MST og PMTO forklart: foreldreveiledning ved atferdsproblemer

Hva MST og PMTO i barnevernet er

Begge programmene bygger på samme tanke: foreldrene er de som best kan endre barnets atferd, og de skal få konkrete verktøy til det. Behandleren jobber derfor mest med foreldrene, ikke bare med barnet.

MST står for multisystemisk terapi. Det er et tilbud fra Bufetat (den statlige delen av barnevernet) til familier med ungdom mellom 12 og 18 år som har alvorlige atferdsvansker. Typiske eksempler er skulk, vold, kriminalitet og rus. Ifølge Bufdir varer behandlingen fra tre til fem måneder. Terapeuten kommer hjem til familien og jobber også med skolen, vennene og nærmiljøet. Det kan bli flere møter i uka, og familien kan nå MST-teamet hele døgnet mens behandlingen pågår.

PMTO står for Parent Management Training, Oregon-modellen. Det er rettet mot foreldre til barn fra omtrent 4 til 12 år, der samspillet i hverdagen har låst seg og barnet viser tegn på atferdsvansker. Bufdir beskriver vanligvis 15 til 30 samtaler, én gang i uka, på rundt en time. Foreldrene øver på å gi tydelige beskjeder, rose, lage gode rutiner, sette grenser på en rolig måte og løse konflikter før de vokser.

Hvem som kan få tilbudet

MST er et statlig tilbud. Det er kommunens barnevernstjeneste som må søke om plass, etter at den selv har vurdert saken. Teamene dekker bestemte geografiske områder, så det er ikke alle steder MST er tilgjengelig.

PMTO kan tilbys av flere kommunale tjenester, ikke bare barnevernet. Bufdir nevner blant annet helsestasjon, PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste), familiesentre, kommunalt barnevern og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Det betyr at dere kan få PMTO uten å ha en barnevernssak.

Når barnevernstjenesten tilbyr et slikt program, er det et hjelpetiltak etter barnevernsloven § 3-1. Vilkåret er at barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen, eller fordi barnet utsetter sin utvikling for fare. Atferdsproblemer kan passe inn i begge deler.

Når dere må samtykke, og når nemnda kan bestemme

Hovedregelen er at hjelpetiltak er frivillige. Dere kan si ja, og dere kan si nei. Er barnet fylt 15 år, er det også part i saken, og da trengs normalt barnets samtykke til tiltak som gjelder det.

Det finnes to unntak som er aktuelle for slike programmer:

• Barneverns- og helsenemnda (nemnda) kan pålegge omsorgsendrende hjelpetiltak i hjemmet etter § 3-4 når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse. Tiltaket skal bygge på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag, og pålegget kan gjelde i inntil ett år.
• Nemnda kan vedta foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke etter § 3-5 når ungdommen utsetter sin utvikling for alvorlig fare. Et slikt vedtak kan ikke opprettholdes i mer enn seks måneder etter at det ble truffet.

Programmer som MST og PMTO er utviklet nettopp for å ha et dokumentert grunnlag. Det gjør dem aktuelle når nemnda skal vurdere et pålegg. Det er likevel aldri barnevernstjenesten alene som kan tvinge dere inn i et program.

Hvordan et forløp kan se ut

Mona og Geir Haugland har sønnen Vetle på 14 år. Det siste halvåret har han skulket nesten hver tredje skoledag, og politiet har tatt ham to ganger for nasking. Hjemme ender de fleste samtaler i krangel.

Barnevernstjenesten foreslår MST. Foreldrene og Vetle sier ja. Terapeuten kommer hjem til dem to til tre ganger i uka de første månedene. Sammen lager de faste regler for innetider, og foreldrene avtaler med skolen at de får beskjed samme dag hvis Vetle ikke møter. Når Vetle bryter en avtale, har foreldrene en plan for hva som skjer, i stedet for å starte en ny diskusjon sent på kvelden.

Etter fire måneder er skulken nede i én dag i måneden. Behandlingen avsluttes. Barnevernstjenesten følger saken en stund til og vurderer om det trengs mer hjelp.

I en annen familie har Leila en datter på sju år, Amira, som får raseriutbrudd flere ganger om dagen. Helsestasjonen henviser til PMTO. Leila går på 20 ukentlige samtaler og øver på å gi korte beskjeder og rose når Amira samarbeider. Det blir ingen barnevernssak.

Hva tiltaksplanen skal si

Når barnevernstjenesten vedtar et hjelpetiltak, skal den lage en plan etter § 8-1. Planen skal si hva målet med tiltaket er, hva det skal inneholde, og hvor lenge det er ment å vare. Barnevernstjenesten skal også følge med på om hjelpen virker.

For MST og PMTO er det lurt å be om at målene i planen er konkrete. «Bedre samspill» er vanskelig å måle. «Færre enn to konflikter i uka som ender med utskjelling» eller «oppmøte på skolen fire av fem dager» er lettere å følge opp, både for dere og for barnevernstjenesten.

Fungerer ikke programmet, skal barnevernstjenesten vurdere nye tiltak. Det kan være et annet program, mer hjelp i skolen eller i verste fall tiltak utenfor hjemmet. At et program ikke virket, er i seg selv ikke grunnlag for omsorgsovertakelse. Nemnda må da vurdere de strenge vilkårene for det.

Når dere vil si nei eller avslutte

Siden tiltakene som hovedregel er frivillige, kan dere trekke samtykket. Dere bør da si tydelig fra til barnevernstjenesten og gjerne skriftlig. Barnevernstjenesten kan svare med å be nemnda om et pålegg, men nemnda må da ta stilling til om vilkårene er oppfylt. Dere har rett til å uttale dere og kan få saken prøvd i tingretten etterpå.

Er dere uenige i hva slags hjelp som tilbys, er det ofte bedre å si det enn å takke nei til alt. Barnevernet skal samarbeide med familien, og dere kan be om et annet program eller en annen gjennomføring.

Kort oppsummert

• MST og PMTO i barnevernet er programmer der foreldre får veiledning når barnet har atferdsproblemer.
• MST er for ungdom fra 12 til 18 år og varer vanligvis tre til fem måneder. PMTO er for barn fra omtrent 4 til 12 år.
• Som frivillige hjelpetiltak krever de samtykke, og ungdom over 15 år må normalt også samtykke.
• Nemnda kan pålegge omsorgsendrende tiltak i inntil ett år, eller vedta foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke i inntil seks måneder.