Forskudd på arv til ett barn – må søsknene informeres?
Nei, det finnes ingen lovpålagt plikt til å fortelle de andre barna om et forskudd på arv når det gis. Om forskudd arv søsken informert samtidig eller først flere år senere, har ingen betydning for om avkortingen i seg selv blir gyldig. Det som faktisk avgjør, er om mottakeren visste om og aksepterte at beløpet skulle regnes som forskudd den dagen det ble gitt, ikke om resten av søskenflokken fikk beskjed. Ingeborg oppdaget denne forskjellen da datteren hennes, mange år etter at pengene skiftet eier, plutselig sto midt i en tvist hun aldri hadde bedt om.
Ingeborg ga sønnen penger uten å si noe til datteren
Ingeborg ga sønnen sin 250 000 kroner for åtte år siden, penger han brukte til å pusse opp badet og kjøkkenet i huset sitt etter en lengre periode med økonomisk strev. Da hun overførte beløpet, satt de to sammen ved kjøkkenbordet, og hun sa tydelig til ham at dette skulle regnes som forskudd på hans fremtidige arv, og at det derfor ville bli trukket fra den dagen hun selv falt bort. Sønnen sa seg enig i det med en gang, men ingen av dem skrev ned noe der og da, og ingen av dem nevnte samtalen for datteren, som verken visste om overføringen eller vilkåret som fulgte med den før mange år senere. Først da Ingeborg døde i fjor og boet skulle gjøres opp av en advokat begge søsknene hadde tillit til, kom hele historien for en dag gjennom kontoutskriftene i boet.
Om forskudd arv søsken informert eller ikke, avgjør ikke avkortingen alene
Etter arveloven § 75 inntrer avkorting bare når giveren konkret satte vilkåret der og da, den gangen pengene skiftet eier. Loven stiller ingen krav om at andre arvinger skal varsles for at avkortingen skal bli gyldig. Sønnen visste om og aksepterte vilkåret der og da, og det er nok til at avkortingen i prinsippet gjelder, selv om datteren aldri fikk vite noe før flere år senere. En vanlig misforståelse er å tro at hemmelighold i seg selv gjør en avkorting ugyldig, kanskje fordi det virker urettferdig at ett barn skal kunne holdes utenfor noe som til slutt påvirker dem alle. Det gjør det likevel ikke, så lenge vilkåret faktisk ble kommunisert til riktig person, altså mottakeren, på riktig tidspunkt, altså da ytelsen ble gitt.
Bevisproblemet oppstår først når skiftet skal gjøres opp
Problemet for datteren er ikke jussen, men beviset. Uten et skriftlig gavebrev eller en tekstmelding som bekrefter at moren satte vilkåret om avkorting, står det ord mot ord mellom søsknene den dagen boet skal fordeles. Sønnen kunne i teorien nekte for at noe vilkår noen gang ble avtalt, og da må datteren sannsynliggjøre at moren faktisk sa det hun hevder, noe som blir vesentlig vanskeligere år etter at samtalen fant sted og uten et eneste vitne til stede den gangen pengene skiftet eier. I Ingeborgs sak innrømmet heldigvis sønnen selv at vilkåret var reelt så snart advokaten spurte ham direkte, og saken løste seg dermed uten videre strid mellom søsknene, selv om datteren i starten var tydelig såret over å ikke ha blitt informert underveis.
Slik bør givere dokumentere og informere i praksis
Selv om ingen lovregel krever åpenhet mens giveren fortsatt lever, er det den beste beskyttelsen mot akkurat den situasjonen datteren havnet i, der hun følte seg overrumplet av noe hun aldri hadde fått mulighet til å forholde seg til på forhånd. Et kort gavebrev med dato, beløp og en setning om at pengene skal avkortes i sønnens fremtidige arv, holder juridisk og fjerner enhver tvil senere. Å sende samme informasjon til alle barna samtidig, selv om bare ett av dem mottar pengene, koster ingenting og forhindrer at noen føler seg overkjørt den dagen sannheten kommer for en dag i et arveoppgjør, gjerne midt i en allerede tung periode.
Hva som skjer i skiftet når gaven har vært hemmelig
Kommer et hemmelig forskudd for en dag først under selve skiftet, behandles det i utgangspunktet likt som om alle hadde visst om det hele tiden, forutsatt at vilkåret lar seg bevise. Beløpet trekkes fra mottakerens andel, og resten av boet fordeles som normalt mellom søsknene. Det som derimot ofte følger med, er en periode med mistillit mellom søsknene som ingen avkortingsregel i verden kan reparere, og som i Ingeborgs familie tok lengre tid å komme over enn selve det juridiske oppgjøret. Datteren og sønnen snakket etter hvert sammen om hvorfor moren hadde valgt å holde det hemmelig, og landet på at hun trolig bare ville unngå en diskusjon hun opplevde som ubehagelig mens hun selv fortsatt levde, ikke at hun ønsket å forfordele noen med overlegg. Lurer dere på hvordan et forskudd best sikres skriftlig i deres egen familie, er spørsmålet om forskudd på arv må dokumenteres et naturlig sted å begynne.
Kort oppsummert
- Om forskudd arv søsken informert samtidig eller først flere år senere, har ingen betydning for om avkortingen selv blir gyldig.
- Avkorting etter arveloven § 75 krever bare at mottakeren kjente og aksepterte vilkåret da ytelsen ble gitt.
- Uten skriftlig dokumentasjon blir et hemmelig forskudd vanskelig å bevise den dagen boet faktisk skal gjøres opp.
- Et kort gavebrev sendt til alle barna samtidig koster ingenting og fjerner grunnlaget for senere tvil.
- Bevises vilkåret, avkortes beløpet i skiftet som normalt, selv om søsknene først fikk vite om det ved dødsfallet.