Styremedlem i foreningen får honorar – er det lov, og hvem bestemmer?

Årsmøtet bestemmer, ikke styret som foreslår

Det er årsmøtet, ikke styret selv, som har myndighet til å vedta at styremedlemmer skal motta honorar for arbeidet sitt, med mindre vedtektene uttrykkelig har lagt myndigheten et annet sted. Håndverkerforeningen Ayesha satt i, hadde ingen bestemmelse om honorar i det hele tatt, verken for eller imot, og da må styret gå veien om årsmøtet uansett hvor rimelig forslaget virker internt. Et styre som bare vedtar honorar til seg selv uten forankring i vedtektene eller et årsmøtevedtak, risikerer at utbetalingen senere kjennes ugyldig, og i verste fall at styremedlemmene må betale pengene tilbake til foreningen. Dette gjelder uavhengig av om beløpet i seg selv er beskjedent, siden det er selve myndigheten til å vedta det som er problemet, ikke størrelsen. Styrelederen i Ayeshas forening hadde opprinnelig tenkt å bare informere årsmøtet om at honoraret nå gjaldt, i stedet for å legge det fram som en egen sak til votering, en snarvei som fort kunne ha skapt akkurat den typen tvil om gyldighet ingen egentlig ønsket seg.

Habilitetsfellen når styret stemmer over sin egen godtgjørelse

Selv når saken riktig nok fremmes for årsmøtet, ligger det en innebygd interessekonflikt i at det er styret selv som ofte utformer forslaget om egen godtgjørelse, både beløp og hvem det skal gjelde for. Samme type spørsmål om habilitet i styret dukker opp i ethvert selskap der styremedlemmer stemmer over egne forhold, men i en forening forsterkes problemet av at det sjelden finnes formelle habilitetsregler nedskrevet noe sted. Ayesha ringte to naboforeninger for å høre hva de eventuelt betalte i honorar, nettopp for å ha noe konkret å sammenligne med når saken skulle legges fram. Ayeshas løsning ble at styret la fram et nøytralt forslag med begrunnelse og sammenligningsgrunnlag fra lignende foreninger, mens selve vedtaket og beløpet ble overlatt fullt og helt til årsmøtet å avgjøre, uten at styremedlemmene stemte over sin egen sak. Praksisen minner om hvordan et velfungerende aksjeselskap håndterer godtgjørelse til styret: forslaget kommer fra dem det gjelder, men avgjørelsen tas alltid av et organ styret selv ikke sitter i.

Er honorar forenlig med et ideelt formål i det hele tatt?

Mange medlemmer reagerer instinktivt negativt på tanken om styrehonorar i en ideell forening, som om selve honoraret undergraver formålet. Det gjør det ikke, så lenge honoraret står i et rimelig forhold til arbeidsmengden og finansieres av foreningens egne midler på samme måte som enhver annen driftskostnad. Sammenligningen mange medlemmer intuitivt gjør, med at all frivillighet skal være gratis, holder ikke helt, ettersom foreningen allerede betaler for lokaler, forsikringer og utstyr uten at noen stiller spørsmål ved akkurat de utgiftene. Et for høyt honorar, derimot, kan svekke tilliten blant medlemmene og i ytterste konsekvens reise spørsmål om styreansvar dersom pengene tas ut på bekostning av foreningens øvrige forpliktelser, som lønn til eventuelle ansatte eller betaling til leverandører. Håndverkerforeningen endte på et beskjedent honorar knyttet til antall styremøter, en modell mange sammenlignbare foreninger bruker nettopp fordi den er enkel å begrunne overfor medlemmene. Beløpet dekket i praksis noe av tapt arbeidsfortjeneste og reiseutgifter til møter, ikke en form for lønn for selve verdiskapingen, noe Ayesha mener var en viktig nyanse å få med i begrunnelsen som gikk til årsmøtet.

Dokumentasjonen medlemmene kan kreve å se

Ethvert medlem har krav på å se hva styret faktisk mottar, siden foreningens regnskap i utgangspunktet er tilgjengelig for medlemmene og skal fremlegges på årsmøtet. Det gjelder både selve vedtaket om honorar og de faktiske utbetalingene i regnskapet etterpå, ikke bare et rundt tall nevnt muntlig fra talerstolen. Ayesha foreslo at foreningen tok inn en fast post i årsregnskapet som synliggjorde styrehonoraret separat fra andre kostnader, i stedet for å la det forsvinne i en samlepost for administrasjon. Åpenhet om beløpet er i praksis det som forhindrer at et rimelig honorar senere blir oppfattet som noe foreningen prøvde å skjule, og den samme åpenheten gjorde det langt enklere for styret å forsvare honoraret neste gang spørsmålet kom opp. Håndverkerforeningen tok også med en kort begrunnelse i årsmeldingen om hvorfor honoraret ble innført, slik at nye medlemmer som ikke satt på årsmøtet den gangen, kunne forstå bakgrunnen uten å måtte grave i gamle protokoller.

Kort oppsummert

• Årsmøtet, ikke styret selv, har myndighet til å vedta styrehonorar, med mindre vedtektene sier noe annet.
• Styret bør la årsmøtet fatte selve vedtaket om beløp, fremfor å stemme over egen godtgjørelse.
• Et honorar som står i rimelig forhold til arbeidsmengden, svekker ikke foreningens ideelle formål.
• Medlemmene har krav på å se både vedtaket og de faktiske utbetalingene i årsregnskapet.