Motparten betaler ikke etter dommen: slik får du pengene

Først: fristen i dommen

Alle dommer på penger har en oppfyllelsesfrist, altså fristen skyldneren har på å betale frivillig. Etter tvisteloven § 19-7 skal fristen for pengeforpliktelser være to uker fra forkynnelsen (at dommen formelt er levert til skyldneren), med mindre kravet forfaller senere. Dommen eller kjennelsen sier selv hva fristen er. Står det en annen dato, er det den som gjelder.

Du kan ikke gjøre noe med tvang før fristen er ute. Det gjelder også for rettsforlik, som du kan begjære fullbyrdet når oppfyllelsesfristen i forliket er oversittet.

Når du kan begjære utlegg

En dom er det loven kaller et tvangsgrunnlag, altså et dokument som gir deg rett til å bruke namsfogden. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-12 kan du begjære utlegg for en pengedom når oppfyllelsesfristen er oversittet. Det gjelder selv om dommen ikke er rettskraftig, altså selv om skyldneren fortsatt kan anke. Stiller skyldneren sikkerhet, må du vente til dommen er rettskraftig.

Skal namsfogden trekke i lønn, kreves det derimot at dommen er rettskraftig. Det følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 femte ledd. Utlegg i eiendeler og trekk i lønn har altså ulike vilkår når dommen er ny.

Venter du lenge med å begjære, gjelder en egen regel: er det gått mer enn ett år siden du kunne begjære fullbyrdelse, må du først sende skyldneren et varsel og vente to uker.

Slik begjærer du utlegg

Begjæringen går til namsfogden i distriktet der skyldneren bor (eller har alminnelig verneting, som er stedet skyldneren hører hjemme). Har skyldneren eiendeler i et annet distrikt, kan loven i enkelte tilfeller gi deg adgang til å velge et annet. Du kan sende begjæringen skriftlig eller si den muntlig til namsfogden, som skriver den ned og lar deg underskrive.

Begjæringen skal blant annet inneholde:

• navn og adresse på deg og skyldneren, og fødselsdato eller fødselsnummer for skyldneren
• en beskrivelse av kravet, med hovedkravet og tilleggskravene hver for seg, for eksempel renter og sakskostnader
• en beskrivelse av tvangsgrunnlaget, altså dommen
• dommen som vedlegg

Er sakskostnadene fastsatt i dommen, omfatter dommen også forsinkelsesrente (rente ved sen betaling) på dem, og du kan kreve renten med i begjæringen. Du trenger ikke dokumentere at dommen ikke er anket. Du kan også si hva du mener namsfogden bør ta utlegg i, for eksempel en bil du vet skyldneren eier. Namsfogden er ikke bundet av det, men skal undersøke på eget initiativ om skyldneren har eiendeler eller inntekt det kan tas utlegg i.

Les også om hva en utleggsbegjæring består av og hvordan du fyller den ut.

Hva namsfogden gjør etter begjæringen

Finner namsfogden at begjæringen kan tas til følge, sender han den til skyldneren. Skyldneren får en frist på minst tre uker til å uttale seg og å si hva utlegget helst bør tas i. Brevet forteller også at utlegg kan unngås ved å betale kravet med renter og kostnader innen fristen (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6). Skyldneren får også vite at det er påløpt kostnader, og at flere kommer hvis utlegg blir tatt. Namsfogden skal ta imot betaling eller avdrag på dine vegne hvis skyldneren tilbyr det.

Skyldneren kan ikke bruke tiden til å bestride selve kravet på nytt. Mot en dom kan han bare gjøre gjeldende at dommen ikke kan fullbyrdes, for eksempel fordi den er uklar, eller forhold som har oppstått så sent at han ikke kunne ha tatt dem opp før dommen. Å ha betalt etter dommen er et eksempel. Fører skyldneren slike innvendinger, tar namsfogden stilling til dem.

