Kan mor få bo hos meg hvis hun har en sønn igjen i hjemlandet?
Som hovedregel nei. Regelen om at en enslig forelder over 60 år kan flytte til et voksent barn i Norge, gjelder bare når forelderen ikke har ektefelle, samboer eller slektninger i rett opp- eller nedstigende linje i hjemlandet. Har en forelder barn igjen i hjemlandet, som en sønn, er vilkåret ikke oppfylt. Mor kan likevel få tillatelse hvis sterke menneskelige hensyn tilsier det, men det er en snever unntaksregel.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor sønnen i hjemlandet stenger regelen for enslige foreldre
Det finnes ingen generell rett til å hente foreldrene sine til Norge. Den eneste særregelen for voksne barn står i utlendingsloven § 46. Der står det at mor eller far kan gis oppholdstillatelse hos et barn over 18 år i Norge når forelderen er over 60 år og er «uten ektefelle, samboer eller slektninger i opp- eller nedstigende linje i hjemlandet».
Opp- eller nedstigende linje betyr slekt i rett linje: foreldre og besteforeldre oppover, barn, barnebarn og oldebarn nedover. En sønn er nedstigende linje. Når en forelder har barn igjen i hjemlandet, regner loven med at det finnes noen der som kan ta seg av henne. Tanken bak regelen er å hjelpe foreldre som ellers ville vært helt alene i alderdommen, ikke å samle hele familien i Norge.
At sønnen er syk, fattig, bor langt unna eller har dårlig kontakt med mor, endrer ikke ordlyden. Vilkåret er at slektningen finnes og bor i hjemlandet, ikke at han faktisk hjelper til.
Hvem som teller, og hvem som ikke teller
UDI beskriver vilkåret slik på sine sider: søkeren kan ikke ha foreldre, barn, barnebarn eller oldebarn i hjemlandet eller landet hun bor i. Det gir noen konsekvenser som mange ikke tenker på:
- Søsken, nevøer, nieser og søskenbarn er ikke slekt i rett linje. At mor har en søster i nabohuset, stenger ikke regelen.
- Et barnebarn i hjemlandet teller, selv om barnebarnets egen forelder bor i Norge.
- En svigerdatter er ikke slekt i rett linje, men sønnen hun er gift med, er det.
- Bor mor fast i et annet land enn hjemlandet, ser UDI på slektningene både der og i hjemlandet.
I tillegg må mor være over 60 år og uten ektefelle eller samboer. Barnet i Norge må ha norsk eller nordisk statsborgerskap, permanent oppholdstillatelse eller en tillatelse som kan gi permanent opphold, og må ha bolig og inntekt på minst 3,2 G (G er grunnbeløpet i folketrygden). Skal mor bo hos datteren, kan det også være lurt å lese om familiegjenforening i en liten leilighet.
Forelder med barn igjen i hjemlandet: når sterke menneskelige hensyn kan gi opphold
Når § 46 ikke passer, er neste mulighet utlendingsloven § 49. Den gir adgang til å gi tillatelse til andre familiemedlemmer enn de loven ellers nevner, når sterke menneskelige hensyn tilsier det. Bestemmelsen sier «kan». Det betyr at UDI har et skjønn og ikke plikter å innvilge, selv om saken er trist.
Loven sier også at UDI kan legge vekt på innvandringsregulerende hensyn. Det betyr hensynet til hvor mange som vil kunne søke på samme grunnlag. Hvis UDI innvilget alle mødre med en sønn hjemme som ikke stiller opp, ville vilkåret i § 46 i praksis forsvinne. Derfor skal det mye til.
Det som kan trekke i retning av tillatelse, er typisk forhold som gjør at sønnen i hjemlandet ikke er et reelt alternativ. Eksempler er at han selv er alvorlig syk eller har en funksjonsnedsettelse, sitter i fengsel, er forsvunnet, eller at mor trenger omfattende pleie som ingen i hjemlandet kan gi. Det må dokumenteres med legeerklæringer og andre papirer, ikke bare beskrives i et brev. Uenighet i familien eller at datteren i Norge har bedre råd, holder normalt ikke.
Får mor tillatelse etter § 49, kan UDI bestemme at den ikke gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller ikke gir rett til å jobbe, hvis særlige grunner tilsier det.
Gulnara og sønnen i Samarkand
Gulnara er 68 år og enke. Hun bor i Samarkand i Usbekistan. Datteren Dilnoza har vært norsk statsborger i flere år, bor i Drammen med mann og to barn og tjener godt over 3,2 G. Gulnaras sønn Rustam bor 20 minutter unna moren i Samarkand.
Dilnoza vil søke familieinnvandring for moren etter § 46. Gulnara er over 60 og har verken ektefelle eller samboer, men Rustam er sønn og bor i hjemlandet. Vilkåret om ingen slektninger i nedstigende linje er derfor ikke oppfylt, og en søknad etter § 46 vil bli avslått.
Situasjonen hadde vært annerledes hvis Rustam hadde flyttet fast til Kasakhstan for å jobbe, og Gulnara ikke hadde andre barn eller barnebarn i Usbekistan. Da har hun ingen slektninger i rett linje i hjemlandet, og § 46 kan være aktuell.
Hvis Rustam blir boende, må familien vurdere om det finnes sterke menneskelige hensyn. At Gulnara har lettere hjerteproblemer og savner barnebarna, er ikke nok. Hadde Rustam selv vært pleietrengende og Gulnara trengt hjelp hele døgnet, ville saken stått sterkere, men utfallet er fortsatt usikkert.
Besøk når flytting ikke går
Mange velger heller lange besøk. Foreldre kan få besøkstillatelse i inntil ni måneder etter utlendingsloven § 47 når barnet i Norge oppfyller vilkårene og forelderen skal reise hjem igjen etterpå. Tillatelsen kan ikke forlenges, og ny tillatelse kan tidligst gis etter ett år utenfor Norge. Alternativet er vanlig besøksvisum, som gir opphold i inntil 90 dager i løpet av 180 dager.
Regjeringen sendte i 2024 ut et forslag om å oppheve særregelen for enslige foreldre over 60, slik at slike saker bare skulle vurderes etter § 49. Regelen står fortsatt i loven i dag, og det er den som gjelder for søknader nå.
Kort oppsummert
- En forelder med barn igjen i hjemlandet oppfyller ikke vilkåret i § 46, fordi et barn er slekt i nedstigende linje.
- Søsken og andre slektninger utenfor rett linje stenger ikke regelen, men barn, barnebarn og egne foreldre gjør det.
- Mor må i tillegg være over 60 og uten ektefelle eller samboer, og barnet i Norge må ha bolig og inntekt på minst 3,2 G.
- Sterke menneskelige hensyn etter § 49 kan unntaksvis gi tillatelse, særlig når sønnen i hjemlandet ikke kan ta seg av henne.
- Besøkstillatelse i inntil ni måneder eller besøksvisum er ofte den realistiske veien.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.