Mobilmast på eiendommen: dette bør leieavtalen inneholde

Hvorfor avtaleteksten er det som gjelder

For en mastekontrakt finnes det ikke et sett av egne lovregler som fyller hull i teksten. Det er avtalen mellom deg og teleselskapet som avgjør hva som gjelder. Står noe ikke i kontrakten, må du bygge på alminnelig avtalerett, og da blir resultatet mer usikkert.

Avtaleloven § 36 sier at en avtale helt eller delvis kan settes til side eller endres så langt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil og brukes forsiktig, særlig mellom profesjonelle parter. Den erstatter ikke en god kontrakt.

Leier teleselskapet bare en plass på taket eller på bakken, er dette en bruksrettsavtale for utstyr. Omfatter avtalen også et rom inne i bygningen, må du vurdere om husleieloven gjelder. Den gjelder avtaler om bruksrett til husrom mot vederlag, men ikke der noe annet enn husrom er det vesentlige i avtaleforholdet (husleieloven § 1-1). Er du i et sameie eller borettslag, er det ikke den enkelte som kan inngå avtalen på fellesarealer. Den må vedtas etter reglene i sameiet eller laget.

Leie, regulering og varighet

Skriv hva som betales, når, og til hvem. En flat leie over mange år mister verdi, så avtalen bør si hvordan beløpet reguleres, for eksempel etter konsumprisindeksen, og hvem som kan kreve ny forhandling. Er leien delt i en fast del og en del for hvert nytt utstyr eller hver nye operatør på masta, må det stå hva som utløser tilleggsbetaling.

Varigheten bør være tydelig. Avtalen kan løpe i en fast periode, med rett for begge til å forlenge, eller være løpende. Skriv også om leieren kan sette inn flere antenner, dele masta med andre selskaper eller overdra avtalen til en annen. Uten slike punkter kan du ende opp med at flere bruker taket ditt enn du hadde regnet med.

Oppsigelse, mislighold og fjerning

Det er avtalen som sier når og hvordan den kan sies opp. En tidsbestemt avtale kan som hovedregel ikke sies opp før tiden er ute med mindre kontrakten gir rett til det eller det foreligger mislighold. Skriv derfor hva fristene er, om dere har ulik oppsigelsesrett, hvordan mislighold varsles, og hva som skjer hvis leien ikke betales.

Avtalen bør også si hva som skjer når den opphører. Hvem fjerner masta og utstyret, innen hvilken frist, og hvem betaler? Sett gjerne inn en sikkerhet, så du slipper å risikere at et nedlagt anlegg blir stående. Bør noe bygges om, for eksempel taket skal rehabiliteres, kan du ta inn rett til å kreve midlertidig flytting mot at leieren bærer kostnaden.

Teleselskaper kan i enkelte tilfeller søke om ekspropriasjon av bruksrett til eiendom for kommunikasjonsutstyr, etter ekomloven § 10-1. Det er et vedtak fra departementet og ikke en vanlig forhandling, og det endrer ikke at en frivillig avtale gjelder slik den er skrevet.

Adkomst, ansvar og forsikring

Teknikere må komme til masta. Avtalen bør si hvem som kommer inn, når, og hvordan du varsles. Den bør også si hvem som svarer for skade på bygningen, på leietakere i huset og på tredjepart, og at leieren holder egen forsikring. Skriv om du kan kreve å se forsikringsbeviset. Ved arbeid på taket bør det stå hvem som er ansvarlig for tettheten.

Mot ny eier: tinglysing

Selger du eiendommen, vil kjøperen spørre hva som hefter på den. Etter tinglysingsloven § 20 går en registrert rett foran rettserverv som ikke er registrert. For teleselskapet gir tinglysing trygghet, og for en kjøper er det lettere å se hva som er avtalt. Skriv i avtalen om den skal tinglyses, og hvem som betaler kostnaden.

Kort oppsummert

• Det finnes ingen egen lov om mastekontrakter, så leieavtale for mobilmast må ordne leie, varighet, oppsigelse, adkomst, ansvar og fjerning selv.
• Avtaleloven § 36 kan sette urimelige vilkår til side, men brukes forsiktig.
• Skriv hvordan leien reguleres og hvem som kan sette opp mer utstyr.
• Avtal frist og sikkerhet for fjerning av masta ved opphør.
• Tinglysing gir en ny eier og teleselskapet større trygghet.