Momskompensasjon for frivillige organisasjoner: vilkår og frist
Momskompensasjon frivillige organisasjoner kan søke om er penger Yara som nyvalgt kasserer i en kulturforening oppdaget at laget aldri hadde søkt om, til tross for at foreningen hadde betalt merverdiavgift på innkjøp i årevis. Ordningen kompenserer frivillige organisasjoner for kostnader til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester, og kan utgjøre en betydelig sum for et lag med jevnlige utgifter til utstyr, lokaler og arrangementer. Vilkåret er at organisasjonen er registrert i Frivillighetsregisteret og ikke har erverv til formål, og fristen for å søke er streng og gjelder likt for alle.
Kassereren fant en post i regnskapet ingen hadde søkt om før
Yara gikk gjennom fem års regnskap og fant at foreningen aldri hadde levert søknad, rett og slett fordi ingen tidligere kasserer hadde visst at ordningen fantes. Hun bestemte seg for å sette seg inn i vilkårene før hun søkte for inneværende år, i stedet for å gjette seg frem og risikere avslag. Se også hvordan styrehonorar og andre utbetalinger til tillitsvalgte påvirker regnskapet en forening som søker momskompensasjon, må levere. De fem foregående årene utgjorde et beløp Yara anslo til flere titalls tusen kroner samlet, penger foreningen aldri ville få tilbake fordi fristen for de årene for lengst var passert.
Vilkårene: registrert i Frivillighetsregisteret, uten fortjenesteformål
For å kunne søke må organisasjonen være registrert i Frivillighetsregisteret og drive frivillig virksomhet uten å ha erverv, altså overskudd til eiere eller medlemmer, som formål, se også hva det innebærer at en forening driver næring. Kulturforeningen Yara var kasserer i, oppfylte begge vilkårene: den var registrert, og eventuelt overskudd gikk tilbake til aktivitetene, ikke til medlemmene. Manglet registreringen, måtte den ordnes først, siden søknaden ellers ville blitt avvist uansett hvor gode utgiftsbilag foreningen hadde. Registreringen i seg selv tok bare noen dager å ordne digitalt, men Yara lærte at det er registreringsstatusen på søknadstidspunktet som teller, ikke om foreningen har drevet frivillig virksomhet i årevis før den formelt kom inn i registeret. Kravet om at foreningen ikke har erverv som formål, betyr ikke at den er avskåret fra å gå med overskudd et enkelt år, bare at overskuddet skal brukes til å videreføre den frivillige aktiviteten, ikke deles ut som avkastning til dem som er med.
Forenklet modell eller dokumentert modell, hvilken passer laget
Ordningen har to søknadsmodeller. Den forenklede modellen er enklere å bruke for mindre organisasjoner, og bygger på schablonberegnede kostnader fremfor fullstendig dokumentasjon av hver enkelt utgift. Den dokumenterte modellen krever mer arbeid med bilag og regnskap, men kan gi en riktigere, og for enkelte organisasjoner høyere, kompensasjon enn den forenklede modellen. Yara valgte den forenklede modellen det første året, nettopp fordi foreningen manglet gode rutiner for å dokumentere alle innkjøp i detalj. Hun satte seg samtidig som mål å innføre bedre rutiner for bilagshåndtering det kommende året, slik at kulturforeningen kunne vurdere den dokumenterte modellen neste gang søknaden skulle sendes inn.
Fristen er absolutt, og avkorting rammer alle likt
Søknadsfristen kommer tidlig på høsten hvert år, og fristen er absolutt, kommer søknaden inn for sent, får organisasjonen ingenting det året uansett hvor berettiget kravet er. Den samlede potten Stortinget bevilger til ordningen er dessuten begrenset, og overstiger summen av alle godkjente søknader det totale beløpet, avkortes utbetalingen til hver enkelt organisasjon forholdsmessig. Det betyr at selv en korrekt utfylt søknad kan gi mindre penger enn beregnet, uten at organisasjonen har gjort noe feil. Yara satte derfor en påminnelse i kalenderen god tid før fristen for alle kommende år, nettopp for å unngå å stå i samme situasjon som forgjengerne hennes hadde gjort. Hun vurderte også å be revisor eller regnskapsfører bekrefte tallene før innsending, selv om det ikke var et absolutt krav for den forenklede modellen, rett og slett for å redusere risikoen for at en enkel feil skulle koste laget hele kompensasjonen.
Hva som skjer med søknaden året etter et avslag
Får foreningen avslag, bør Yara undersøke hva som var grunnlaget, ofte handler det om at registreringen i Frivillighetsregisteret ikke var i orden på søknadstidspunktet, eller at dokumentasjonen manglet. En organisasjon som retter opp feilen, kan søke på nytt neste år, men går glipp av kompensasjonen for det året søknaden ble avvist. Det er derfor verdt å sette av tid til søknaden god tid før fristen, ikke i siste liten når andre oppgaver også presser på. Yara valgte også å informere resten av styret om ordningen skriftlig, slik at kunnskapen ikke lenger var avhengig av at nettopp hun fortsatte som kasserer år etter år. Hun la ved en enkel årshjul-oversikt i overleveringsdokumentet til neste kasserer, med søknadsfristen tydelig markert sammen med de andre faste fristene foreningen måtte forholde seg til gjennom året.
Kort oppsummert
- Ordningen krever at organisasjonen er registrert i Frivillighetsregisteret uten erverv til formål.
- Velg mellom en forenklet modell og en dokumentert modell, avhengig av hvor gode bilag laget har.
- Søknadsfristen kommer tidlig på høsten og er absolutt, for sent innsendt søknad gir ingenting det året.
- Overstiger summen av godkjente søknader den samlede potten, avkortes utbetalingen forholdsmessig.
- Et avslag kan rettes opp til neste år, men gir ikke kompensasjon for året søknaden ble avvist.