Hvor mye mindre pensjon får jeg ved å ta den ut ved 62 i stedet for 67?
Tar du ut alderspensjonen ved 62 i stedet for 67, kan du få 25 til 30 prosent lavere årlig pensjon resten av livet, ifølge Nav. Grunnen er at pensjonsbeholdningen din fordeles på flere år, og at du har tjent opp mindre når uttaket starter. I Navs eksempel for en person født i 1963 er pensjonen 213 200 kroner i året ved 62 og omtrent 298 300 kroner ved 67. Forskjellen følger deg gjennom hele pensjonisttilværelsen, og den kan bli større over tid.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Pensjon ved 62 eller 67: forskjellen i kroner
Nav har et regneeksempel for en person født i 1963. Personen har en pensjonsbeholdning på rundt 4 190 000 kroner ved 62 år og regnes med å ha en inntekt på rundt 535 000 kroner frem til uttak. Tar hun ut pensjonen ved 62, blir den 213 200 kroner i året. Venter hun til 67, har beholdningen vokst til omtrent 4 689 000 kroner, og pensjonen blir omtrent 298 300 kroner i året.
Det betyr 85 100 kroner mer i året, eller omtrent 7 100 kroner mer hver måned, for den som venter fem år. Sagt på en annen måte får den som tar ut ved 62 omtrent 71 prosent av det hun ville fått ved 67. Det stemmer med Navs anslag om at tidlig uttak kan gi 25 til 30 prosent lavere pensjon.
Tallene er et eksempel og gjelder ikke alle. Hva du selv får, avhenger av hvor mye du har tjent opp og hvilket årskull du tilhører. Pensjonskalkulatoren på nav.no og Din pensjon viser tallene for deg.
Hvorfor pensjonen blir lavere når du tar den ut tidlig
Alderspensjonen din bygges opp som en pensjonsbeholdning. Hvert år du har inntekt, legges 18,1 prosent av inntekten til beholdningen, opp til 7,1 ganger grunnbeløpet (folketrygdloven § 20-5). Når du tar ut pensjon, deler Nav beholdningen på et delingstall som gjelder for alderen din den måneden uttaket starter. Delingstallet er et tall som sier omtrent hvor mange år beholdningen skal strekke til.
To ting skjer når du starter tidlig. For det første er beholdningen mindre, fordi du har færre år med opptjening bak deg. For det andre er delingstallet høyere, siden Nav regner med at du skal leve lenge som pensjonist, og da deles beholdningen på flere år. Begge deler gjør årsbeløpet lavere.
Det er med vilje. Loven sier at alderspensjonen skal være nøytral i forhold til uttaksalder. Det betyr at verdien av alle utbetalingene, regnet ut fra hvor lenge folk i snitt forventes å leve, skal være omtrent den samme uansett når du starter (§ 20-12). Den som starter tidlig, får altså lavere beløp, men i flere år.
Hvorfor forskjellen kan vokse etter at du har startet
Pensjon som er under utbetaling, reguleres hver 1. mai med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst (§ 20-18). Beholdningen du ikke har tatt ut, reguleres derimot med lønnsveksten. Lønnsveksten er normalt høyere enn prisveksten, og Nav skriver at dette er en av grunnene til at forskjellen mellom tidlig og sent uttak vanligvis blir større med årene.
Nav nevner også levealderen. Delingstallene bygger på hvor lenge tidligere årskull har levd. Hvis folk fortsetter å leve lenger enn det som er lagt til grunn, vil den som venter, i snitt få mer samlet enn beregningen tilsier. Nav skriver at det særlig har gjeldt kvinner.
to søstre med samme opptjening
Solveig og Ragna er tvillinger og har akkurat samme opptjening. Begge følger Navs eksempel. Solveig tar ut full pensjon ved 62 og får 213 200 kroner i året, omtrent 17 770 kroner i måneden. Ragna jobber til hun er 67, og får omtrent 298 300 kroner i året, omtrent 24 860 kroner i måneden.
De første fem årene har Solveig penger som Ragna ikke har. Til sammen får hun omtrent 1 066 000 kroner frem til hun fyller 67, før skatt. Etter det får Ragna 85 100 kroner mer hvert år. Hvis begge lever til 90, har Ragna fått 23 år med den høyere pensjonen. Dør de før de er rundt 79 år, har Solveig fått mest ut av pensjonen, regnet uten regulering og skatt. Ingen kan vite på forhånd hvem som vinner regnestykket.
Skatt kommer i tillegg. Alderspensjon er skattepliktig inntekt. Nav peker på at mange får høy marginalskatt når de tar ut pensjon samtidig som de har lønn, og at skattefradraget for pensjonister kan fordeles på flere år hvis du starter tidlig. Hvordan pensjon skattlegges, forklarer vi nærmere i hvordan pensjon skattlegges.
Slik kan du holde forskjellen nede
Du trenger ikke velge mellom alt eller ingenting. Alderspensjonen kan tas ut med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent (§ 20-14). Tar du ut en del ved 62 og lar resten stå, vil beholdningen du ikke har brukt, fortsatt reguleres med lønnsveksten. Du kan også fortsette å jobbe, og da kommer ny opptjening på toppen av pensjonen du allerede har tatt ut.
Husk at ikke alle har rett til å ta ut pensjon ved 62. Før 67 må pensjonen din minst tilsvare garantipensjon med høy sats for full trygdetid (folketrygdloven § 20-15). Har du lav opptjening, kan du være avskåret fra uttak før 67 uansett hva du ønsker. Hvem som kan ta ut når, står i når du tidligst kan ta ut alderspensjon.
Det er foreslått å heve aldersgrensene gradvis for yngre årskull. Nav skriver at det ikke er bestemt når endringene skal gjelde, så de er ikke i kraft. I dag er nedre grense 62 år og standard uttaksalder 67 år.
Kort oppsummert
- Ved uttak ved 62 i stedet for 67 kan årlig pensjon bli 25 til 30 prosent lavere livet ut, ifølge Nav.
- I Navs eksempel for en person født i 1963 er pensjonen 213 200 kroner ved 62 og omtrent 298 300 kroner ved 67.
- Pensjonen blir lavere fordi beholdningen er mindre og delingstallet høyere når du starter tidlig.
- Pensjonen er laget slik at den samlede verdien er lik for alle uttaksaldre. Hvem som kommer best ut, avhenger av hvor lenge du lever.
- Gradert uttak og fortsatt jobb kan gjøre forskjellen mindre. Pensjonen ved 62 eller 67 kan du regne ut i Navs kalkulator.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.