Kan mor i uskifte gi ett av barna forskudd på arv?

Hva «forskudd på arv» betyr i et uskiftebo

I et uskiftebo er det ikke delt hvem som eier hva. Barna har en arv som venter, og den utbetales når boet skiftes. Når mor betaler ut penger til ett av barna og kaller det forskudd på arv, gir hun i realiteten barnet en del av arven på forhånd. Loven kaller dette arveoppgjør.

Det finnes en viktig forskjell mellom arveoppgjør og en vanlig gave. En gave er en gave, og der gjelder § 23: den lengstlevende kan ikke uten samtykke gi gaver som står i misforhold til formuen. Et arveoppgjør skal regnes mot barnets arv, og her gjelder § 24. Om pengene er en gave eller et arveoppgjør, avhenger av hva mor og barnet har ment. Se forskjellen på gave og forskudd på arv.

Kravet om like stor del

Hovedregelen i § 24 første ledd er at alle arvingene må få en like stor del av sin arv. Det betyr ikke like mange kroner. Det betyr samme andel av hver arv. Har arvingene krav på ulikt beløp, regnes andelen ut fra det hver enkelt har krav på.

Alternativet er samtykke. Hvis alle de andre arvingene sier ja, kan mor gi én av dem et oppgjør uten å betale de andre. Er en arving mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, kreves samtykke fra både vergen og statsforvalteren. Det er altså ikke nok at et mindreårig barn eller et barn under vergemål «ikke har noe imot det».

Hva arvingene kan gjøre

Har en arving fått oppgjør i strid med første ledd, og ingen av de andre krever omstøtelse etter § 23, kan hver av dem kreve tilsvarende oppgjør. Det følger av § 24 annet ledd. De har altså to veier:

• Kreve tilsvarende oppgjør selv, slik at søsknene får det samme som den første.
• Kreve at oppgjøret omgjøres (omstøtes) etter § 23, hvis beløpet er så stort at det står i misforhold til formuen.

Er den lengstlevende ikke villig til å gi slikt oppgjør, kan arvingene kreve at uskifteformuen skiftes. De trenger ikke vente til hun dør. Hvordan et slikt krav foregår, står i kan arvinger kreve skifte av uskiftebo.

Mistenker arvingene at det har skjedd utbetalinger de ikke har fått vite om, kan de begjære bevissikring utenfor rettssak etter § 25. Se arveloven § 25.

Er det lov å gi uten å si fra?

Strengt tatt er det ikke noe krav om varsel i selve § 24. Kravet er at alle får like mye eller samtykker. Men uten varsel er det vanskelig å få samtykke, og søsken som oppdager forskjellen senere, har krav på å bli stilt likt. Praktisk er det derfor klokest å si fra på forhånd og få samtykke skriftlig. Se også informere søsken om forskudd på arv.

Særkullsbarn er en egen sak. Har den førstavdøde barn fra et tidligere forhold, sitter mor bare i uskifte med dem hvis de samtykker (§ 15). Det er da naturlig å ta forskudd med i den samtalen.

Slik gjør mor det riktig

Vil mor hjelpe ett barn økonomisk, finnes det en trygg fremgangsmåte.

• Hun regner ut hvor mye hver arving har krav på etter den førstavdøde.
• Hun sier fra til alle barna og forklarer at utbetalingen er et arveoppgjør, ikke en gave.
• Hun innhenter skriftlig samtykke fra hver arving, eller utbetaler samme andel til alle.
• For mindreårige barn og barn under vergemål skaffer hun samtykke fra både verge og statsforvalter.
• Hun skriver en kort avtale med beløp, dato og hva det gjelder.

Dette sikrer at ingen kan komme i ettertid og kreve oppgjør, og at pengene ikke senere blir gjenstand for tvist ved skifte. Uten skriftlig avtale blir det ord mot ord om hva som var ment som gave og hva som var forskudd.

Kort oppsummert

• Mor kan gi ett barn arveoppgjør fra uskifteboet bare hvis alle får like stor del av sin arv, eller de andre samtykker (§ 24).
• For mindreårige og barn under vergemål kreves samtykke fra både verge og statsforvalter.
• Er oppgjøret gitt i strid med reglene, kan de andre kreve tilsvarende oppgjør.
• Nekter hun, kan arvingene kreve skifte av uskifteformuen.
• Forskudd på arv fra uskifteboet er noe annet enn en vanlig gave, som reguleres av § 23.