utgifter og skade du har fått. Start med en prat og en skriftlig henvendelse, og dokumenter rottene. Kommunen kan også gripe inn hvis forholdet kan være helseskadelig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Fuglefôring er lovlig, men rotter er en ulempe
Det er ikke forbudt å legge ut frø, talgbolle eller brød til fuglene. Mange gjør det hele vinteren, og de fleste naboer merker aldri noe til det. Problemet oppstår når fôret, eller rester av det, trekker til seg rotter, mus, måker eller duer, og tilstanden vedvarer.
Da kommer naboloven § 2 inn. Den sier at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendommen. Inn under ulempe går også noe som må regnes som farlig. Rotter i og rundt et hus er både ubehagelig og kan være helsemessig problematisk.
Når blir fôringen en urimelig ulempe?
Loven gir ingen liste, men flere ting er med i vurderingen. Det legges vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre ulempen. Det spiller også inn om ulempen er å vente på stedet, og om den er verre enn det vanlig bruk fører med seg. Det er rottene, ikke fuglene, som gjør fôringen til en ulempe.
Noen forhold taler for at ulempen er urimelig:
- Fôret ligger på bakken, eller i åpne beholdere som rotter kan komme til.
- Det fôres store mengder over lang tid, ofte også brød og matrester.
- Du har sett rotter på din eiendom, og ikke tidligere.
- Naboen er bedt om å rydde opp, men fortsetter.
- Det finnes enkle løsninger, som fôrautomat med lukket fôr, fôring bare på dagtid og daglig rydding av skall og frø.
Noen forhold taler for at det ikke er urimelig: et fuglebrett i en hage med lite søl, som tømmes om kvelden, og hvor rottene kommer av andre årsaker, for eksempel utett kloakk eller åpent komposteringsanlegg. Da blir det feil å legge skylden på fôringen.
Dette kan du gjøre, i riktig rekkefølge
Ta kontakt muntlig først. Mange vet ikke at fôringen gir rotter. Fungerer ikke det, send en skriftlig henvendelse der du beskriver problemet, ber om en konkret endring og setter en rimelig frist.
Dokumenter forholdet. Ta bilder av rotter, hull og spor, og av fôrrester i hagen. Skriv ned datoer. Beholder du kvitteringer for skadedyrbekjempelse, kan de brukes til å kreve utgifter dekket. Se hvordan du dokumenterer en nabokonflikt.
Kontakt kommunen. Folkehelseloven § 14 gir kommunen adgang til å pålegge retting av forhold ved en eiendom som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen. Retting kan bare kreves hvis ulempene ved rettingen står i rimelig forhold til de helsemessige hensynene. Pålegget skal være skriftlig, ha en frist og rettes til den som er ansvarlig.
Bor dere i borettslag eller sameie, kan du også melde saken til styret, som kan håndheve husordensregler og vedtekter.
Krav om retting og erstatning etter naboloven
Hvis forholdet strider mot § 2, har du krav på å få det rettet etter naboloven § 10. Det kan være å slutte å fôre, endre måten det gjøres på, eller rydde opp. Dersom retting vil koste uforholdsmessig mye i forhold til nytten, kan det gjøres unntak, men da skal du få vederlag.
Naboloven § 9 gir rett til erstatning for økonomisk tap du lider på grunn av ulempen, uavhengig av om naboen har vært uaktsom. Det kan være utgifter til rottebekjemper, skader på isolasjon eller hageanlegg. Erstatningen kan bortfalle eller settes ned hvis du etter god granneskikk burde ha sagt fra tidligere. Det er et argument for ikke å vente med å varsle.
Hvis naboen fortsatt ikke rydder opp, kan du bringe saken inn for forliksrådet. Se om du bør ta nabokonflikten til forliksrådet.
fuglemating og rotter
Marit bor i et rekkehus. Naboen Gunnar har fuglebrett, og under brettet ligger det frø, brød og talgrester. Høsten kommer, og Marit ser rotter langs veggen. Hun tar bilder og snakker med Gunnar, som sier at han bare fôrer fuglene. Marit sender en kort e-post med bilder og ber ham flytte fôringen til en lukket automat og rydde bakken innen 14 dager. Gunnar gjør ingenting.
Marit melder fra til kommunen, som sender en inspektør. Kommunen pålegger Gunnar å rydde bort fôrrestene innen en frist. Marit har i mellomtiden betalt 3 600 kroner til en rottebekjemper, og hun krever beløpet dekket av Gunnar etter naboloven § 9. Fordi hun har dokumentert at rottene kom etter at fôringen økte, er kravet godt fundert.
Hva kan du selv gjøre uten å vente?
Hold din egen eiendom i orden: lukkede søppelkasser, ingen fôr ute, tette hull rundt hus og kjeller. Slike tiltak er ikke noe vilkår for å kreve retting, men de gjør saken sterkere.
Kort oppsummert
- Å fôre fugler er lovlig, men når fôringen gir rotter, kan det være en urimelig ulempe etter naboloven § 2.
- Snakk med naboen, send så en skriftlig henvendelse, og dokumenter rotter og fôrrester.
- Du kan kreve retting etter § 10 og erstatning for økonomisk tap etter § 9.
- Kommunen kan pålegge retting etter folkehelseloven hvis forholdet kan skade helsen.
- Når naboen fôrer fugler så det kommer rotter, bør du varsle tidlig, siden erstatningen kan falle bort hvis du ventet for lenge.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.