Kan foreningen drive næring uten å bli et selskap?

Grensen går ved hva overskuddet brukes til, ikke ved hvor mye som omsettes

Det er en vanlig misforståelse at en forening automatisk blir næringsdrivende og mister sin ideelle status så snart den tjener penger. Det stemmer ikke. Avgjørende er hva overskuddet brukes til, ikke hvor stort omsetningstallet er. Går alt overskuddet fra bruktbutikken tilbake til Vestbyen Sanitetsforenings vedtektsfestede formål, uten at noen enkeltperson beriker seg, beholder foreningen sin ideelle karakter selv om aktiviteten i praksis ligner en helt ordinær butikkdrift. Problemet oppstår når aktiviteten begynner å ligne konkurrerende, kommersiell virksomhet i et omfang som gjør at den bør reguleres på lik linje med andre aktører i samme bransje. En liten loppemarkedsbod noen lørdager i året er noe annet enn en fast bruktbutikk med åpningstider fem dager i uken og egne ansatte. Haris merket selv hvor glidende overgangen var: butikken startet som en åpen lørdag i måneden, og ble år for år til fast drift uten at noen i styret tok en bevisst beslutning om at nå var dette blitt næring.

Registreringsplikten som følger med, uansett hvor «ideell» virksomheten føles

Driver foreningen økonomisk aktivitet av et visst omfang, plikter den å registrere seg i Foretaksregisteret, på samme måte som ethvert annet foretak som selger varer eller tjenester. Det er ikke et valg styret tar basert på hva som føles riktig, det er en registreringsplikt knyttet til selve aktiviteten. Vestbyen Sanitetsforening var registrert i Frivillighetsregisteret, men hadde aldri tenkt over at bruktbutikken i tillegg kunne utløse egne krav i Foretaksregisteret etter hvert som omsetningen vokste. Her lønner det seg å se hvordan forening, stiftelse og samvirke skiller seg fra hverandre som organisasjonsformer, fordi valget av form også styrer hvilke registre og krav som følger med. Registreringen betyr også at bruktbutikken må levere ordentlig regnskap for den næringsdrivende delen av virksomheten, skilt fra det ideelle arbeidet foreningen ellers driver, selv om begge deler foregår under samme organisasjonsnummer i utgangspunktet.

Når regnskapet og revisjonsplikten tar igjen en forening som har vokst

Regnskapsreglene bryr seg ikke om formålet er ideelt. Passerer foreningens virksomhet grensene for når revisjon kan velges bort, i dag satt til driftsinntekter på inntil 7 millioner kroner, balansesum på inntil 27 millioner kroner og gjennomsnittlig 10 årsverk, samtidig, må virksomheten ha revisor akkurat som et vanlig aksjeselskap. Vestbyen Sanitetsforening lå fortsatt godt under disse grensene, men Haris innså at et par år til med samme vekst ville endre det bildet. Mange foreninger oppdager revisjonsplikten først når regnskapsfører spør om den, og da er det for sent å planlegge overgangen rolig. Det samme gjelder for øvrig plikten til å levere ordentlig næringsoppgave for den delen av virksomheten som faktisk er næring, uavhengig av hva resten av foreningen driver med. Skatt hører ikke hjemme i denne vurderingen isolert sett, men Haris fikk likevel klar beskjed fra regnskapsfører om at spørsmålet om hvorvidt bruktbutikken er skattepliktig næringsvirksomhet, må avklares for seg, som et eget spor ved siden av registrerings- og revisjonsspørsmålene.

Hvorfor mange velger å skille aktiviteten ut i eget AS, og hva det koster

Løsningen mange foreninger til slutt lander på, er å skille den kommersielle aktiviteten ut i et eget aksjeselskap, gjerne heleid av foreningen, slik at overskuddet fortsatt kan strømme tilbake til det ideelle formålet, samtidig som ansvaret og regnskapet holdes atskilt fra foreningens øvrige drift. Å stifte et AS krever i dag minimum 30 000 kroner i innbetalt aksjekapital, pluss et eget registreringsgebyr til Brønnøysundregistrene, mens selve foreningen fortsatt kan drives videre som før ved siden av. Vestbyen Sanitetsforening endte med å sammenligne AS og enkeltpersonforetak grundig før de bestemte seg, og brukte etter hvert verktøyet for å vurdere ENK eller AS i den vurderingen, selv om det i deres tilfelle endte med et AS eid av foreningen, ikke av en enkeltperson. Fordelen styret pekte på til slutt, var at et eventuelt søksmål mot bruktbutikken ikke lenger kunne true foreningens øvrige, ideelle drift. Vestbyen Sanitetsforening beholdt samtidig full kontroll over det nye aksjeselskapet gjennom aksjonærrollen, slik at overskuddet fortsatt kunne styres tilbake til akkurat de lokale formålene medlemmene opprinnelig samlet seg om, bare gjennom en litt lengre organisatorisk vei enn før.

Kort oppsummert

• En forening beholder sin ideelle status så lenge overskuddet går til det vedtektsfestede formålet, uavhengig av omsetningens størrelse.
• Økonomisk aktivitet av et visst omfang utløser registreringsplikt i Foretaksregisteret, uavhengig av om foreningen også står i Frivillighetsregisteret.
• Revisjonsplikten inntrer når driftsinntekter over 7 millioner kroner, balansesum over 27 millioner kroner og over 10 årsverk foreligger samtidig.
• Å stifte et eget AS koster minst 30 000 kroner i aksjekapital, i tillegg til registreringsgebyret til Brønnøysundregistrene.
• Mange foreninger skiller den kommersielle aktiviteten ut i et eget, heleid aksjeselskap for å holde ansvar og regnskap atskilt.