Etter fristen kan namsfogden kalle inn skyldneren til et møte. Han kan også pålegge skyldneren å gi opplysninger og legge fram bevis om inntekt og eiendeler, og i en del tilfeller pålegge andre, som en arbeidsgiver eller en bank, å gi opplysninger. Deretter tar han utlegg på en av to hovedmåter:

• Utleggspant: namsfogden fører inn i namsboken at kravet er sikret med pant i bestemte eiendeler, som en bil, en bolig eller penger på konto. Du får ikke pengene med en gang, men skyldneren kan ikke selge eller gi bort tingen i strid med panten. Selger han likevel noe det er tatt utlegg i, kan det være straffbart etter straffeloven § 169.
• Utleggstrekk: skyldnerens arbeidsgiver, eller den som utbetaler for eksempel pensjon, blir pålagt å trekke penger og betale dem videre. Trekket skal bare ta det som overstiger det skyldneren med rimelighet trenger til å leve av, og hvor mye det er, avgjør namsfogden.

Utleggspant gir deg først penger når pantet er solgt. Har du fått utleggspant, kan du ifølge tvangsfullbyrdelsesloven § 7-18 begjære tvangsdekning to uker etter at utlegget ble tatt.

Hva skyldneren får beholde

Ikke alt kan tas. Dekningsloven § 2-3 gir vern for klær, personlige eiendeler og innbo av rimelig verdi, og for redskaper og transportmidler skyldneren trenger i yrket, innenfor en samlet verdi. Penger på konto som skyldneren trenger til å leve av frem til neste lønn, er også vernet, men ikke utover to måneder med mindre særlige hensyn tilsier det (dekningsloven § 2-5).

Lønnen er beskyttet slik at skyldneren og familien skal kunne leve. Er skyldneren selvstendig næringsdrivende, kan trekket i oppdragsgodtgjørelse være opptil 20 prosent av brutto. Dessuten kan utlegg i lønn for vanlige krav ikke tas hvis skyldneren gjør det han kan for å betale kreditorene og ikke begunstiger noen av dem urettmessig. Unntaket gjelder blant annet barnebidrag, erstatning for straffbar skade, bøter og skatt.

Har skyldneren flere kreditorer, deltar alle i samme trekk. Barnebidrag kommer først, deretter erstatning for straffbar skade, bøter og skatt, og til sist vanlige krav som ditt (dekningsloven § 2-8).

Et eksempel fra dom til utlegg

Hamid Rahimi vant mot malermester Torstein Moen. Tingretten dømte Moen til å betale 84 000 kroner i erstatning for en feilet jobb, pluss 21 000 kroner i sakskostnader. Dommen ble forkynt 10. mars, og fristen gikk ut 24. mars. Moen betalte ingenting.

Hamid sendte en utleggsbegjæring til namsfogden i Moens bostedsdistrikt og la ved dommen. Han skrev inn hovedkravet, sakskostnadene og renter hver for seg. Namsfogden sendte begjæringen til Moen med en frist på fire uker, men Moen svarte ikke. Namsfogden fant ut at Moen hadde en varebil og en lønn fra et rørleggerfirma. Dommen var ikke anket og var rettskraftig, så namsfogden kunne beslutte utleggstrekk, i tillegg til utleggspant i bilen.

Når utlegget ikke gir penger

Finner namsfogden ingenting å ta utlegg i, avsluttes saken med «intet til utlegg». Det betyr ikke at kravet er borte. Du kan begjære utlegg på nytt senere, og du kan lese om hvordan du gjør det etter intet til utlegg.

Kravet fra en dom foreldes normalt ikke før etter ti år. Foreldelsesloven § 21 gir en ny ti-årsfrist fra dommen, og fremmer du tvangsfullbyrdelse uten å få full dekning, løper en ny ti-årsfrist fra sakens avslutning. Så lenge et utleggstrekk består, skjer det ingen foreldelse.

Kort oppsummert

• Betaler motparten ikke etter dom, begjærer du utlegg hos namsfogden når oppfyllelsesfristen i dommen er oversittet. For pengekrav er fristen normalt to uker fra forkynnelsen.
• Utlegg i eiendeler kan begjæres selv om dommen ikke er rettskraftig. Trekk i lønn forutsetter at dommen er rettskraftig.
• Skyldneren får minst tre uker til å uttale seg eller betale før utlegg tas.
• Klær, innbo av rimelig verdi, nødvendige redskaper til yrket og lønn til livsopphold er helt eller delvis vernet mot utlegg.
• Gir utlegget ingenting, løper kravet videre. Du kan begjære på nytt, og dommen gir normalt ti års foreldelsesfrist.