Utleggsforretning steg for steg — fra varsel til lønnstrekk

Utleggsforretningen starter med et varsel

Utleggsforretning innledes ved at namsmannen sender skyldneren varsel om at en kreditor har begjært utlegg for et krav. Varselet skal opplyse om hvilket krav saken gjelder, hvem som har begjært forretningen, og at skyldneren har anledning til å komme med opplysninger om egen økonomi før forretningen gjennomføres.

Lars fikk varselet i posten med en frist til å svare, og brukte tiden til å sjekke at kravet faktisk stemte og til å samle dokumentasjon på inntekt, faste utgifter og forsørgelsesbyrde. Denne fasen er den viktigste muligheten skyldneren har til å påvirke utfallet før namsmannen fatter en beslutning, siden innsigelser som kommer etter at forretningen er gjennomført, er langt vanskeligere å få hørt. Er du usikker på om kravet stemmer, kan du be namsmannen eller kreditor om underlagsdokumentasjon før du svarer, i stedet for å la fristen løpe ut uten å ha avklart det.

Namsmannens undersøkelse av inntekt og formue

Når fristen i varselet har løpt ut, går namsmannen videre med å kartlegge skyldnerens økonomiske situasjon. Dette skjer som oftest som en kontorforretning, der namsmannen henter opplysninger fra offentlige registre om inntekt, arbeidsforhold og eventuelle eiendeler, og sammenholder dette med det skyldneren selv har opplyst.

Namsmannen ser etter hva som finnes av lønn, trygdeytelser, bankinnskudd og verdier som kan danne grunnlag for utlegg, samtidig som det tas hensyn til hva skyldneren og eventuell husstand trenger til livsopphold. Det er sjelden nødvendig med et fysisk møte i denne fasen, men namsmannen kan innkalle til møte dersom saken er uklar eller skyldneren ikke har svart på varselet. Har skyldneren flere kreditorer med saker til behandling samtidig, kan namsmannen se sakene i sammenheng, slik at det ikke tas utlegg i mer enn det som faktisk er tilgjengelig utover livsoppholdet.

Beslutningen: utleggstrekk eller utleggspant

Basert på kartleggingen tar namsmannen en beslutning om hvilken form for utlegg som passer best. Har skyldneren fast lønn eller løpende trygdeytelser, er utleggstrekk i den løpende inntekten det vanligste, regulert i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21.

Har skyldneren i stedet verdier som en bil, båt eller andre gjenstander av verdi, kan namsmannen i stedet ta utlegg i selve formuesgodet, som gir kreditor pant med prioritet foran senere krav. Begge formene kan også kombineres i samme sak, avhengig av hva som gir kreditor best dekning uten at skyldnerens livsopphold trues. Lars fikk beslutning om utleggstrekk i lønnen, siden han ikke hadde eiendeler av vesentlig verdi utover det han trengte i dagliglivet. Enkelte eiendeler er dessuten unntatt fra utlegg fordi de regnes som nødvendige for et vanlig hjem eller for å kunne utføre arbeidet sitt, slik at ikke alt av verdi automatisk kan tas uansett hvor lite det påvirker livsoppholdet.

Livsoppholdssatsene som setter grensen for trekket

Et utleggstrekk kan aldri settes så høyt at skyldneren sitter igjen med mindre enn det som trengs til livsopphold. Satsene som gjelder fra 1. juli 2026 er 11 388 kroner i måneden for en enslig skyldner, 9 644 kroner for en skyldner som er gift eller samboende, og 19 288 kroner der skyldneren forsørger en ektefelle eller samboer.

