For mye å gjøre på jobben: når arbeidspresset blir uforsvarlig

Når arbeidspresset blir uforsvarlig

Loven gir ingen tallgrense for hvor mye du kan ha å gjøre. «Fullt forsvarlig» er en helhetsvurdering. Noen travle uker i en sesong, et prosjekt med en hard frist eller en kollega som er syk i en kort periode, er ikke i seg selv ulovlig.

Det blir annerledes når presset er varig og ikke blir rettet opp. Typiske tegn på at grensen er nådd:

• Oppgavene kan ikke gjøres innenfor arbeidstiden, uke etter uke.
• Overtid har blitt det normale, ikke unntaket.
• Du må velge bort ting som er viktige for sikkerhet eller kvalitet for å rekke det.
• Flere i samme avdeling har helseplager, sykefravær eller slutter.
• Du får ikke svar når du spør hva som skal prioriteres.

Det er ikke et krav at du allerede er blitt syk. Plikten er forebyggende. Arbeidsgiveren skal gripe inn før belastningen gir skade.

Vurderingen er også individuell. Arbeidsmiljøloven § 4-2 sier at arbeidet skal tilrettelegges ut fra den enkeltes arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger. En arbeidsmengde som går greit for en erfaren kollega, kan være uforsvarlig for en nyansatt.

Arbeidsgiver skal kartlegge og gjøre tiltak

Arbeidsgiveren skal drive systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid etter § 3-1. Det betyr blant annet å kartlegge farer og problemer, vurdere risikoen og sette i verk tiltak.

Det nye kapittel 1A i forskrift om utførelse av arbeid gjør dette mer konkret for det psykososiale arbeidsmiljøet. Arbeidsgiveren skal:

1. kartlegge faktorer som kan påvirke helsen, sikkerheten eller velferden til de ansatte
2. vurdere risikoen for skadelig påvirkning på kort og lang sikt, både faktor for faktor og samlet
3. gjøre dette sammen med de ansatte og representantene deres, og gjenta det regelmessig og ved endringer
4. dokumentere vurderingen og lage planer og tiltak for å fjerne eller redusere risikoen

Tiltakene kan være mange. Det kan være å ansette flere, ta bort oppgaver, endre frister, gi tydeligere prioriteringer, gi opplæring eller endre hvordan arbeidet fordeles. Loven sier ikke hvilket tiltak som skal velges, bare at resultatet skal bli forsvarlig.

Arbeidstidsreglene er en ytre grense

Arbeidstidsreglene i kapittel 10 setter en ramme som gjelder uansett hvor mye det er å gjøre. Etter § 10-6 kan overtid som hovedregel ikke overstige ti timer på sju dager, 25 timer på fire uker og 200 timer på 52 uker. Samlet arbeidstid kan ikke overstige 13 timer i døgnet. Overtid krever et særlig og tidsavgrenset behov.

Du har rett til å bli fritatt fra overtid når du ber om det av helsemessige eller vektige sosiale grunner, etter § 10-6 tiende ledd. Les mer i artikkelen kan jeg nekte å jobbe overtid.

Merk at arbeidstidsgrensene ikke gjør et høyt press lovlig bare fordi timene holder seg innenfor. Du kan jobbe 37,5 timer i uka og likevel ha en arbeidsmengde som er uforsvarlig. Mange med ledende eller særlig uavhengige stillinger er dessuten unntatt fra deler av arbeidstidsreglene. Kravene i kapittel 4 gjelder fortsatt fullt ut for dem.

Det du kan gjøre selv når arbeidspresset blir for stort

Du har en plikt til å medvirke i HMS-arbeidet etter § 2-3, og den omfatter å si fra om forhold som kan gi helseskader. Dette er en praktisk rekkefølge:

1. Si fra til nærmeste leder. Beskriv konkret hva som ikke går, og be om hjelp til å prioritere.
2. Skriv det ned. En kort e-post med dato, antall timer og hvilke oppgaver som står i kø, gjør det lettere å følge opp.
3. Ta det opp med verneombudet. Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker om arbeidsmiljøet og kan ta saken videre med ledelsen.
4. Bruk tillitsvalgte, arbeidsmiljøutvalget eller bedriftshelsetjenesten hvis virksomheten har det.
5. Kontakt Arbeidstilsynet hvis ingenting skjer. Arbeidstilsynet kan gi pålegg etter § 18-6, men løser ikke enkeltkonflikter for deg.

Å si fra om uforsvarlig arbeidsmiljø kan være varsling etter kapittel 2 A. Det er forbudt å gjengjelde varsling, for eksempel med advarsel, dårligere oppgaver eller oppsigelse, etter § 2 A-4.

Press fra systemer, mål og kunder

Mye av presset i dag kommer ikke fra en leder som deler ut oppgaver. Det kommer fra billettsystemer, salgsmål, ventelister og kunder som forventer svar samme dag. Loven tar høyde for dette. Etter § 4-1 andre ledd skal også teknologi og lønnssystemer innrettes slik at de ikke gir uheldige belastninger.

Etter § 4-2 første ledd skal du og de tillitsvalgte holdes løpende informert om systemene som brukes til å planlegge og gjennomføre arbeidet. Dere skal få opplæring i dem og medvirke når de utformes. Et system som måler hvor mange saker du lukker i timen, eller som fordeler oppgaver automatisk, er et slikt system.

Har en ny målstyring eller et nytt verktøy ført til at tempoet har økt, kan du derfor be om at endringen blir vurdert. Arbeidsgiveren skal vurdere om arbeidsmiljøet fortsatt er forsvarlig når virksomheten endres, etter § 3-1.

Hvis du allerede er blitt syk

Har arbeidspresset gjort deg syk, skal arbeidsgiveren følge deg opp etter § 4-6. Det innebærer tilrettelegging så langt det er mulig, en oppfølgingsplan senest etter fire uker med fravær og dialogmøte senest etter sju uker ved full sykmelding. Tilretteleggingen kan nettopp handle om arbeidsmengden: færre oppgaver, kortere dager eller en avklart prioritering.

Om du kan kreve erstatning, avhenger av andre regler. Belastningslidelser som utvikler seg over tid, regnes som hovedregel ikke som yrkesskade. Erstatning på annet grunnlag krever blant annet at noen kan klandres, og at du har et økonomisk tap.

Kort oppsummert

• Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at arbeidspresset på jobben er forsvarlig, etter §§ 4-1 og 4-3.
• Arbeidsmengde og tidspress er nevnt i loven som en del av det psykososiale arbeidsmiljøet.
• Varig press som gir helseplager og ikke blir rettet opp, kan være lovbrudd selv om arbeidstiden holdes.
• Si fra skriftlig, bruk verneombudet, og gå til Arbeidstilsynet hvis arbeidsgiver ikke gjør noe.