I tillegg kommer barnetillegg på 3 645 kroner for barn i alderen 0 til 5 år, 4 835 kroner for barn fra 6 til 10 år, 6 102 kroner for barn fra 11 til 14 år, og 7 020 kroner for barn fra 15 år og oppover. Namsmannen beregner trekket ved å sammenholde inntekten med disse satsene, slik at det bare er det som overstiger livsoppholdsbeløpet som kan trekkes til dekning av kravet. Satsene justeres jevnlig i takt med prisutviklingen, og det er alltid den satsen som gjelder på beregningstidspunktet som skal legges til grunn, ikke satsen som gjaldt da kravet oppsto.

Arbeidsgiverens plikt til å gjennomføre trekket

Når beslutningen om utleggstrekk er fattet, sendes den videre til arbeidsgiveren, som etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22 har plikt til å gjennomføre trekket i den ansattes lønn og overføre beløpet slik namsmannen har bestemt.

Arbeidsgiveren kan ikke se bort fra en slik beslutning eller avtale seg bort fra den sammen med den ansatte, og har selv ansvar dersom trekket ikke gjennomføres som pålagt. For Lars innebar dette at trekket startet automatisk fra første lønnskjøring etter at arbeidsgiveren mottok beslutningen, uten at han selv måtte gjøre noe praktisk utover å sørge for at de øvrige faste utgiftene fortsatt lot seg dekke innenfor det som var igjen. Bytter du jobb mens trekket løper, følger ikke beslutningen automatisk med til den nye arbeidsgiveren: namsmannen må varsles om det nye arbeidsforholdet, slik at en ny beslutning kan sendes dit trekket faktisk skal gjennomføres.

Hvis du er uenig i beslutningen

Er du uenig i namsmannens beslutning, kan du klage videre til tingretten, som prøver både de faktiske forholdene og den juridiske vurderingen på nytt. Klagen bør leveres raskt etter at beslutningen er mottatt, og bør konkret peke på hva du mener er feil, enten det gjelder selve kravet, beregningen av livsoppholdet, eller om formen for utlegg som er valgt.

Advokatbistand er ikke nødvendig for å klage, men kan være verdt kostnaden dersom saken er komplisert eller beløpene er store, siden en advokat kan bidra til at klagen er godt begrunnet fra første forsøk. Kostnaden for slik bistand varierer med sakens omfang, og mange advokater gir et kort innledende råd uten at det koster noe. Har du lav betalingsevne, er fri rettshjelp behovsprøvd også i denne typen sak.

Når en sak først når fram til namsmannen, har kravet ofte vokst med gebyrer som er lagt til underveis. Purregebyr og inkassovarsel har egne beløpsgrenser, og for 2026 er inkassosalæret satt til 750 kroner, mens maksimalt gebyr for en betalingsoppfordring er 113 kroner. Har kreditor i tillegg tatt saken til forliksrådet før den går videre til namsmannen, kommer et eget gebyr for forliksrådsbehandlingen på 2 071 kroner i 2026. Lars oppdaget at hele denne kjeden av gebyrer til sammen utgjorde en vesentlig del av det totale kravet, og det er nettopp derfor det lønner seg å reagere så tidlig som mulig i prosessen, før flere ledd med gebyrer rekker å legge seg oppå hverandre.

Les også om hva namsmannen gjør i en sak om tvangsinnkreving, hva utleggstrekk i lønn faktisk innebærer, hva utleggspant er og hva du bør gjøre i tiden etter at varselet kommer.

Kort oppsummert

• Utleggsforretning starter med et varsel fra namsmannen, og skyldneren bør bruke svarfristen til å sjekke kravet og dokumentere egen økonomi.
• Namsmannen kartlegger inntekt og eiendeler, som oftest gjennom en kontorforretning uten fysisk møte.
• Utleggstrekk i lønn eller trygd besluttes etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21, mens utleggspant tas i formuesgoder som bil eller bolig.
• Livsoppholdssatsene fra 1. juli 2026 sikrer at en enslig skyldner beholder minst 11 388 kroner i måneden før trekket beregnes.
• Arbeidsgiveren har plikt etter § 7-22 til å gjennomføre trekket, og en beslutning kan påklages videre til tingretten.